Dato: 29.08.2024 Svartype: Med merknad KRUS' svar på høring - Forslag om endringer i straffegjennomføringsloven og forskrift om straffegjennomføring m.v. (bruk av elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak i kriminalomsorgen) Vi viser til høringsbrev datert 08.05.2024 om forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og forskrift om straffegjennomføring angående bruk av elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak. Generelt KRUS støtter forslaget om å utvide bruken av elektronisk kontroll, både ved å forlenge varigheten, justere begrensningene knyttet til lovbruddskategori, samt øke bruken av digitale kontrolltiltak ved straffegjennomføring i samfunnet, ved utganger og under prøveløslatelse fra fengsel og forvaring. Vi anser det som hensiktsmessig å tydeliggjøre skillet mellom helgjennomføring og delgjennomføring (sluttgjennomføring) for å unngå misforståelser om kriteriene og målgruppene for de to gjennomføringsformene. Vi ser fordeler ved å innføre begrepet «sluttgjennomføring» når siste del av straffen gjennomføres med elektronisk kontroll, som en beskrivelse av avslutningen på straffegjennomføringen. Samtidig bør det vurderes om begrepet «delgjennomføring» bør videreføres, da det er et veletablert begrep som allerede brukes både i forskrift om straffegjennomføring og i retningslinjene til straffegjennomføringsloven. I praksis benyttes begrepene "helgjennomføring" og "delgjennomføring" også i forbindelse med institusjonsopphold etter straffegjennomføringsloven § 12, selv om disse ikke er eksplisitt nevnt i regelverket. Når domfelte overføres fra elektronisk kontroll til straffegjennomføring i egen bolig uten elektronisk kontroll etter straffegjennomføringsloven § 16, vil heller ikke elektronisk kontroll utgjøre avslutning av straffegjennomføringen. Til § 6 andre ledd andre punktum Vi antar at det er en trykkfeil i denne bestemmelsen. Adgangen til å overføre personer som var dømt til tvungent psykisk helsevern til en anstalt under kriminalomsorgen ble opphevet i 2020. [1] Av den grunn må «idømt en strafferettslig særreaksjon» slettes fra lovteksten. Dette ble slettet fra straffegjennomføringsloven i 2023, [2] og må ikke tas inn igjen. Til § 7 bokstav i Ved revisjonen bør en feil henvisning i lovteksten rettes opp. Det står i dag en henvisning til § 20 annet ledd. Riktig henvisning er § 20 tredje ledd. Til § 7b Også i denne bestemmelsen må henvisningen korrigeres, slik at den viser til § 20 tredje ledd i stedet for § 20 annet ledd. Til § 16 Vi støtter den nye strukturen i bestemmelsen, som gjør at vilkårene for overføring kommer tydeligere frem enn i dagens lovtekst. Dette gjelder også §§ 16 a og 16 b. I bokstav c foreslår vi å stryke begrepet «og det ellers anses tilrådelig», da tilrådelig anses å falle inn under samme vurdering som straffens formål og hensynet til sikkerheten. Se nærmere vår kommentar til § 16 a. Det er positivt at hensynet til berørte barn fremheves i lovteksten. Det samme gjelder kravet til samtykke fra domfelte og samboende. Det er uheldig at begrepet «sluttgjennomføring» benyttes i § 16 tredje ledd, da det kan forveksles med sluttgjennomføring med elektronisk kontroll etter § 16 a. For å unngå forvirring bør det heller benyttes begrepet «overføring» i § 16. Det bør vurderes om kravet om «fortsatt særlig positiv utvikling» skal videreføres. For det første er det uklart hva som konkret kreves for å ha vist en slik utvikling. For det andre kan kravet tolkes slik at innsatte som har oppført seg bra gjennom hele straffegjennomføringen, ikke kvalifiseres for ordningen, noe som er problematisk. Vurderingen av hjemmesoning uten elektronisk kontroll bør i stedet baseres på en helhetlig vurdering av hensiktsmessighet og sikkerhetsmessige hensyn. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre domfelte fra elektronisk kontroll til hjemmesoning uten elektronisk kontroll den siste delen av straffegjennomføringen, for å sikre en bedre og mer gradvis reintegrering til samfunnet. Til § 16 a Som nevnt innledningsvis bør det vurderes om denne formen for gjennomføring fortsatt skal omtales som «delgjennomføring». Vi støtter forslaget om å utvide den generelle adgangen til delgjennomføring med elektronisk kontroll til 12 måneder, samt å fjerne begrensningene knyttet til lovbruddskategori. Det er også positivt at kravet om å ha gjennomført en tredjedel av straffen flyttes fra forskriften til lovteksten, da dette gir større klarhet og forutsigbarhet i regelverket. I likhet med § 16 foreslår vi å fjerne begrepet «og det ellers anses tilrådelig». I høringsutkastet på side 46 fremgår det at kriminalomsorgen i sin vurdering av hvorvidt elektronisk kontroll er