Biomarint forum

Biomarint forum er en samarbeidsarena som består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi det brede spekteret av sjømatbedrifter, rederier, leverandørbedrifter og ansatte, fiskere og sjøfolk på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i hele den biomarine verdikjeden.

Fiskeri- og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs kysten. Næringen sysselsatte 86 000 personer, fordelt på direkte ansatte og ringvirkninger knyttet til fiskeri, havbruk, bearbeidingsindustri, leverandører og salg (Nofima 2023). Biomarint forums mål er å bidra til at det skapes ytterligere eksportverdier for landet, flere arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsvilkår og slik bidra til å forsyne Europa og verden med trygg og sunn mat på en klimavennlig og bærekraftig måte.

EØS-utredningen gir en god oversikt over vårt samarbeid med EU det siste tiåret og hva dette betyr for Norge. Utredningen er levert i en svært krevende og uoversiktlig europeisk og geopolitisk situasjon. Biomarint forum er på helt linje med utvalget i synet på at Norge og EU deler et verdi- og rettsfellesskap og har på mange områder felles interesser. Dette fellesskapet vil få økt betydning i en verden hvor grunnlaget for internasjonalt samarbeid utfordres av autoritære krefter.

Utfordringen fremover ligger i å følge opp det europeiske samarbeidet på en måte som både sikrer ivaretakelse av norske interesser i utviklingen av EUs politikk og videreutvikling av den norske modellen. Det krever aktiv bruk av handlingsrommet, både forut for vedtagelse av nytt EU/EØS-regelverk og i den nasjonale anvendelsen når regelverket er implementert.

Gjennom de siste årene har vi fått erfaring med både pandemi og krig i Europa. I tillegg truer klimarelatert tørke og ekstremvær matproduksjon, noe som kan gi mer usikre globale forsyningskjeder. Det har ført til økt fokus og ny forståelse for både nasjonal og europeisk kriseberedskap og krisehåndtering, og ikke minst tydeliggjort behovet for gode beredskapsplaner for matforsyning. Fremover må vi i større grad omstille oss fra "just in time" til mer "just in case". Biomarint forum slutter seg til utvalgets tilråding om at Norge bør vektlegge den bredere sikkerhetspolitiske betydningen som samarbeidet om beredskap og krisehåndtering kan ha for å ivareta tillit og solidaritet mellom landene i Europa og for å styrke den generelle samfunnssikkerheten, herunder også matvaresikkerhet i krig og krise.

Norge eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat til 153 land i 2023, noe som tilsvarer nærmere 40 millioner måltider hver eneste dag, hele året. I en eventuell krigs- eller krisesituasjon er det åpenbart at mer av denne sjømaten vil kunne gå til å mette både egen- og europeisk befolkning. Norsk sjømat spiller en svært viktig rolle for europeisk matberedskap. Det er også grunn til å minne om at anslagsvis 85% av den norske fiskekvoten fiskes av de 250 største fiskefartøyene, ifølge Menons matvareberedskapsstudie for Nærings- og fiskeridepartementet (2023). Av beredskapshensyn er det derfor viktig at vi opprettholder en differensiert fiskeflåte i Norge og at det føres en fiskeripolitikk hvor fordelingen mellom de ulike flåtegruppene ligger fast over tid og er forutsigbare.

Biomarint forum er enige i EØS-utredningens påpekning innenfor krisehåndtering og beredskap at «tyngdepunktet for relevant samarbeid for Norges vedkommende ligger i Europa». Det foreligger ingen alternative konstellasjoner og dermed heller ingen realistiske alternativer til et tett samarbeid med EU. Vi er enige med EØS-utvalget i at Norge bør vektlegge den bredere sikkerhetspolitiske betydningen som samarbeidet om beredskap og krisehåndtering kan ha for å ivareta tillit og solidaritet mellom landene i Europa og for å styrke den generelle samfunnssikkerheten (og matvaresikkerheten). Om lag 60% av den årlig norske sjømateksporten på 3 mill. tonn ender på tallerkener hos konsumenter i EU. Norge er EUs viktigste sjømatkammer. For eventuelle fremtidige pandemier eller andre situasjoner hvor vareflyt kan stå i fare, er det derfor viktig at norske myndigheter aktivt gjennom EØS-avtalen sikrer at matvareflyten kan skje mest mulig uhindret.

EØS-utredningen konstaterer at «det er avgjørende for norske virksomheters konkurransekraft at de får rammevilkår som er på linje med aktører i EU, og at myndighetene styrker den næringspolitiske verktøykassen i takt med andre land». For Biomarint forum er dette en klar tilrådning om en engasjert, aktiv og målrettet politikk for å sikre fremtiden for norske arbeidsplasser og bedrifter. Dette gjelder ikke minst hensynet til den norske fiskeflåten.

EUs grønne giv legger i dag svært viktige premisser for næringspolitikken. I denne situasjonen er det avgjørende for norske virksomheters konkurransekraft at de får rammevilkår som er på linje med aktører i EU. Norske myndighetene bør derfor gå igjennom EUs næringspolitiske initiativ og vurdere konsekvenser for norsk næringsliv, samt hvilke tiltak som kan iverksettes for viktige områder som ikke ivaretas av EØS-avtalen. Det er helt avgjørende for den norske fiskeflåtens konkurransekraft at de har rammevilkår som er på linje med sine konkurrenter i EU, og norske at myndigheter sikrer dette.

Konkret er Biomarint forum urolig over forskjellsbehandlingen mellom sektorer som inkluderes i EUs kvotepliktig sektor og hvem som er i ikke-kvotepliktig sektor. Mens sektorer som inngår i kvotepliktig sektor sikres samme CO2-prising som sine viktigste konkurrenter i EØS-området, legges det opp til at konkurranseutsatte næringer i ikke-kvotepliktig sektor i Norge vil stå overfor en langt høyere CO2-prising enn sine konkurrenter i EU. Den norske fiskeflåten er en konkurranseutsatt næring i ikke-kvotepliktig sektor. Vi frykter at konsekvensen av dette vil fremme bunkring og landinger av fisk fra norske fartøy i utenlandske havner, og hemme landinger av fisk fra utenlandske fartøy i norske. Det vil igjen kunne gi redusert aktivitet og verdiskaping i fiskeindustrien langs norskekysten.

Biomarint forum mener derfor at norske myndigheter må legge til rette for at også den norske fiskeflåten i ikke-kvotepliktig sektor har konkurransedyktige rammebetingelser sammenlignet med EU-flåten. For den norske fiskeflåten mener Biomarint forum at det best kan gjøres, enten ved at;

Biomarint forum legger til grunn at det på kort sikt vil være utfordrende å inkludere fiskeflåten i EU-ETS, men mener at dette bør være et mål på lengre sikt. I de pågående forhandlingene med regjeringen om inngåelse av et klimapartnerskap for innenriks sjøfart og fiske har Biomarint forum argumentert for at kompensasjonsordningen kan bygges ut og tilpasses for å utjevne konkurranseulempene ift. den europeiske flåten og samtidig bidra til utslippskutt i Norge.

Biomarint forum støtter EØS-utvalgets appell om at norske myndigheter må være særlig oppmerksomme på endringer i EUs regelverk som ikke omfattes av EØS-avtalen, men som likevel kan ha stor betydning for konkurransevilkårene. Den norske fiskeflåtens situasjon er et godt eksempel på det.