LHL

Vi deler en ambisjon om et tobakksfritt samfunn med regjeringen. Effektive virkemidler må innføres for at dette skal bli en realitet, som en økning av priser på alle produkter og en reduksjon av allmenn tilgang til tobakksvarer og nikotinprodukter. Disse forslagene til endringer i tobakksskadeloven i form av forbud mot fjernsalg (nettsalg) og standardisering av e-sigaretter er eksempler på slike gode tiltak, som LHL støtter fullt ut.

I vårt høringssvar vil vi redegjøre for noen viktige fakta og de begrunnelser som ligger bak vår posisjon, som vi ønsker at departementet tar i betraktning. I tillegg vil vi løfte spesifikke kommentarer til de aktuelle forslagene som fremmes i høringsnotatet.

Røyking forårsaker årlige samfunnsøkonomiske kostnader på 80 milliarder kroner [1] . Den dag i dag er tobakksrøyking den største årsaken til sykdom og tidlig død i Norge. Hvert år dør 5 000 mennesker på grunn av røyking, og det forårsaker 20% av dødsfall før fylte 70 år [2] . De aller fleste dør som følge av hjerte- og karsykdommer, men røyking fører også til sykdom i luftveiene og lungene (f.eks. kols), dobler risiko for hjerneslag, og forårsaker kreft. I tillegg er både røyking og snus knyttet til nikotinavhengighet, fosterskader, dødfødsel, og skader på tannkjøtt og tenner. Selv om vi ikke enda kan tallfeste det nøyaktige skadeomfanget fra snusing og e-sigaretter, er det liten tvil om at assosiert sykdom og død vil øke med årene.

Norge har lenge vært et foregangsland på tobakksområdet, særlig med introduksjon av sterke samfunnsrettede tiltak rettet mot tradisjonell tobakksrøyking. Dette har over tid ført til en økt stigmatisering av røyking og marginalisering av røykere i samfunnet. Parallelt med en økende stigma rundt sigarettrøyking, har industrien lykkes i å markedsføre e-sigaretter som et tilsynelatende harmløst produkt, som bidrar til røykeavvenning. E-sigaretter er riktignok relativt mindre skadelig sammenliknet med tobakksrøyking for de som allerede røyker tobakk. Selv om de kan bidra til individuell utfasing av tradisjonell tobakksrøyking, er ikke e-sigaretter helt ufarlige. E-sigaretter har nemlig flere egenskaper som gjør dem helseskadelige.

Særfokuset på tobakksrøyk og røyking har vært viktig for å oppnå den reduksjonen av røyking som vi har sett over tid. Dette har samtidig ført til at farene ved nikotinavhengighet over lang tid er blitt oversett, bagatellisert og underkommunisert. Det er ikke tilfeldig at industrien bevisst har grepet seg inn på nye målgrupper i kjølvannet av tobakkspolitikkens suksess, først med utbredelsen av snus, og nå med e-sigaretter der ingen målgrupper er uinteressante. Her har vi som pasientorganisasjon et behov for å rope varsko – vi må ta nikotin på alvor.

Selv om det er vel kjent at røyking (inkludert passiv røyking) er helseskadelig, er det mindre kjent at nikotin er et giftstoff, og at det er like avhengighetsdannende som kokain eller heroin. Nikotinprodukter som snus og e-sigaretter – med eller uten tobakk – fører nemlig til sterk avhengighet og gir varige hjerneskader og hemmer utvikling. Selv e-sigaretter uten tobakk eller nikotin er helseskadelige, fordi vaping/damping irriterer svelg og luftveier. Det er også blitt funnet metaller og andre stoffer i e-juice/e-væsker som er kreftfremkallende. Det finnes ingen «trygg» nedre grense, hverken for røyking, snusing eller bruk av e-sigaretter.

Helserisikoen ved bruk e-sigaretter er blitt systematisk undergravd gjennom å løfte produktenes formål til terapeutisk bruk. De bidrar derfor ikke til netto fordeler for folkehelsen. Et syn om at e-sigaretter er positivt er naivt, tjener industrien, og går på bekostning av nye generasjoner nikotinavhengige barn, unge, samt voksne ikke-røykere.