tilrådelig, særlig skal ta hensyn til «typen lovbrudd domfelte er dømt for, forholdets alvorlighetsgrad, hvem det er begått mot, om domfelte er dømt for lignende forhold tidligere, den allmenne rettsoppfatning, nærstående, fornærmede og eventuelle etterlatte». Vi kan ikke se at disse momentene dekker noe annet enn det som allerede må vurderes opp mot formålet med straffen og hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring, som allerede er tydelig uttrykt i lovteksten. Når lovteksten også krever at elektronisk kontroll må være hensiktsmessig, fremstår begrepet «tilrådelig» som overflødig og vanskelig å anvende i praksis. Det er positivt at hensynet til berørte barn fremheves i lovteksten. Det samme gjelder kravet til samtykke fra domfelte og samboende. Vi støtter forslaget om å utvide adgangen til elektronisk kontroll for barn og unge opp til 25 år. Imidlertid oppleves § 16 a femte ledd som pedagogisk utfordrende, og det krever nøye lesing for å forstå innholdet. For eksempel er det uklart om kravet om å ha gjennomført en tredjedel av straffen gjelder kun for personer under 21 år, eller om det også omfatter personer i aldersgruppen 21-25 år. Det kan videre stilles spørsmål ved om det er nødvendig og hensiktsmessig å skille mellom innsatte i aldersgruppen 18 til 21 år og 21 til 25. Barn og unge utvikler seg forskjellig, og i noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at også unge i alderen 21 til 25 år får mulighet til å gjennomføre elektronisk kontroll før de har gjennomført en tredjedel av straffen og inntil 18 måneder. Vi mener at denne vurderingen bør overlates til fengslenes og friomsorgens skjønn, slik at de kan avgjøre hvor lenge innsatte under 25 år skal kunne gjennomføre elektronisk kontroll innenfor lovens rammer. En begrensning på 18 måneder, hensynet til straffens formål og sikkerhet, vil naturlig sette begrensninger basert på innsattes alder, utvikling og funksjonsevne. Samtidig vil bruk av teknisk utstyr bidra til økt sikkerhet for samfunnet. Det bør utarbeides klare retningslinjer for hvordan slike skjønnsvurderinger skal gjennomføres. Til § 16 b Vi støtter forslaget om å utvide den generelle adgangen til helgjennomføring med elektronisk kontroll til 9 måneder. Når det gjelder begrepet «og det ellers anses tilrådelig», viser vi til kommentaren til §§ 16 og § 16 a, og foreslår at dette også strykes i § 16 b. Vi ser det som positivt at begrensningene knyttet til lovbruddskategori nå er tatt inn i lovteksten, og støtter endringen som er gjort i forhold til den gjeldende bestemmelsen i forskrift til straffegjennomføring § 7-2 fjerde ledd. Vi antar at henvisningen til tredje ledd i § 16 b femte ledd er feil, og at den korrekte henvisningen skal være fjerde ledd. Også her kan det reises spørsmål om det er hensiktsmessig å skille mellom aldersgruppen 18 til 21 år og 21 til 25 år. Som nevnt i vår kommentar til § 16 a, mener vi det vil være mer hensiktsmessig å foreta en individuell vurdering basert på den enkeltes utvikling og sikkerhetshensyn, fremfor å ha en streng inndeling mellom disse gruppene. Til §§ 16 a og 16 b Ved lengre gjennomføringstid med elektronisk kontroll er det viktig at både innholdet i straffen og hvordan domfelte disponerer sin egen tid planlegges i god tid på forhånd for å unngå ensomhet og utenforskap. Dette er spesielt viktig for unge domfelte og de som bor alene. Forskning viser at flere domfelte som har gjennomført straff med elektronisk kontroll, har opplevd ensomhet og savnet meningsfulle aktiviteter under straffegjennomføringen. [3] Mange domfelte har ikke planlagt aktiviteter for den økte tiden de tilbrakte hjemme, noe som spesielt gjelder unge domfelte. Mange bodde midlertidig i leid bolig og var dårlig forberedt på å bruke tiden under straffegjennomføringen på en effektiv måte. I artikkelen foreslår forsker Tore Rokkan at forberedelser til en meningsfull straffegjennomføring kan begynne i det første intervjuet eller egnethetsvurderingen, eller gjennom informasjon som sendes til domfelte før straffegjennomføringen starter. Ved delgjennomføring (sluttgjennomføring) vil det være enklere å planlegge overgangen mellom fengsel og hjemmesoning, men det er fortsatt viktig å ha et sterkt fokus på denne overgangen for å sikre en smidig tilpasning og redusere risikoen for ensomhet og utenforskap. Dette vil bidra til en bedre reintegrering i samfunnet For å oppnå dette, er det nødvendig å sette inn ressurser for å utvikle og finansiere meningsfylte aktiviteter og tiltak under straffegjennomføringen. Til § 16 c Det er positivt at lovteksten tydelig fremhever kravet til nødvendighet og forholdsmessighet i forbindelse med fastsettelse av vilkår. Dette bidrar