Tax Justice Norges skriftlige innspill til høring om suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen
Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Det er positivt at departementet nå foreslår implementering av skattefordelingsregelen, som siste ledd i det omfattende arbeidet for å etablere en global minimumsskatt for selskaper. Dette er et viktig steg for å hindre internasjonal overskuddsflytting og utvanning av lands skattefundament. Regelverket vil også bidra til å motvirke skadelig skattekonkurranse mellom land.
Som påpekt i høringsnotatet, er lovforslaget basert på OECDs modellregler og kommentarer til disse. Tax Justice Norge slutter opp om valgene departementet har gjort i høringsnotatet, men ønsker en oppklaring. Vi har ikke kjennskap til at det finnes en forankring i norsk skattelov som gir definisjonen av hybride arrangementer. Kan departementet utdype på hvordan hybridreglene under Safe Harbour i forskriften kan anvendes, og hva hjemmelsforholdet er?
Nå som siste del av GloBE implementeres, bør departementet legge vekt på vurdering av reglenes effekt. Topilaravtalen fastsetter en evaluering av regelverket mot 2027, med fokus på inntektseffekt, selskapsadferd og potensielle utilsiktede konsekvenser.
Det følgende er elementene vi mener bør prioriteres i evaluering av regelverket, både internt i Norge og i revideringsprosessen i OECD.
Disse svakhetene reduserer regelverkets reelle effekt i kampen mot overskuddsflytting, skattetap og skadelig skattekonkurranse. Vi mener de bør adresseres så fort som mulig, for å sikre at store multinasjonale selskaper betaler sin rettmessige andel skatt.
På et generelt grunnlag mener vi også at diskusjoner og forhandlinger om internasjonale skattespørsmål bør flyttes til FN, der alle land er representert på like fot. Skattesamarbeid gjennom OECD og Inclusive Framework har ført til viktige fremskritt, men mangler inklusivitet og global relevans. Forhandlinger i FN innebærer også muligheten til å videreutvikle eksisterende rammer for samarbeid, inkludert en global minsteskatt.
Som påpekt i høringsnotatet, er lovforslaget basert på OECDs modellregler og kommentarer til disse. Tax Justice Norge slutter opp om valgene departementet har gjort i høringsnotatet, men ønsker en oppklaring. Vi har ikke kjennskap til at det finnes en forankring i norsk skattelov som gir definisjonen av hybride arrangementer. Kan departementet utdype på hvordan hybridreglene under Safe Harbour i forskriften kan anvendes, og hva hjemmelsforholdet er?
Nå som siste del av GloBE implementeres, bør departementet legge vekt på vurdering av reglenes effekt. Topilaravtalen fastsetter en evaluering av regelverket mot 2027, med fokus på inntektseffekt, selskapsadferd og potensielle utilsiktede konsekvenser.
Det følgende er elementene vi mener bør prioriteres i evaluering av regelverket, både internt i Norge og i revideringsprosessen i OECD.
Disse svakhetene reduserer regelverkets reelle effekt i kampen mot overskuddsflytting, skattetap og skadelig skattekonkurranse. Vi mener de bør adresseres så fort som mulig, for å sikre at store multinasjonale selskaper betaler sin rettmessige andel skatt.
På et generelt grunnlag mener vi også at diskusjoner og forhandlinger om internasjonale skattespørsmål bør flyttes til FN, der alle land er representert på like fot. Skattesamarbeid gjennom OECD og Inclusive Framework har ført til viktige fremskritt, men mangler inklusivitet og global relevans. Forhandlinger i FN innebærer også muligheten til å videreutvikle eksisterende rammer for samarbeid, inkludert en global minsteskatt.
Med vennlig hilsen
Andreas Fjeldskår
Daglig leder,
Andreas Fjeldskår
Daglig leder,