Dato: 30.08.2024 Svartype: Med merknad Hjernesvulstforeningen takker for muligheten til å avgi høringssvar til EØS-utredningen. Som en pasient- og brukerorganisasjon er vi opptatt av at det skal være et velfungerende system med internasjonale, nasjonale og lokale konvensjoner/avtaler/regler som gir forutsigbare rettigheter til norske borgere. Vi er også opptatt av at det skal være et bredt samarbeid for å sikre medisinske fremskritt som gir lengre og bedre liv til tross for alvorlig sykdom. Selv om det er hjemlet mange rettigheter i norsk lovgivning elelr forvaltningsregelverk opplever vi ikke at alle disse retttighetene er sikret eller oppfylles på en god måte. Vi er blant annet sterkt i tvil om art 70. i trygdeforordningen oppfylles med sitt særlige vern for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Trygdeforordningens art. 21 har også klare regler for gjennomsnittsinntket for beregning av kontantytelser, mens f.eks. bostøtteordningen forvaltes med samtidighetsprinsipp basert på utbetalingsdato som grunnlag for om man får bostøtte i en måned med tre utbetalinger av arbeidsavklaringspenger. Dette er bare to eksempler på at også vi i Norge har rettigheter gjennom EØS-avtalen som ikke en handelsavtale kan erstatte. Våre rettigheter til medisinsk behandling er også noe som vi mener ikke er tilstrekkelig fulgt opp i Norge. Vi mener at det bør være de samme behandlingstilbudene i Norge som i våre naboland, noe som ikke er en realitet i dag for hjernesvulstpasienter. Vi har forsteålse for at rettigheter medfører tidvis kostbare plikter for myndighetene når de skal innfris, enten i Norge eller som behandling i utlandet. Vi har forståelse for at Norge er et land med en geografi som medfører langt større kostnader enn f.eks. Danmark som har et nokså likt innbyggertall, men de grunnleggende rettighetene vi har som borgere innenfor EØS-avtalen kan ikke reduseres som en følge av geografi. Norsk ferielov er et annet område hvor vi opplever at det er svakere rettigheter enn de som er nedfelt i regler gjennom EØS. Retten til ferie med lønn er en utfordring for familier hvor en pasient som har mottatt behandling og vært mottaker av trygdeytelser over flere år skal inn i arbeidslivet igjen. For en familie som over år har fått sin økonomi påvirket av sykdom som har vært alvorlig og livstruende, så er ikke økonomien nødvendigvis sterk. Det å prøve seg i arbeidslivet og så oppleve at en ikke har rett til betalt ferie som sine kolleger, er ikke i tråd med EUs regler på området og som også Norge etter mange år nå er i ferd med å se på. Gjennom samarbeid med EU og EUs medlemsland har Norge tilgang på utdanningsplasser og forskningsmidler innenfor viktige områder. Samfunnet er avhengig av samarbeid over landegrensene, og dette bør etter vår mening foregå primært med Europa, Storbritannia og Nord-Amerika, samt enkelte asiatiske land hvor styresettet er demokratisk og borgerne har rettigheter tilsvarende våre. Vi mener at slikt samarbeid vil være like godt og ikke minst enkelt i en situasjon hvor Norge skulle tre ut av EØS-avtalen, og heller inngå en stor mengde selvstendige avtaler med andre land. Norge er en del av Europa og har utstrakt samarbeid med våre naboland. Vi deler store ressurser i våre havområder, og vi har en klar interesse av at vi samarbeider om de store sakene. Vi ser i dag konsekvensene av det russiske overfallet på Ukraina og de ødeleggelsene en slik krig medfører. Som en del av Europa må Norge stå samlet med sine vennligsinnede naboland og samarbeidspartnere i fredelige former. Vi mener at dette per i dag løses på en god måte med EØS-avtalen, selv om vi ikke har egen kapasitet til å foreta dypere vurderinger av om det er områder vi kunne stått sterkere eller svakere, ved et EU-medlemskap eller ved å tre ut av EØS-avtalen. Vi registrerer at det ikke har vært mellomstatlige kriger siden andre verdenskrig i Europa, før Russlands angrep på Ukraina. Den tryggheten det gir å ha et felles overordnet organ basert på demokratiske prosesser på tvers av landene gir oss grunnlag for samarbeid og utvikling som reduserer risikoen for mellomstatlige kriger. Dette er også av betydning for oss som en pasient- og brukerorganisasjon. Sikekrhetspolitikken krever også betydelige økonomiske midler, de samme midlene som vi må bruke av for å ha en befolkning med god helse. På en prinsipiell side mener vi at kan det være på sin plass å ha en ny folkeavstemming om vårt EØS-medlemskap skal utvides til å bli fullt medlem i EU for også ta del i politikkutformingen som medlemslandene gjør. En slik folkeavstemming må i så fall skje etter en grundig utredning og debatt om fordeler og ulemper for norsk suverenitet. Vi har som organisasjon innenfor International Brain Tumour Alliance samarbeid med Storbritannia, og ser konsekvensene av Brexit. For oss fremstår Brexit som en feilet beslutning basert på manglende innsikt i det materielle innholdet av Storbritannias uttreden fra EU ville innebære. Store beslutninger må foretas med basis i solid innsikt i og forståelse av hele sakskomplekset. Frem til en ny prosess med et eventuelt EU-medlemskap mener vi at EØS-avtalen tjener Norge godt. Det vil etter vårt syn ikke bli bedre rettigheter eller bidra til større grad av samarbeid til det beste for samfunnet ved en terminering av EØS-avtalen. Utenriksdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
