Ny samleforskrift § 2 bokstav c
I utkastet til ny samleforskrift er « konsesjon » erstattet med « godkjenning ». Det vises i høringsnotatet til at dagens regelverk bruker « tillatelse », men at dette på nynorsk må bli « godkjenning ».
Bane NOR legger til grunn at endringen i forskriften § 2 bokstav c ikke er ment å innebære noen materiell endring av regelverket. Vi legger derfor videre til grunn at det fortsatt er Bane NOR SF, eier og forvalter av det statlige jernbanenettet i Norge, som har myndighet til å foreta eiendomsinngrep til det statlige jernbanenettet etter denne bestemmelsen.
Bane NOR legger til grunn at endringen i forskriften § 2 bokstav c ikke er ment å innebære noen materiell endring av regelverket. Vi legger derfor videre til grunn at det fortsatt er Bane NOR SF, eier og forvalter av det statlige jernbanenettet i Norge, som har myndighet til å foreta eiendomsinngrep til det statlige jernbanenettet etter denne bestemmelsen.
Ny samleforskrift § 3
I ny samleforskrift § 3 første ledd er det foreslått at myndigheten til å gi tillatelse etter orl. § 4 første ledd skal legges til Statsforvalteren. I dag er denne lagt til lensmannen/politimesteren.
I høringsnotatet vises det til forarbeidene til orl., Ot.prp. nr. 43 (1957) s. 24, hvor det framgår at departementet anså det tungvint, upraktisk og unødvendig om kompetansen til å gi tillatelse til forundersøkelser skulle ligge hos det organet som gir samtykke til eller vedtar eiendomsinngrepet, og at departementet mente myndigheten heller burde legges til en lokal myndighet. Dette var bakgrunnen for at myndigheten ble lagt til lensmannen/politimesteren.
Ved planlegging av små og store jernbaneinfrastrukturprosjekter må Bane NOR gjennomføre en rekke forundersøkelser. Forundersøkelser er en nødvendig del av planleggingen av nye samferdselstiltak. Krav til kunnskap om grunnen til et påtenkt ekspropriasjonsinngrep øker, spesielt innenfor hydrologi, grunnforhold/kvikkleire og miljø. Klimaet er i endring og krav til kunnskap i tidlig fase er i dag vesentlig større og skjerpet enn på 1950-tallet.
Forundersøkelsene gjennomføres på privat grunn. Selv om de aller fleste sakene løses i minnelighet og Bane NOR får tiltrede gjennom tillatelse/avtale, ser vi at Bane NOR i økende grad møter motstand fra grunneiere ved gjennomføring av forundersøkelser. Dette har nok sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen, men også den økende mengden av forundersøkelser. Det blir i disse tilfellene behov for å gjennomføre forundersøkelsene ved tvang etter orl. § 4.
Kompetansen og kunnskapen knyttet opp mot jernbane ligger hos Jernbanedirektoratet. I den forbindelse ser Bane NOR at det i dag er mer hensiktsmessig at kompetansen til å gi tillatelse til forundersøkelser legges hos det organet som gir samtykke til selve eiendomsinngrepet, og ikke en generell myndighet som Statsforvalteren. Vi mener derfor det er mest riktig at myndigheten til å gi tillatelse til forundersøkelser etter orl. § 4 første ledd, for jernbaneformål, legges til samme instans som etter samleforskriftsutkastet § 1 bokstav h har delegert myndighet til å gi samtykke til ekspropriasjon for å utvide og drifte eksisterende og å etablere vedtatt statlige jernbaner; Jernbanedirektoratet.
