Kreftregisteret

Vi nevner, med hovedvekt på e-sigaretter, en del av faremomentene som er dokumentert. Temaene er mer utdypet i litteraturoversikten og referansene som er tatt inn etter selve høringsuttalelsen.

I Kreftregisteret ser vi med stor bekymring på den økte bruk av e-sigaretter, spesielt hos barn og unge (1,2). E-sigaretter inneholder en rekke kreftfremkallende kjemikalier (3). Hovedbestanddelen i produktene er nikotin som skaper avhengighet og sykdomsrisiko i tillegg til å påvirke hjernens utvikling negativt (4,5). På kort sikt er det dokumentert overhyppighet av en rekke sykdommer som følge av e-sigaretter (6). Helsekonsekvensene etter lang tids bruk er ukjent, men gitt det vi allerede vet om korttidsvirkninger og laboratoriefunn, er det sannsynlig at det er betydelige langtidseffekter.

Det er positivt at HOD så klart har formulert at « Også bruk av snus og e-sigaretter medfører risiko for alvorlige helseskader ». Mengden vitenskapelige rapporter om helseskade av bruk av e-sigaretter øker, og nesten alle studier som ikke har finansiering fra industrien finner slike helseskader (7,8).

Vi anbefaler en høyere aldersgrense enn 18 år, eller generasjons-bestemt aldersgrense (generasjonsforbud), dersom det synes politisk gjennomførbart. Nikotinpreparater, blant annet som inhalator, kan også kjøpes på apotek over disk og som netthandel. Dette synes å være lite utbredt nå. Dersom det ikke tas inn forbud mot nikontinprodukter nå, mener vi det bør åpnes for at det senere kan tas inn som en forskriftsendring om nødvendig.

Nikotinprodukter kjøpes fra flere kilder som nettbutikker i Norge og utlandet og fysiske butikker i Norge, og det er forskjeller mellom aldersgruppene i hvor man handler (9). Det har også vært medieoppslag (10,11) om at ungdom i Norge har kjøpt e-sigaretter via sosiale medieportaler som Snapchat, Instagram, Twitter/X m. fl. Salgskanalene for nikotinprodukter er mangfoldige, og dette er vesentlig å ha i mente i oppfølging av en lovendring.

Det er sannsynlig at et forbud mot fjernsalg av tobakks- og nikotinprodukter vil begrense tilgjengeligheten av slike produkter. Videre er det god evidens for at regulatoriske virkemidler, som begrensninger i tilgjengelighet og høye avgifter, demper etterspørselen etter helseskadelige varer som tobakk, samt reduserer omfanget av tobakksrelaterte skader (12-14).

Tobakksepidemien i Norge startet i 1920-årene, og i 1937 ble det reist mistanke om at tobakksrøyking kunne være årsak til den økende forekomst av lungekreft (28), og i 1950 kom første rapport som klart viste at det var mer lungekreft hos de som røkte (29).

E-sigaretter, slik vi kjenner dem i dag, ble utviklet og kommersialisert i 2010 (15). I utgangspunktet ble e-sigaretter fremmet som et mindre skadebringende produkt enn vanlig tobakksrøyking, men det er blitt rettet sterk kritikk mot industrien i etterkant for å ha skapt nikotinavhengighet hos store mengder barn og unge i USA (15).

Fenomenet og temaet e-sigaretter dukket opp i Norge etter 2010, og noen argumenterte da for at e-sigaretter var en god og lite risikofylt hjelp til å slutte med tobakksrøyking. Samtidig ble det tidlig stilt spørsmål til det potensielle skadeomfanget av e-sigaretter (16).

En utfordring har vært tobakksindustriens satsing på studier og på å påvirke den vitenskapelige litteraturen. Slik tobakksindustri finansiering er ikke alltid like åpenlys, fordi finansieringen ofte skjer via flere mellomledd som benevnes som ideelle og uavhengige organisasjoner (7). I en gjennomgang av studier ble det funnet at nesten alle artikler som ikke hadde mottatt støtte fra industrien fant helseskader ved bruk av e-sigaretter (8).

På verdensbasis ble antallet «dampere» av e-sigaretter i 2023 estimert til 86 millioner (1), og det er sannsynlig at tallet om få år vil passere 100 millioner, hvorav de fleste barn og unge. I Norge, hvor e-sigaretter kom sent og foreløpig i vesentlig mindre omfang enn for eksempel USA og Storbritannia, er det ifølge Ungdata 1% av de unge som damper daglig og 4% av og til, samt 12% har prøvd og sluttet. Andelen unge brukere i Oslo økte fra 3% til 17% på to år (2).

