Innledning
Det vises til høringsnotat oversendt i brev av 9.7.2025, med deres referanse 25/4209 – IRJ.
Helseforetaket har sett på myndighet etter oreigningslova § 2 første ledd nr 25 og har noen kommentarer til denne overfor departementet.
Helseforetaket har sett på myndighet etter oreigningslova § 2 første ledd nr 25 og har noen kommentarer til denne overfor departementet.
Myndighet etter oreigningslova § 2 første ledd nr 25
I høringsnotatet fremgår det som følger:
«2.3.19 Myndighet etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 25
Det tidligere Sosialdepartementet har etter kgl.res. 2. juni 1960 nr. 1 myndighet til å gjøre vedtak om eller gi samtykke til eiendomsinngrep etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 25 om inngrep til fordel for «Sjukehus og annan medisinal eller psykiatrisk heim og liknande» for «opprettelse av midlertidige sjukehus under epidemier». Helse- og omsorgsdepartementet skal nå ha myndigheten.
Etter kgl.res. 15. april 1977 nr. 3 (slik den lyder etter endringsresolusjon 27. oktober 2023 nr. 10) fikk statsforvalteren myndighet til å samtykke til eiendomsinngrep etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 25. Myndigheten gjelder generelt. Etter nevnte resolusjon fremgår det at der myndigheten til å gi samtykke til eiendomsinngrep er delegert til statsforvalteren, har det aktuelle fagdepartementet myndighet til både å treffe vedtak om og gi samtykke til eiendomsinngrep (tilsvarende bestemmelsen i kgl.res. 2. juni 1960 nr. 1 andre ledd), se nærmere om dette i punkt 2.4 nedenfor. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som er overordnet fagorgan i saker etter nr. 25, og det antas derfor ikke lenger å være behov for en særskilt delegering til Helse- og omsorgsdepartementet (i tillegg til delegeringen til statsforvalteren). Se forskriftsutkastet § 1 første ledd bokstav y og andre ledd.»
Ekspropriasjonsrettens system er slik at «Kongen treffer vedtak om ekspropriasjon når det er staten selv som er ekspropriant (direkte ekspropriasjon), mens Kongen i andre tilfeller gir samtykke til ekspropriasjon (indirekte ekspropriasjon).»
I helseforetakslovens [1] § 6 Partsstilling heter det:
«Foretaket har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter.»
I norsk lovkommentar til Helseforetaksloven note (25 [2] ) skriver Vegard Pettersen som følger:
«Foretakene er selvstendige rettssubjekter. Bestemmelsen, som tilsvarer statsforetaksloven § 3, fastslår at de rettigheter og plikter selvstendige rettssubjekter vanligvis har legges til det enkelte foretak, og ikke til staten. Dette innebærer at det enkelte foretak selv er part i avtaler med private, offentlige myndigheter og andre offentlige eide foretak. I situasjoner hvor foretaket er involvert i rettssaker som saksøker eller saksøkt, er det foretaket som sådan som har partsstilling og som dommer skal lyde på og har rettskraft overfor. Det samme gjelder hvor foretaket er involvert i forvaltningssaker. Også her vil foretaket selv være part.»
Som oftest vil helseforetakene ekspropriere/forhandle under trussel om ekspropriasjon etter plan og bygningslovens kapittel 16. I de tilfellene vil det være kommunestyret som har ekspropriasjonsmyndighet. Dog kan det være situasjoner som tilsier at det ikke er tid til å regulere til ønsket formål før man må tiltre eiendommen. I det tilfellet må man uansett følge oreigningslovas spor ved forhåndstiltrede (orl. § 25). Byggestart vil erfaringsmessig ofte være nært opp til reguleringsvedtak og det er mange tilfeller hvor det ville vært rasjonelt å søke om ekspropriasjon etter oreigningslova og ikke plan og bygningsloven.
I høringsnotatets punkt 3.2.1. heter det som følger:
«3.2.1 Tiltak der bare stat eller (fylkes)kommune kan være ekspropriant
Det er bare staten eller en (fylkes)kommune som kan gis ekspropriasjonsrett etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 12, 13, 14, 15, 16, 22, 23, 25 , 26, 34, 36, 37, 38, 39, 41, 43, 46, 49 og 55. Dette følger av oreigningslova § 3 sammenholdt med resolusjonene fastsatt med hjemmel i bestemmelsen. Se gjennomgåelsen under av numrene i oreigningslova § 2 første ledd» (vår understrekning under 25).