Videre mener vi at kompetansen og kunnskapen som i dag ligger hos Jernbanedirektoratet, vil bidra til å sikre en effektiv prosess samtidig som grunneiernes rettssikkerhet blir ivaretatt. Jernbanedirektoratet vil også bli involvert tidligere i saksforløpet, og vil på den måten få bredere kompetanse og kunnskap rundt det faktiske grunnlaget for eventuelle ekspropriasjonssaker når det skal godtgjøres at vilkårene etter orl. § 2 er oppfylt. Generelt kan det sies at det å gi tillatelse etter orl. § 4 er mindre inngripende i den private eiendomsretten, enn å gi samtykke til ekspropriasjon. Dette bør tale for å delegere myndigheten etter orl. § 4 til samme instans som kan gi samtykke til ekspropriasjon.
Forundersøkelser i forbindelse med planarbeidet er en nødvendig del av jernbaneplanleggingen og endelig valg av jernbanetraseer. Ved å legge myndigheten til å gi tillatelse etter orl. § 4 til Jernbanedirektoratet (den som innehar kompetanse og kunnskap om jernbane), vil det endelig legges til rette for mer effektive planprosesser. I dag opplever vi at prosessen knyttet til innhenting av tillatelse etter orl. § 4 tar lang tid, og i ytterste konsekvens forlenger og utsetter nødvendige planprosesser. Forlengede og utsatte planprosesser vil igjen påvirke den faktiske fremdriften til tiltakene.
En ordning hvor myndigheten etter orl. § 4 delegeres til samme instans som kan gi samtykke til ekspropriasjon vil også følge dagens ordning for andre større samferdselstiltak, slik som for vegtiltak. I dag er det slik at myndigheten til å gi tillatelse etter orl. § 4 til vegformål, er delegert til vegstyresmakta som har myndighet til å fatte vedtak om ekspropriasjon etter veglova § 50, jf. kgl.res. av 15. desember 1972.
I høringsnotatet vises det til forarbeidene til orl., Ot.prp. nr. 43 (1957) s. 24, hvor det framgår at departementet anså det tungvint, upraktisk og unødvendig om kompetansen til å gi tillatelse til forundersøkelser skulle ligge hos det organet som gir samtykke til eller vedtar eiendomsinngrepet, og at departementet mente myndigheten heller burde legges til en lokal myndighet. Dette var bakgrunnen for at myndigheten ble lagt til lensmannen/politimesteren.
Ved planlegging av små og store jernbaneinfrastrukturprosjekter må Bane NOR gjennomføre en rekke forundersøkelser. Forundersøkelser er en nødvendig del av planleggingen av nye samferdselstiltak. Krav til kunnskap om grunnen til et påtenkt ekspropriasjonsinngrep øker, spesielt innenfor hydrologi, grunnforhold/kvikkleire og miljø. Klimaet er i endring og krav til kunnskap i tidlig fase er i dag vesentlig større og skjerpet enn på 1950-tallet.
Forundersøkelsene gjennomføres på privat grunn. Selv om de aller fleste sakene løses i minnelighet og Bane NOR får tiltrede gjennom tillatelse/avtale, ser vi at Bane NOR i økende grad møter motstand fra grunneiere ved gjennomføring av forundersøkelser. Dette har nok sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen, men også den økende mengden av forundersøkelser. Det blir i disse tilfellene behov for å gjennomføre forundersøkelsene ved tvang etter orl. § 4.
Kompetansen og kunnskapen knyttet opp mot jernbane ligger hos Jernbanedirektoratet. I den forbindelse ser Bane NOR at det i dag er mer hensiktsmessig at kompetansen til å gi tillatelse til forundersøkelser legges hos det organet som gir samtykke til selve eiendomsinngrepet, og ikke en generell myndighet som Statsforvalteren. Vi mener derfor det er mest riktig at myndigheten til å gi tillatelse til forundersøkelser etter orl. § 4 første ledd, for jernbaneformål, legges til samme instans som etter samleforskriftsutkastet § 1 bokstav h har delegert myndighet til å gi samtykke til ekspropriasjon for å utvide og drifte eksisterende og å etablere vedtatt statlige jernbaner; Jernbanedirektoratet.