Nikotin i større mengder er giftig, og kan til og med være dødelig. Videre inneholder e-sigaretter en rekke til dels ukjente kjemiske stoffer. I en fersk rapport fra EU-organet «Joint action on tobacco control» er 133 «high-priority substances» påvist i e-sigaretter, hvor 107 er klassifisert som kreftfremkallende (carcinogenic), 60 som hormonforstyrrende (endocrine disruptor potential) 32 som gen-skadende (mutagene), og 20 som hemmere av forplantning (reprotoxic) (3).

Vår hjerne er ikke ferdig utviklet før 25 års alder, og er i den perioden svært sårbar for skadelig påvirkning av nikotin (5). Strukturelle og biokjemiske endringer i hjernen som følge av bruk og avhengighet er kartlagt (4), og endringene blir mer uttalte og avhengigheten sterkere når bruken starter tidlig. Fra de nordiske land er det vist at opptil 40% av unge brukere benyttet to eller tre nikotinprodukter (17), og fra USA er det rapportert at nær halvparten av damperne av e-sigaretter røkte vanlig tobakk i tillegg (18). Det er også funnet at unge dampere har mer enn tredoblet risiko for å starte med sigarettrøyking (19).

Luftveisceller fra mennesker (humane epitelceller) som i cellekultur ble utsatt for damp fra e-sigaretter utviklet flere bekymringsverdige endringer som «could lead to unrealized health consequences» (20).

Rotter som ble utsatt for damp fra e-sigaretter i 12 uker utviklet forandringer i arvestoffet (DNA) som ved kreftutvikling i lunge og urinblære samt at det skadet hjerte (21).

Med kilde i U.S. Centers for Disease Control and Prevention er det inntil januar 2020 registrert 2 602 skader og 59 dødsfall etter bruk av e-sigaretter (22). I en oversiktsartikkel som omfatter publikasjoner med totalt 483 949 ungdommer med gjennomsnittsalder 15 år hadde 11,2% brukt e-sigaretter og 7,5% var dagligbrukere. Relativ risiko (odds ratio) for å utvikle astma var 1,35 for brukere av e-sigaretter sammenlignet med aldri-brukere (23), altså 35% økt risiko for astma hos dampere. En annen, tilsvarende studie fant 39% økt risiko for astma og 49% økt risiko for KOLS hos dampere (24). Resultater fra en metaanalyse fra 2024 viser at det ikke var noen reduksjon i forekomst av hjerte-karsykdommer, slag eller stoffskiftesykdommer hos dampere sammenlignet med sigarettrøyker. Astma, KOLS og munnhulesykdommer forekom sjeldnere hos dampere, mens alle de nevnte sykdommene forekom signifikant og til dels vesentlig hyppigere hos dampere enn hos de som ikke røkte eller dampet (6). En annen metaanalyse viste at risiko for hjerteinfarkt hos dampere sammenlignet med sigarettrøykere var halvert, mens dampere hadde signifikant høyre risiko for hjerteinfarkt enn de som ikke røkte eller dampet (25).

En systematisk litteraturgjennomgang og toksikologisk vurdering gjennomført av FHI i 2022 konkluderte med at «bruk av e-sigaretter medfører økt risiko for skadelige helseeffekter.» Derimot er det usikkert akkurat hvor stor disse effektene er (26). Det er særlig langtidseffektene vi vet for lite om.

I Folkehelsemeldingen sies «Føre-var prinsippet innebærer at bevisbyrden legges på den som er ansvarlig for tiltaket eller eksponeringen» (27). Dette fungerer ikke for nikotinprodukter fordi de største skadene kan komme etter lang tid. Likevel gir dagens viten om hva e-sigaretter inneholder og de sykdommer som er observert etter få års bruk, stor bekymring om hva som kan dukke opp etter noen decennier. For lungekreft vet vi at det tar lang tid fra røykestart til sykdom.

Selv om dette er på siden av direkte helseeffekter, er plast og kjemikalier etter e-sigarettbruk registrert som et avfalls- og miljøproblem og som bør behandles som risikoavfall (30,31).

Spesialister fra lungemedisin, barnemedisin, thoraxkirurgi, hjertemedisin og epidemiologi (32-35) har uttrykt bekymring og kommet med advarsler mot frislipp og bruk av e-sigaretter. Spesielt bemerkes at Norsk Lungelegeforening i mars 2020 skrev til HOD og uttrykte stor bekymring for den økende bruk av e-sigaretter (32).

En rekke land har innført tiltak mot nikotinprodukter. I Australia har National Centre for Epidemiology and Population Health gjort en omfattende litteraturgjennomgang som gjør at de støtter reguleringer som kan redusere bruken av e-sigaretter, spesielt for ikke-røykere og de unge (36). I USA foreslo daværende president i september 2019 å forby e-sigaretter med smak i (37), men trakk forslaget i november. Det mest interessante er Storbritannia hvor de nå behandler et forslag om generasjonsforbud som, om det blir vedtatt innebærer at de som er født 01.01.2009 eller senere aldri vil få kjøpt tobakksprodukter inklusive e-sigaretter etter 01.01.2027 (38).