Buskerud fylkeskommune

Printing av manntallseksemplarer er ressurskrevende for kommunene, og bør begrenses av miljøhensyn. Buskerud fylkeskommune støtter derfor at partier og grupper som stiller liste ved valget skal kunne få manntallseksemplarer i elektronisk format, ikke bare på papir. Dette fremgår ikke tydelig av forskriften, men kun i departementets merknader. Siden dette er endring fra tidligere, mener fylkeskommunen at det bør fremgå tydelig av selve forskriften at eksemplarer av manntall kan leveres ut i elektronisk format.

Buskerud fylkeskommune støtter presisering i forskriften om at partier og grupper som får utlevert manntallseksemplarer eller oppgaver over grupper av velgere, er behandlingsansvarlig etter personvernregelverket.

Ny valgforskrift gir nærmere bestemmelser om manntallsføring av personer som har sperret adresse i folkeregisteret. Dette er en forskriftsfesting av tidligere etablert praksis. Buskerud fylkeskommune støtter at det forskriftsfestes hvem som har ansvar for forsendelsen og hva listen skal inneholde av opplysninger i tillegg at listene bør sendes til den som er registrert som valgansvarlig i kommunen.

I bestemmelsen forskriftsfestes det at den digitale løsningen for underskrifter som Valgdirektoratet stiller til rådighet skal benyttes ved elektronisk innleverte listeforslag.

Buskerud fylkeskommune viser til brev sendt til departementet fra Viken fylkeskommune 20. juni 2023, og som departementet viser til i høringsnotatet under punkt 4.4.3. Departementet har forsøkt å hensynta innspillet fra Viken i forskriften, men Buskerud fylkeskommune mener at forskriften fremdeles ikke ivaretar utfordringen med signatur fra tillitsvalgte på lister fra uregistrerte partier/grupper, og andre lister som stilles etter valgloven § 5-4 (2). Forskriften fremmer en presisering av at de tillitsvalgte skal signere først på listeforslaget, og på papir (forskriftsforslaget § 2-3). Buskerud fylkeskommune mener at det vil være mer hensiktsmessig, og lettere for partiene/gruppene å oppfylle, dersom de selv kan velge om tillitsvalgte signerer elektronisk eller på papir, og at formularet for signatur ikke trenger å være samme formular som øvrige signaturer.

Buskerud fylkeskommune vil i tillegg bemerke at ved innlevering av listeforslag i den godkjente digitale løsningen bør det være veiledende tekst som opplyser om at listeforslaget må inneholde minst en kandidat og en underskrift for å kunne anses som et listeforslag. I tillegg må det inneholde kontaktopplysninger til minimum en tillitsvalgt for listeforslaget.

Departementet poengterer i forskriften at dersom signaturer samles på papir, så skal skjema som Valgdirektoratet stiller til rådighet brukes (ny forskrift, § 2-2 (2)). Buskerud fylkeskommune mener at det er bra at Valgdirektoratet utarbeider et skjema som oppfyller kravene i lov og forskrift, slik at dette er standardisert. Dette gjør det lettere både for kommunene, fylkeskommunene og partiene/gruppene som samler signaturer. Buskerud fylkeskommune ønsker likevel å understreke at noen grupper/partier allerede har startet arbeidet med å samle inn underskrifter til stortingsvalget 2025. Bruk av et spesielt skjema er heller ikke opplyst i valgloven, som partiene/gruppene per dags dato forholder seg til, samt at antallet underskrifter som kreves er betraktelig økt. Offisielt skjema er enda ikke utarbeidet av Valgdirektoratet og forskriften trer i kraft seint i mellomvalgåret. Det må derfor kunne åpnes for en overgangsløsning til valget i 2025 som ivaretar bruk av andre skjematyper som oppfyller krav i lov og forskrift.

Fylkeskommunen har ingen merknader til dette kapittelet.

I ny valgforskrift foreslås det et tydeligere skille i regelverket mellom informasjonen som gis til velgerne og den informasjonen som kommunen trenger for å sende og motta forhåndsstemmer til og fra andre kommuner. Ordet «valgkort» er tatt ut av ny valglov. Buskerud fylkeskommune støtter denne endringen.

