Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst

Bufetat, region øst viser til mottatt høringsnotat om bruk av elektronisk kontroll og digitale kontroll tiltak i kriminalomsorgen. Bufetat vil ikke gi innspill til alle forslagene i høringsnotatet, men til det forslaget som omhandler soning med elektronisk kontroll i institusjon, da det er dette forslaget som vil berøre våre tjenester.

Bufetat, region øst viser til departementets forslag om en utvidelse av adgangen til soning med elektronisk kontroll i institusjon, der barnevernsinstitusjoner er særskilt trukket frem. Bufetat, region øst er i utgangspunktet positive til at unge som har opphold på barnevernsinstitusjon skal kunne ha mulighet til å sone med elektronisk kontroll, på lik linje som andre unge domfelte. Vi er enige i at dette kan bidra til å forhindre tilbakefall til kriminalitet og bidra til rehabilitering til samfunnet.

Det er samtidig noen særlige utfordringer både ved deler av forslaget samt den praktiske gjennomføringen. I tillegg ønsker vi å innledningsvis å rette oppmerksomheten mot den overordnede ansvarsfordelingen og mandat til henholdsvis barnevernet og kriminalomsorgen. Barnevernet sitt mandat er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, jf. Barnevernloven § 1-1. Straffegjennomføring har et annet mandat, der både straff og samfunnsvern er selvstendige momenter, sammen med rehabiliteringsperspektivet. Bufetat, region øst mener det er viktig at disse forskjellene i mandat og ansvar opprettholdes og tydeliggjøres, og det er viktig at ikke barnevernet får et ansvar for straff og samfunnsvern, da dette vil stride mot formålet med, og bestemmelsene i, barnevernsloven.

Det fremgår av høringsnotatet at departementet vurderer at begrensningene i dagens forskrift går for langt og at terskelen for å innvilge gjennomføring av straff med elektronisk kontroll ikke bør være høyere i institusjon enn i andre tilfeller. Det fremgår videre av høringsnotatet at det forutsetter at straffegjennomføringen kan skje i tråd med formålet med institusjonsoppholdet, og innenfor rammene av institusjonens faglige innretning. Kriminalomsorgen skal kontrollere straffegjennomføringen, og dette skal ikke ha innvirkning på adgangen til institusjonsopphold eller hvilke kontroll- eller tvangshjemler institusjonen har.

Bufetat, region øst ser positivt på at det fremgår tydelig av forslaget at en eventuell straffegjennomføring med elektronisk kontroll ikke vil ha innvirkning på rammene for institusjonsoppholdet, verken når det gjelder selve adgangen til et institusjonsopphold, eller innholdet i institusjonsoppholdet. På tross av at dette fremgår tydelig, ser vi at det kan oppstå noen utfordringer ved den praktiske gjennomføringen, som vi mener det er viktig at vurderes og tydeliggjøres før forslaget eventuelt trer i kraft.

Selv om det fremgår at det er kriminalomsorgen som skal følge opp straffegjennomføringen, oppstår det noen praktiske spørsmål om hva dette innebærer, og hvordan dette i praksis skal håndteres. Ett av spørsmålene omhandler rømming. Institusjonene opplever fra tid til annen at ungdom rømmer fra institusjonen, og har rutiner for hvordan dette skal håndteres. Når dette også innebærer et brudd på vilkårene for straffegjennomføringen oppstår spørsmålet om hvem som har ansvar for å gjøre hva, om institusjonen har varslingsplikt overfor kriminalomsorgen, hvilke konsekvenser dette vil får for ungdommens videre institusjonsopphold, osv.

Bufetat, region øst er enige i at det er en viktig forutsetning at ungdommen har et egnet dagtilbud for at rehabiliteringsmålet skal kunne oppnås. Samtidig er det noen spørsmål som reiser seg når en ungdom både har opphold ved en barnevernsinstitusjon og samtidig gjennomfører soning med elektronisk kontroll.

Flere av ungdommene som bor på institusjon har utfordringer med å følge opp ordinær skolegang, og mottar i stedet hjemmeundervisning på institusjonen. Andre mottar andre dagaktiviteter som alternativ til skole, i en mellomfase. Hva slags dagtilbud ungdommen skal motta besluttes i et samarbeid mellom ungdommen selv, foreldre, barneverntjenesten og institusjonen. Dersom en ungdom også gjennomfører soning med elektronisk kontroll, hvem er det da som kan beslutte innholdet i sysselsettingen? Bufetat, region øst mener det må være klart hvem som har myndighet til å beslutte dette, og om hvorvidt dette kan besluttes i et samarbeid, også for disse ungdommene. Det samme gjelder hvilke begrensninger som kan settes og av hvem, samt hvilken fleksibilitet institusjonen kan ha i gjennomføring av dagtilbudet.

