Justis- og beredskapsdepartementet
Høringssvar angående nye forskriftsregler om utvisning av forelder med barn i Norge for brudd på utlendingsloven når familielivet ikke kan videreføres i forelderens hjemland. Stortingets anmodningstiltak nr. 71 (2023-2024)
Høringsuttalelsen gis i forbindelse med forslag til nye forskriftsregler om en særskilt kategori av de utvisningssakene som gjelder foreldre med barn i Norge. Det aktuelle tiltaket er et ledd i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 71 (2023-2024) og er nedfelt i Høringsnotat av 28 mai 2024, Saksnr: 24/2619. Høringsfristen er satt til 1. september 2024
Oppsummering I nternasjonal kvinneliga for fred og frihet - IKFF ber om at barnets rett ikke svekkes slik det åpnes for gjennom forslaget til ny §14-1a og § 14-1b .
Gjennom ratifisering av barnekonvensjonen og grunnlovens §102 og §104 har barn i Norge en grunnleggende rett til et fullverdig familieliv og samliv med begge sine foreldre, som ikke skal tilsidesettes av for eksempel innvandringspolitiske hensyn.
De relevante rettskildene som er inkorporert i norsk rett er særlig FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon EMK art. 8. Høyesterettsdom og kjennelse HR-2015 206A, gjengitt i Retstidende 2015-93, slår fast at det å ha kommet med uriktige opplysninger i en asylsøkerprosess ikke veier tungt nok som begrunnelse for utvisningsvedtak.
Vi kan ikke se at forslagene om å forkorte utvisningsperioder eller åpne opp for flere muligheter til å søke om nytt opphold i Norge etter noen tid, bedrer rettssikkerheten til barna. Det er jo selve retten til samvær med foreldrene og en trygg familiesituasjon som er det bærende prinsippet i både barnekonvensjonen og grunnlovens bestemmelser.
IKFF mener at dersom det skulle være nødvendig å straffe foreldre som har kommet med feilinformasjon om sin identitet i asylprosessen, må en vurdere helt andre straffetiltak enn utvisning - straffetiltak som ikke krenker barnas rettssikkerhet.
IKFF støtter heller ikke forslaget som innebærer at foreldre som ikke behersker norsk språk og ikke er velfungerende, skal stå i større fare enn de velintegrerte for å bli utvist. En slik bestemmelse rammer de aller mest sårbare av alle de barna som blir omfattet av straffetiltak mot foreldrene deres. Dette vil bli utdypet nedenfor.
Høringsuttalelsen gis i forbindelse med forslag til nye forskriftsregler om en særskilt kategori av de utvisningssakene som gjelder foreldre med barn i Norge. Det aktuelle tiltaket er et ledd i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 71 (2023-2024) og er nedfelt i Høringsnotat av 28 mai 2024, Saksnr: 24/2619. Høringsfristen er satt til 1. september 2024
Oppsummering I nternasjonal kvinneliga for fred og frihet - IKFF ber om at barnets rett ikke svekkes slik det åpnes for gjennom forslaget til ny §14-1a og § 14-1b .
Gjennom ratifisering av barnekonvensjonen og grunnlovens §102 og §104 har barn i Norge en grunnleggende rett til et fullverdig familieliv og samliv med begge sine foreldre, som ikke skal tilsidesettes av for eksempel innvandringspolitiske hensyn.
De relevante rettskildene som er inkorporert i norsk rett er særlig FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon EMK art. 8. Høyesterettsdom og kjennelse HR-2015 206A, gjengitt i Retstidende 2015-93, slår fast at det å ha kommet med uriktige opplysninger i en asylsøkerprosess ikke veier tungt nok som begrunnelse for utvisningsvedtak.
Vi kan ikke se at forslagene om å forkorte utvisningsperioder eller åpne opp for flere muligheter til å søke om nytt opphold i Norge etter noen tid, bedrer rettssikkerheten til barna. Det er jo selve retten til samvær med foreldrene og en trygg familiesituasjon som er det bærende prinsippet i både barnekonvensjonen og grunnlovens bestemmelser.
IKFF mener at dersom det skulle være nødvendig å straffe foreldre som har kommet med feilinformasjon om sin identitet i asylprosessen, må en vurdere helt andre straffetiltak enn utvisning - straffetiltak som ikke krenker barnas rettssikkerhet.
IKFF støtter heller ikke forslaget som innebærer at foreldre som ikke behersker norsk språk og ikke er velfungerende, skal stå i større fare enn de velintegrerte for å bli utvist. En slik bestemmelse rammer de aller mest sårbare av alle de barna som blir omfattet av straffetiltak mot foreldrene deres. Dette vil bli utdypet nedenfor.