Dato: 21.08.2024 Svartype: Med merknad Vår høringsuttalelse er begrenset til konsekvensene for kriminalitetsbekjempelsen innen Økokrims saklige hovedområder, særlig økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, arbeidslivskriminalitet og inndragning av utbytte fra kriminalitet. 2/3 av alle domfelte som gjennomførte straff utenfor fengsel med elektronisk kontroll (fotlenke) i 2022 var dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Deretter fulgte lovbruddskategoriene bedrageri / utroskap og lovbrudd mot offentlig tjenestemann med ca 6% hver. Av de som har sonet i Økokrim-saker de siste 10 årene har de aller fleste gjennomført hel eller delvis soning med fotlenke. Denne typen soning er med andre ord allerede svært mye brukt i saker innen Økokrims områder. Det foreslås nå en betydelig utvidelse i adgangen til gjennomføring av soning med fotlenke. Vi er bekymret for den effekten dette vil kunne ha for kriminalitetsbekjempelsen, også innen de områdene Økokrim har et særlig ansvar for. Det er viktig for kriminalitetsbekjempelsen og for legitimiteten til straffesystemet at allmennheten har en oppfatning om at kriminalitet kan føre til en straff som er tilstrekkelig avskrekkende. Ikke minst gjelder dette for kriminalitetsformer hvor potensielle gjerningspersoner rasjonelt vil vurdere blant annet risiko og mulige konsekvenser – herunder straff – før profittmotiverte handlinger eventuelt begås. Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er typisk slike områder. Vi er bekymret for at en utvidelse av mulighetene for å sone med fotlenke vil bidra til at straffen mister deler av sin preventive effekt. Dette gir i sin tur grunn til å frykte økt kriminalitet dersom de foreslåtte endringene gjennomføres. De aktuelle kriminalitetsformene begås av ulike typer mennesker. Tradisjonelle, gjerne ressurssterke, "hvitsnippkriminelle" vil med fotlenkesoning kunne gjennomføre denne hjemme under behagelige forhold. Slik avsoning av straff legger altså til rette for forskjellige soningsforhold avhengig av hvor ressurssterk den enkelte domfelte er. Selv om det sosiale fallet kan være stort etter en domfellelse, må det spissformulert spørres hvilken avskrekkende effekt det har at næringslivsleder X soner straffen for alvorlig økonomisk kriminalitet i sin store villa i et eksklusivt boområde. Utvidet bruk av fotlenkesoning i dette segmentet vil snarere kunne bygge opp under en oppfatning om "klassejustis" og at de kriminalitetsområdene Økokrim har et særskilt ansvar for å bekjempe er mindre alvorlige. Etter hvert er også organisert profittmotivert kriminalitet løftet frem som en alvorlig trussel, og det er all grunn til å anta at også for eksempel deltagere i kriminelle bedrageri-nettverk vil bli mindre avskrekket av potensiell soning med fotlenke enn av potensiell soning i fengsel. Slik situasjonen er i våre naboland, kan vi heller ikke se at økt soning med fotlenke i disse landene har bidratt positivt til et bedret kriminalitetsbilde for organisert, profittmotivert kriminalitet. Mulighetene for å begå ny kriminalitet, herunder økonomisk kriminalitet og organisert profittmotivert kriminalitet, vil også være gode ved soning med fotlenke. De aktuelle formene for kriminalitet kan i svært stor grad utføres fra bolig ved hjelp av PC og mobiltelefon. Soning ved fotlenke vil dermed ikke legge særlig godt til rette for beskyttelse av nye potensielle ofre under soning – verken privatpersoner, privat næringsliv eller offentlig sektor. Vi er på denne bakgrunn bekymret for at de foreslåtte endringene – dersom de gjennomføres – vil gi redusert allmennprevensjon, redusert individualprevensjon og økt mulighet til å begå ny kriminalitet under soning. Vi frykter derfor økt kriminalitet innen Økokrims områder og at arbeidet for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet svekkes. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