Gjennom bestemmelsen i forskriften sikres det at alle velgere skal få informasjon om stemmeretten, men de slipper å forholde seg til valgkortet. Det eneste velgerne da skal huske å ta med til valglokalet er legitimasjon.

Departementet foreslår å forskriftsfeste krav til universell utforming av valglokaler og valgutstyr. Valgloven § 6-7 første ledd pålegger valgstyret å sørge for at valglokalene er universelt utformet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 17.

I forslag til ny forskrift konkretiseres hvilke bygningsmessige kvaliteter et lokale må ha for å kunne benyttes som et valglokale. Det stilles samme kravsnivå til universell utforming som fremgår av forskrift 19. juni 2017 nr. 840 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK 17). Formålet er å gjøre det enklere for kommunene å følge krav til universell utforming.

Buskerud fylkeskommune støtter forskriftsfesting av regler som bidrar til at flest mulig velgere uavhengig av funksjonsevne kan komme seg inn og ut av valglokalet og valgavlukket, velge stemmeseddel og stemme på egenhånd. Likevel stilles det spørsmål til om alle krav som legges frem i forskriften er hensiktsmessige, og om bestemmelsen i forskriften, slik den nå foreligger, vil bidra til å klargjøre for valgstyrene hvilke valglokaler som kan benyttes. Med endringene departementet foreslår i ny forskrift er det uklart hvilket detaljnivå valgstyret skal forholde seg til før det fattes vedtak om hvilke valglokaler som skal benyttes.

Forskriften viser til likestillings- og diskrimineringsloven §17 og en rekke ulike paragrafer i Byggteknisk forskrift. For å forstå kravene i Byggteknisk forskrift må man i tillegg ha kjennskap til forskriftens veileder. Det blir omfattende for valgansvarlige i kommunene å måtte forholde seg til alle disse kildene for å kunne vurdere om et valglokale kan benyttes eller ikke.

Buskerud fylkeskommune viser også til Veileder for tilgjengelighet ved valg som ble laget av Valgdirektoratet i 2021. Veilederen fokuserte blant annet på at valglokalene ikke skal ha hindringer for å komme seg inn, at det er parkering i nærhet til valglokale for forflytningshemmede og gode lysforhold inne i lokalene og i avlukkene. Departementet konkretiserer nå krav til valglokaler som tidligere var nevnt i veilederen, ved å velge ut relevante deler av Byggteknisk forskrift. Det settes også opp en del nye krav, for eksempel bredde på korridorer som fører frem til selve valglokalet. I forslaget til ny forskrift utelates likevel punkt i veilederen, som fylkeskommunen mener er viktige, slik som nærhet til parkeringsplasser for forflytningshemmede, nærhet til kollektivtrafikk og sitte/ hvilemuligheter i valglokalet.

For at det skal være mulig for alle stemmemottakere å få stemplet stemmeseddel og selv legge den i urnen, er det viktig at bordet der stemmeseddelen stemples og urnen står har riktig plassering. Buskerud fylkeskommune støtter at det forskriftsfestes et krav om at valgurnen plasseres med en betjeningshøyde som tilsvarer kravet i Byggteknisk forskrift på mellom 0,8 og 1,2 meter over gulvet, jfr. valgforskriften § 6-2 (3).

Forskriftsbestemmelsen er ny og fastsetter krav til kunngjøring etter valgloven § 6-7 andre ledd andre punktum. Valgstyret vil oppfylle sin kunngjøringsplikt ved å melde opplysninger om hvilke valglokaler velgerne ikke kan ta seg inn i uten hjelp til Valgdirektoratet.

Buskerud fylkeskommune mener at det ikke fremgår klart hvilke opplysninger om valglokalenes tilgjengelighet og universell utforming kommunene fremover skal kunngjøre/ informere velgerne om. Departementet forskriftsfester kun at kommunene må publisere hvilke valglokaler velgerne ikke kan ta seg inn i uten hjelp. Kommunene har, slik dette forstås, dermed ingen plikt til å publisere om resten av kravene i § 6-2 er oppfylt.