I dag finnes det derimot andre gode tiltak som effektivt fører til varig røykeslutt. For eksempel viste et pilotprosjekt for gratis hjelp til røykeslutt i Vestre Viken at offentlig finansiering av veiledning og legemidler gir sterke resultater [3] . Etter LHLs syn burde et nasjonalt program for røykeslutt modellert etter pilotprosjektet finansieres gjennom økt avgiftslegging av tobakks- og nikotinindustrien for å gi de som ønsker det den nødvendige støtten til å slutte.

De fakta og hensyn ovenfor ligger bak LHLs tilslutning til regjeringens forslag til endringer i tobakkskadeloven. Arbeidet med å begrense tilgjengeligheten av tobakksvarer og nikotinprodukter må i aller høyeste grad fjerne all tvil om industriens spillerom – fysisk og digitalt – og må gå minst like langt som lovgivningen om alkoholholdige drikkevarer. Tar vi ikke kraftfulle tak mot tobakk og nikotin nå, setter vi helsen til hele samfunnet på spill.

Norge har nå en gyllen mulighet til å bruke lærdommer fra andre land til å unngå de samme feilene. Gode tiltak nå sikrer at fremtiden med et tobakksfritt samfunn kommer nærmere.

LHL støtter innføring av et totalforbud mot alle former for fjernsalg av tobakksvarer og e-sigaretter, inkl. innenlands nettsalg og grensekryssende fjernsalg. Som høringsnotatet påpeker, vil dette beskytte folkehelsen og tiltaket vil i aller høyeste grad gagne barn og unge, fremtidens generasjoner, samt understøtte ambisjonen om et tobakks- og nikotinfritt samfunn.

Situasjonen i Norge i dag tilsier at det er et behov for et sterkt forbud med forskrifter hjemlet i lov, som har til formål å redusere barn og unges eksponering for slike produkter på nett, samt å motvirke normalisering av bruk av tobakksvarer og nikotinprodukter, en reklameeffekt gjennom vedvarende nettsalg og sosiale medier, samt lave priser.

LHL vil samtidig på det sterkeste advare mot å innføre en alternativ innretning som skiller mellom å forby salg av tobakksvarer og nikotinprodukter i nettbutikker med tobakkssalg som hovedformål, men som tillater det i nettbutikker som selger produktene som del av en ordinær dagligvareomsetning. Som allerede blir redegjort for i høringsnotatet, vil et slikt skille mellom nettbutikker med forskjellig formål i praksis innebære en etablering av et skille mellom innenlandske og utenlandske butikker, som kan bidra til direkte og indirekte diskriminering.

Et knippe norske aktører dominerer i dag dagligvarebransjen, og det er kun norske dagligvarebutikker som selger tobakksvarer på nett i Norge. På den andre siden er brorparten av nettbutikker med hovedformål om å selge tobakksvarer utenlandske aktører. Bransjens nåværende konkurransesituasjon tilsier at det er høyst usannsynlig at nye utenlandske aktører kan etablere seg i Norge. Dermed vil den alternative innretningen kunne favorisere norske aktører, som kan være i strid med EØS-rett.

Gitt overstående hensyn, er vi enige i departementets vurderinger om at kun et totalforbud vil gi den mest konsekvente politikken på dette området. Den alternative innretningen vil være uheldig på flere hold, ikke minst fordi den vil gå mot forbudets tiltenkte hensikt om å gjøre tobakksvarer og nikotinprodukter mindre tilgjengelige for mindreårige pga. vedvarende utfordringer med alderskontroll ved nettsalg.

Vi støtter et totalforbud mot fjernsalg og mener at dagens situasjon tilsier at forbudet må omfatte alle nikotinprodukter inkl. snus og røykebaserte urteprodukter (jf. finsk tobakkslov), i tillegg til tradisjonelle tobakksvarer og e-sigaretter, samt alle fremtidige produkter, for å være et effektivt forbud i praksis.