til å sikre at vilkårene som settes er proporsjonale og rettferdige. Til § 16 d Vi støtter forslaget om å innføre en generell bestemmelse for bruk av digitale kontrolltiltak utenfor fengsel. Vi er også positive til utvidelsen av adgangen til å benytte slike tiltak når alternativet er at den domfelte må oppholde seg i fengsel. Dette vil være spesielt viktig for unge domfelte, da det gir mulighet for en form for «kontrollert frihet». Slike tiltak kan også fremme inkludering og hindre utenforskap. Bestemmelsen omfatter et bredt spekter av digital teknologi, som varierer i betydelig grad av inngripen. Lovteksten skiller imidlertid ikke mellom de vilkårene som må være oppfylt for de ulike typene kontrolltiltak. Dette kan skape uklarhet om hvilke krav som gjelder for mer inngripende tiltak, som posisjonering og sporing, sammenlignet med de mindre inngripende tiltakene. Av respekt for personvernet bør lovteksten tydeliggjøre at posisjonering og sporing kun kan benyttes når det er nødvendig for å kontrollere om domfelte overholder forutsetninger eller vilkår, som foreslått i forskriftens § 7A-1. Til forskriften §§ 7-1 og 7-2 Det er positivt at formålet med delgjennomføring og helgjennomføring er spesifisert i ulike bestemmelser, da dette bidrar til å tydeliggjøre at de to gjennomføringsformene retter seg mot forskjellige målgrupper. Forslag til endring i forskrift om særreaksjonen forvaring § 9 Det følger av forvaringsforskriften § 9 fjerde ledd at forvaring ikke kan gjennomføres utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16. Forskriften ble ikke oppdatert da hjemmesoning med elektronisk kontroll ble flyttet fra § 16 til § 16 b. Dette innebærer at den eksisterende henvisningen omfatter både hjemmesoning med og uten elektronisk kontroll. Det bør derfor vurderes en revisjon av forskriften som tydeliggjør at forvaringsdømte kan gjennomføre straff med elektronisk kontroll. Avsluttende kommentarer En utvidelse av adgangen til å gjennomføre straffen med elektronisk kontroll kan kreve en total gjennomgang av andre straffegjennomføringsformer. Det følger av gjeldende straffegjennomføringslov § 15 andre ledd at innsatte skal vurderes for overføring til lavere sikkerhetsnivå når det gjenstår ett år til forventet prøveløslatelse. Retningslinjene til § 15 sier at overføring bør vurderes når det gjenstår to år til forventet prøveløslatelse. Videre kan overføring til overgangsbolig normalt vare inntil halvannet år, jf. rundskriv KDI 4/2014. For å sikre en gradvis og trygg overgang til samfunnet, vurderer vi det som hensiktsmessig at mange innsatte først overføres fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå til lavere sikkerhetsnivå, eventuelt til en overgangsbolig, før overføring til elektronisk kontroll finner sted. Dersom delgjennomføring (sluttgjennomføring) med elektronisk kontroll på inntil 12 måneder er ment å være hovedregelen for tilbakeføring til samfunnet, bør det åpnes for en tidligere overføring til lavere sikkerhetsnivå og overgangsbolig. Et annet spørsmål er hvordan domstolene vil tilpasse seg den økte muligheten for elektronisk kontroll ved å idømme ubetinget fengsel i tilfeller hvor det tidligere ble gitt samfunnsstraff, betinget reaksjon eller bøter. Den høye andelen kvinnelige domfelte som gjennomfører straff med elektronisk kontroll kan allerede indikere en tendens til å vektlegge denne muligheten. [4] Samtidig kan en utvidelse av bruken av elektronisk kontroll føre til at fengslene blir sittende igjen med de «tyngste» domfelte, noe som mulig medfører et dårligere anstaltklima og økte belastninger på fengselsressursene. En slik utvikling endrer imidlertid ikke vårt syn på de foreslåtte endringene knyttet til elektronisk kontroll. Vi anbefaler at kriminalomsorgen vurderer nøye de økonomiske og administrative konsekvenser av en slik utvikling. En grundig analyse av hvordan økt bruk av elektronisk kontroll påvirker fengslenes kapasitet og drift kan bidra til å sikre at nødvendige ressurser er tilgjengelige og at anstaltklimaet opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Med hilsen Johannes Elgvin direktør Birgitte L. Storvik dosent [1] LOV-2019-06-21-48. [2] LOV-2023-12-20-11. [3] Rokkan, Tore (2018). In Prison at Home: How Does the Home Situation Influence the Effect of a Sentence with Electronic Monitoring (EM)? I Elisabeth Fransson, Francesca Giofrè, Berit Johnsen (red.). Prison, Architecture and Humans. Cappelen Damm. [4] Se Kristoffersen, Ragnar og Jørgen Spangen (2018), Samfunnsstraff – på tide med en revisjon, Tidsskrift for strafferett, 2018, nr. 3 (2). https://krus.brage.unit.no/krus-xmlui/handle/11250/2569166. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