I § 6-4 er kun hovedregelen beskrevet. I merknaden står det at det ikke er et vilkår for å godkjenne stemmegivningen at beredskapskonvolutten er utformet i tråd med denne bestemmelsen. Det er mulig å benytte andre konvolutter, om man for eksempel går tom for beredskapskonvolutter. Buskerud fylkeskommune mener at dette kunne vært tydeliggjort i forskriften.

Siden ordet «valgkort» er fjernet fra lov og forskrift, er det viktig å forskriftsfeste hvilken informasjon som skal legges ved når forhåndsstemmer tas imot i konvolutt.

De fleste stemmene som mottas i konvolutt er stemmer som kommunen skal sende til andre kommuner, eller mottar fra andre kommuner. Arbeidet med å registrere og behandle stemmene som mottas fra andre kommuner er tidkrevende. Det er viktig at informasjon som identifiserer velger er synlig i omslagskonvoluttens vindu, slik at ikke konvolutten må åpnes ved prøving. Ufullstendig informasjon fører til at velger ikke kan identifiseres, og stemmegivningen forkastes.

Buskerud fylkeskommune støtter at krav til informasjon om velgers identitet som legges i omslagskonvolutt forskriftsfestes, og mener at kravene som foreslås er hensiktsmessige. Forslaget innebærer at det blir enklere å identifisere velgerne, samt at det blir enklere for stemmemottakere å fylle ut formularet.

Buskerud fylkeskommune støtter foreslåtte endringer i at skjema som skrives ut fra EVA skal inneholde en elektronisk lesbar identifikator. Dette forenkler arbeidet med å søke opp velger i manntallet.

Buskerud fylkeskommune støtter presisering av krav til legitimasjon som skal fremvises etter valgloven § 6-11.

I ny forskrift foreslår departementet en endring av prosedyren for stemming utenfor valglokalet. Det skal benyttes stemmeseddelsett i konvolutt i slike tilfeller. Buskerud fylkeskommune mener det er hensiktsmessig at det presiseres at stemmeseddelsettene skal utleveres slik.

Buskerud fylkeskommune støtter presisering av at det i stemmeseddelsett også skal være en blank stemmeseddel.

I bestemmelsens 2. ledd fastslås det at velgeren skal gi konvolutten med de ubrukte stemmesedlene tilbake til stemmemottaker. Buskerud fylkeskommune mener at i de tilfeller stemmeseddelsett blir benyttet må velger få bestemme om konvolutten med de resterende sedlene skal gis til stemmemottaker eller om velger selv skal beholde disse. Om velger pålegges å gi fra seg konvolutten kan det medføre en svekket tillit til at valget er hemmelig, selv om forskriften også presiserer at stemmemottaker skal sørge for å kassere de ubrukte sedlene på en betryggende måte. Spesielt i små kommuner der velgerne med stor sannsynlighet kjenner stemmemottaker kan det være vanskelig å skulle gi fra seg resten av stemmesedlene. Det bør derfor være opp til velgeren om resten av stemmeseddelsettet skal beholdes eller ikke.

Buskerud fylkeskommune har også merknader til prosedyre for ambulerende stemming. Iht. forslag til § 7-3 skal velger få utlevert en konvolutt med stemmesedler, og resterende sedler i konvolutten skal leveres tilbake til stemmemottaker ved forhåndsstemming på institusjoner mm. Tilsvarende som for § 6-8 mener Buskerud fylkeskommune at i de tilfeller stemmeseddelsett blir benyttet må velger få bestemme om konvolutten med de resterende sedlene skal gis til stemmemottaker eller om velger selv skal beholde disse.

Flere større kommuner, setter også opp stemmeavlukker på de største institusjonene, slik at velgerne kan velge sin stemmeseddel inne i avlukket. Stemmesedlene står da inne i avlukkene, slik det gjøres i de ordinære valglokalene. Slik forslag til § 7-3 nå må forstås, vil det ikke være anledning til dette.

Buskerud fylkeskommune har ingen merknader til dette kapittelet.

Buskerud fylkeskommune støtter at krav til skriftlige rutiner for forsegling, oppbevaring og transport av valgmateriell blir forskriftsfestet.

Buskerud fylkeskommune støtter at krav til skriftlige rutiner for tømming av valgurner blir forskriftsfestet.