Innføring av et totalforbud mot fjernsalg av alle tobakksvarer og nikotinprodukter vil demonstrere at regjeringen tar tobakkspolitikken på alvor, og dette vil være et viktig steg i riktig retning, som vi applauderer. LHL ønsker likevel å understreke at en vedvarende fysisk tilgang til tobakksvarer og nikotinprodukter i bensinstasjoner, kiosker og dagligvarebutikker er forholdsvis liberal praksis. Eksempelvis vedtok Australia i år at alle e-sigaretter – uavhengig av type, nikotininnhold eller bruksområde – kun blir tilgjengelige på apotek [4] . Norge, som ønsker å være et foregangsland i det tobakksforebyggende arbeidet, har med andre ord en jobb å gjøre for å begrense tilgangen til disse produktene.

LHL støtter en helhetlig standardisering av e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, med og uten nikotin, og flere egenskaper ved produktgruppen. Som omtalt tidligere i dette høringssvaret, er dagens utforming av e-sigaretter intensjonelt misvisende og designet bagatelliserer produktenes skadelighet, samtidig som at utformingen gjør dem høyst markedsførbare og tiltrekkende for sårbare barn og unge.

Det er her et behov for strenge krav om standardisert utforming som går lengre enn standardisering av tobakksigaretter og snus. Dette er fordi e-sigaretter har mange flere elementer og egenskaper i produktet utover eske og emballasje som appellerer, og selve innpakningen av produktet følger ikke brukeren i hverdagen. Derfor støtter vi standardisering av all emballasje/innpakning og utforming av gjenoppfyllingsbeholdere, i tillegg til å innføre regulering som standardiserer selve e-sigaretten/enheten.

Vi slutter oss til forslaget om en enhetlig regulering av tobakks- og nikotinprodukter ift. krav til fargebruk og annen utforming av e-sigaretter, gjenoppfyllingsbeholdere, fargen på e-væske, m.f. Det viktigste hensynet ved standardiseringen er å regulere alle elementer som kan tilpasses for å skape et individuelt uttrykk og som kan appellere til yngre målgrupper.

LHL støtter innføring av et forbud mot innførsel av tobakksvarer for personer under 18 år, der dette forbudet inntas på lovs nivå sammen med øvrige aldersgrenser (f.eks. alkoholvarer). Vi er også enige i at det i tillegg skal forskriftsfestes et forbud mot å innføre tobakksvarer og tobakkssurrogater for personer under 18 år, fordi dette vil kunne tre i kraft raskere enn en lovendring. Sammenlagt er dette gode tiltak som vil bidra til å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer.

Videre støtter LHL departementets forslag om å innføre et unntak fra tjenestelovens utgangspunkt om at søknader om godkjenning av nye produkter automatisk innvilges dersom saksbehandlingsfristen overskrides. Av allment hensyn til folkehelsen må et slikt unntak fastsettes i lov, slik at ansvarlig offentlig myndighet kan tilstrekkelig kontrollere og vurdere søknaden utover alminnelig saksbehandlingsfrist på foreslåtte seks måneder.

Vi stiller oss bak en presisering av reklameforskriften slik at det blir tydelig at utdeling av vareprøver mellom næringsdrivende ikke er tillatt. I vårt syn er det ikke behov for unntak eller avgrensninger fra forbud mot utdeling av vareprøver.

LHL mener det er viktig å innføre de foreslåtte endringer av språket som tydeliggjør at reklameforbudet omfatter individuell kommunikasjon til enkeltpersoner med et markedsføringsøyemed, samt endringer som tydeliggjør at reklamebegrepet er medienøytralt.

Vi støtter at nye salgsformer omfattes av bevillingsplikten, da en slik innskjerping vil bidra til å redusere tilgang til tobakksvarer og nikotinprodukter, og vil verne barn og unge.

Vi ønsker endringene i tobakkskadeloven velkommen. Med en snarlig innføring av disse tiltakene, går vi store steg i retningen av å beskytte barn og unge mot industriens inngripende, og avhengighetsdannede, krefter. Med de riktige grep, skal vi kunne ivareta de som ønsker støtte til varig røykeslutt samtidig som at vi beskytter fremtidens generasjoner.