Videre reises det et spørsmål om taushetsplikt overfor dagtilbudet, det være seg skole eller jobb. Bufetat, region øst har spørsmål knyttet til hvordan man skal klare å ivareta både et forsvarlig dagtilbud for ungdommen og taushetsplikten. Selv ved ordinære institusjonsplasseringer er det ofte synlige tiltak rundt ungdommene, og for disse ungdommene vil tiltakene være enda mer synlige. Det reiser spørsmål om hvem som skal få informasjon om hva, og hvordan. Videre er det behov for en klargjøring av hvilken informasjon institusjonene kan og skal dele med eksempelvis skolen ungdommen går på, og hva som ivaretas av kriminalomsorgen, og hvilken innvirkning det vil ha for institusjonens mulighet til å utveksle informasjon.

Bufetat, region øst har forståelse for hensynene bak forslaget om å utvide kretsen av personer som må samtykke for at en domfelt skal kunne gjennomføre soning med elektronisk kontroll i barnevernsinstitusjon. Samtidig utgjør det noen utfordringer knyttet til å ivareta personvernet til ungdommen som soner og dennes rett til at taushetsplikten ivaretas. De færreste ungdommer som bor på institusjon er over 18 år, noe som innebærer at det er deres verger som må samtykke på vegne av medbeboeren. I tillegg skal også ungdommene som bor på institusjonen få informasjon og si sin mening før det kan besluttes at en ungdom skal sone på den gitte institusjonen. Bufetat, region øst vurderer det som utfordrende å skulle innhente samtykke fra også eventuelle andre beboere og deres verger, og mener det er tilstrekkelig at institusjonen samtykker og vurderer hvorvidt det er forsvarlig å ha den aktuelle ungdommen boende sammen med eventuelle andre ungdommer.

Dette er særlig begrunnet i ivaretakelsen av hensynet til ungdommen som soner. I en institusjonssetting, vil man bo med andre ungdommer man ikke kjenner fra før, og det er ingen garantier for at ikke medbeboerne kan eller vil spre informasjon om den domfelte videre til andre. I tillegg kan det flytte ungdommer ut og inn av institusjonen i perioden den domfelte soner, noe som innebærer at det vil kunne bli en relativt stor personkrets som skal få informasjon om, og måtte samtykke til at den aktuelle ungdommen bor der.

Det fremgår videre av forslaget at medbeboere når som helst kan trekke samtykket. Dette reiser og noen utfordringer i en institusjonssetting. Vi er bekymret for hvilken innvirkning dette kan ha for den aktuelle ungdommen. Særlig i en behandlingsinstitusjon (plasseringer i henhold til barnevernloven § 6-1 og § 6-2) er de andre ungdommene plassert mer eller mindre frivillig, og med utgangspunkt i egen problematferd. Vi er bekymret for at samtykke som forutsetning potensielt kan benyttes mellom ungdommene, eksempelvis ved at andre beboere truer den domfelte med å trekke samtykke for å få den domfelte til å utføre handlinger vedkommende i utgangspunktet ikke ønsker. Eller dersom to beboere blir uvenner, og bruker trekking av samtykke som et middel i en konflikt. Det er et mål å forhindre utilsiktede flyttinger i institusjon, og vi er bekymret for at samtykke fra de andre beboerene eller deres verger kan vanskeliggjøre dette.

Videre har vi noen spørsmål knyttet til hvordan taushetsplikten skal ivaretas i forbindelse med samtykkeinnhentingen. Hvilken informasjon skal gis ut da, og hvordan sikrer man at informasjon ikke blir spredd mer enn nødvendig.

Dersom forslaget opprettholdes, vil det i praksis være mest aktuelt med enetiltak i barnevernsinstitusjon for ungdom som skal sone med fotlenke, og at det må opprettes flere institusjonsavdelinger som kan ivareta dette. Det er da en fare for at det kan bli en ansvarsforskyvning mellom barnevern og justis, og at noen barneverninstitusjoner utilsiktet kan bære preg av å være en form for «fengsel-light».

Bufetat, region øst er til dels enige i formålet bak forslaget, og er enige i at det at et barn skal sone med fotlenke ikke i seg selv bør være et eksklusjonskriterium fra opphold på barnevernsinstitusjon. Det vil være særlig viktig hvilket øvrig innhold institusjonsoppholdet har, der det arbeides spesifikt med å få ungdom ut av kriminalitet, og der det arbeides multisystemisk ved flere aspekter av ungdommens liv. Det er samtidig viktig at ansvarsdelingen og formålet er tydelig, slik at ikke barnevernet også får ansvar for samfunnsvernet. Barnevernets ansvar og mandat er å hjelpe barnet som mottar tiltak, og beskytte barnet fra å utføre handlinger som kan skade barnet selv.

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.