Videre mener vi at kompetansen og kunnskapen som i dag ligger hos Jernbanedirektoratet, vil bidra til å sikre en effektiv prosess samtidig som grunneiernes rettssikkerhet blir ivaretatt. Jernbanedirektoratet vil også bli involvert tidligere i saksforløpet, og vil på den måten få bredere kompetanse og kunnskap rundt det faktiske grunnlaget for eventuelle ekspropriasjonssaker når det skal godtgjøres at vilkårene etter orl. § 2 er oppfylt. Generelt kan det sies at det å gi tillatelse etter orl. § 4 er mindre inngripende i den private eiendomsretten, enn å gi samtykke til ekspropriasjon. Dette bør tale for å delegere myndigheten etter orl. § 4 til samme instans som kan gi samtykke til ekspropriasjon.
Forundersøkelser i forbindelse med planarbeidet er en nødvendig del av jernbaneplanleggingen og endelig valg av jernbanetraseer. Ved å legge myndigheten til å gi tillatelse etter orl. § 4 til Jernbanedirektoratet (den som innehar kompetanse og kunnskap om jernbane), vil det endelig legges til rette for mer effektive planprosesser. I dag opplever vi at prosessen knyttet til innhenting av tillatelse etter orl. § 4 tar lang tid, og i ytterste konsekvens forlenger og utsetter nødvendige planprosesser. Forlengede og utsatte planprosesser vil igjen påvirke den faktiske fremdriften til tiltakene.
En ordning hvor myndigheten etter orl. § 4 delegeres til samme instans som kan gi samtykke til ekspropriasjon vil også følge dagens ordning for andre større samferdselstiltak, slik som for vegtiltak. I dag er det slik at myndigheten til å gi tillatelse etter orl. § 4 til vegformål, er delegert til vegstyresmakta som har myndighet til å fatte vedtak om ekspropriasjon etter veglova § 50, jf. kgl.res. av 15. desember 1972.
Ny samleforskrift § 4
I samleforskriftsutkastet § 4 gis det regler om det offentliges plikt til å bidra til den forberedende saksforberedelsen når det er staten mv. som er ekspropriant.
I høringsnotatet framgår det at:
«Det synes hensiktsmessig at slike sakkyndige uttalelser mv. i størst mulig grad innhentes på forhånd, og det antas at en slik plikt til forberedende saksbehandling kan pålegges generelt overfor det offentlige. Det foreslås derfor å videreføre det generelle utgangspunktet, men at det er tilstrekkelig å rette plikten til det offentlige» .
Vi vil i den forbindelse gjøre oppmerksom på at Bane NOR SF, som statsforetak, i utgangspunktet faller utenfor den valgte definisjonen « statleg organ » i samleforskriften. Dette kan også gjelde flere virksomheter, som er organisert som statlige selskaper.
Til orientering er praksis i dag allikevel slik at Bane NOR står for de forberedende saksforberedelser, og sørger for at saken er best mulig opplyst før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes Jernbanedirektoratet, jf. orl. § 12.
I høringsnotatet framgår det at:
«Det synes hensiktsmessig at slike sakkyndige uttalelser mv. i størst mulig grad innhentes på forhånd, og det antas at en slik plikt til forberedende saksbehandling kan pålegges generelt overfor det offentlige. Det foreslås derfor å videreføre det generelle utgangspunktet, men at det er tilstrekkelig å rette plikten til det offentlige» .
Vi vil i den forbindelse gjøre oppmerksom på at Bane NOR SF, som statsforetak, i utgangspunktet faller utenfor den valgte definisjonen « statleg organ » i samleforskriften. Dette kan også gjelde flere virksomheter, som er organisert som statlige selskaper.
Til orientering er praksis i dag allikevel slik at Bane NOR står for de forberedende saksforberedelser, og sørger for at saken er best mulig opplyst før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes Jernbanedirektoratet, jf. orl. § 12.