Buskerud fylkeskommune støtter krav til forsegling i forskriften.

Buskerud fylkeskommune mener at formuleringene i denne bestemmelsen ikke er i tråd med tidligere praksis. Til punkt 1: Det er valgstyret i kommunen som utarbeider oversikt over hvilket materiell de skal få levert fra valglokalet. Til punkt 2: Det er distriktvalgstyret og fylkesvalgstyret som utarbeider oversikt over hva valgstyret i kommunen skal levere til fylkeskommunen.

Buskerud fylkeskommune har ingen merknader til dette kapittelet.

Departementet foreslår at stemmesedler som registreres som tvilsomme stemmesedler i den første tellingen, men som senere godkjennes, tas ut av tellingen fra det enkelte valglokale og telles sammen med stemmegivninger avgitt i konvolutt. Dette gjelder både forhåndsstemmer og valgtingstemmer.

Departementet har i selve høringsnotatet beskrevet håndteringen av tvilsomme stemmer iht. ny bestemmelse i valglovens § 10-7. Dette er en endring i prosedyre for opptelling av disse stemmene. Selve behandlingen bør da forskriftsfestes, slik at det blir tydeligere for kommunene hvordan de skal forholde seg til disse stemmene.

Når tvilsomme stemmesedler skal telles sammen med stemmesedler fra stemmegivninger i konvolutt vil det føre til et avvik mellom godkjente manntallskryss og godkjente stemmesedler i denne opptellingen. Buskerud fylkeskommune mener at det er uheldig å skille ut stemmesedler fra den opptellingen stemmegivningen tilhører og flytte dem til en annen opptelling. Dette vil svekke valgstyrets kontroll i valgoppgjøret, kan føre til flere manuelle feil, gi en mer uoversiktlig valgprotokoll og gjøre det vanskeligere å etterprøve valget.

Ved endelig telling ses resultatet opp mot antall godkjente stemmegivninger. Godkjente tvilsomme stemmesedler reduserer som regel avviket mellom antall stemmegivninger og antall godkjente stemmesedler. Dette bør fremgå av protokollen i opptellingen fra stemmestedet. En forskriftsendring der tvilsomme stemmesedler skal telles i en annen opptellingskategori vil føre til at avvikene i tellingen i valglokalet ikke vil vise det reelle avviket mellom stemmegivninger og godkjente stemmesedler. For å få et mest mulig korrekt bilde av valggjennomføringen bør alle godkjente stemmesedler være med i tellingen på stemmestedet.

En velgers stemmegivning og stemmeseddel bør følge hverandre i opptellingen. Buskerud fylkeskommune mener at godkjente tvilsomme stemmesedler fortsatt bør telles i opptellingskategorien der stemmegivningen er registrert.

Buskerud fylkeskommune har ingen merknader til dette kapittelet.

Videre ønsker Buskerud fylkeskommune å fremme noen innspill til valgloven som ikke er presisert i ny valgforskrift, og som fylkeskommunen mener at departementet bør vurdere å ta med i forskriften:

I § 5-10 (3) i den nye valgloven er det beskrevet at valgmyndighetene skal gi listeforslagets tillitsvalgte en frist på syv dager til å rette listeforslaget. Buskerud fylkeskommune mener at lovens formulering kan medføre ulik praksis i kommuner og fylkeskommuner; noen kan tolke dette som 7 dager etter at fristen for levere inn listeforslag har utløpt, mens intensjonen i loven er at det skal være 7 dager etter kommunenes og fylkeskommunenes kontroll av listeforslaget. Buskerud fylkeskommune ønsker derfor at det presiseres i forskriften at fristen på 7 dager gjelder etter at fylkeskommunen eller kommunen har foretatt sin kontroll og gitt tilbakemelding til listens tillitsvalgte.

I § 10-5 i den nye valgloven, punkt 4, står det at opptellingen skal være offentlig. I proposisjonen skriver departementet at valgstyret/fylkesvalgstyret skal kunne sette krav til hvor mange som kan være til stede som observatører. Buskerud fylkeskommune mener at valgstyrets/fylkesvalgstyrets/distriktsvalgstyrets rett til å fastsette antall bør forskriftsfestes.