I og med at helseforetakene har egen partsstilling etter helseforetakslovens § 6 forstås endringsresolusjon 27. oktober 2023 nr. 10 som at delegeringen til statsforvalteren ikke vil ha virkning på ekspropriasjon av «sjukehus» som forstått i spesialisthelsetjenesteloven. Det er kun helseforetak som eier offentlige sjukehus etter at spesialisthelsetjenesten ble overført fra blant annet fylkeskommunene med helseforetaksloven.
Det antas dermed at delegeringen til statsforvalteren kun vil ha betydning for ekspropriasjon av eiendom knyttet til helsetjenester som omfattes av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og som foretas av en kommune.
Det antas videre at staten ved Helse- og omsorgsdepartementet heller ikke kan gi helseforetak samtykke i å ekspropriere, men at staten selv ved Helse- og omsorgsdepartementet må stå som ekspropriant.
Dette innebærer nødvendigvis at staten må foreta en hjemmelsoverføring til det aktuelle helseforetaket etter at ekspropriasjon er gjennomført av staten.
Skulle helseforetaket ha forstått regelverket riktig fremstår det som unødig tungvint at det er staten ved Helse- og omsorgsdepartementet som skal stå som ekspropriant for deretter å overdra eiendommen til helseforetaket.
Videre vil saksmengden knyttet til ekspropriasjon etter oreigningslova § 2 første ledd nr 25 være forholdsvis beskjeden. Statsforvalteren er delegert myndighet til å samtykke til ekspropriasjon i ett vesentlig omfang og har formodentligvis ett større antall saksbehandlere som kan opprettholde saksbehandlingskapasitet, kompetanse og dybdekunnskap på ekspropriasjonsrettens område. Det fremstår dermed som mer rasjonelt at statsforvalteren gir samtykke til ekspropriasjon, enn at Helse- og omsorgsdepartementet selv skal fatte vedtak om ekspropriasjon
Helseforetakene vil også ha en dårligere stilling enn hva fylkeskommunene hadde mens de hadde ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
«2.3.19 Myndighet etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 25
Det tidligere Sosialdepartementet har etter kgl.res. 2. juni 1960 nr. 1 myndighet til å gjøre vedtak om eller gi samtykke til eiendomsinngrep etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 25 om inngrep til fordel for «Sjukehus og annan medisinal eller psykiatrisk heim og liknande» for «opprettelse av midlertidige sjukehus under epidemier». Helse- og omsorgsdepartementet skal nå ha myndigheten.
Etter kgl.res. 15. april 1977 nr. 3 (slik den lyder etter endringsresolusjon 27. oktober 2023 nr. 10) fikk statsforvalteren myndighet til å samtykke til eiendomsinngrep etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 25. Myndigheten gjelder generelt. Etter nevnte resolusjon fremgår det at der myndigheten til å gi samtykke til eiendomsinngrep er delegert til statsforvalteren, har det aktuelle fagdepartementet myndighet til både å treffe vedtak om og gi samtykke til eiendomsinngrep (tilsvarende bestemmelsen i kgl.res. 2. juni 1960 nr. 1 andre ledd), se nærmere om dette i punkt 2.4 nedenfor. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som er overordnet fagorgan i saker etter nr. 25, og det antas derfor ikke lenger å være behov for en særskilt delegering til Helse- og omsorgsdepartementet (i tillegg til delegeringen til statsforvalteren). Se forskriftsutkastet § 1 første ledd bokstav y og andre ledd.»
Ekspropriasjonsrettens system er slik at «Kongen treffer vedtak om ekspropriasjon når det er staten selv som er ekspropriant (direkte ekspropriasjon), mens Kongen i andre tilfeller gir samtykke til ekspropriasjon (indirekte ekspropriasjon).»
I helseforetakslovens [1] § 6 Partsstilling heter det:
«Foretaket har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter.»
I norsk lovkommentar til Helseforetaksloven note (25 [2] ) skriver Vegard Pettersen som følger:
«Foretakene er selvstendige rettssubjekter. Bestemmelsen, som tilsvarer statsforetaksloven § 3, fastslår at de rettigheter og plikter selvstendige rettssubjekter vanligvis har legges til det enkelte foretak, og ikke til staten. Dette innebærer at det enkelte foretak selv er part i avtaler med private, offentlige myndigheter og andre offentlige eide foretak. I situasjoner hvor foretaket er involvert i rettssaker som saksøker eller saksøkt, er det foretaket som sådan som har partsstilling og som dommer skal lyde på og har rettskraft overfor. Det samme gjelder hvor foretaket er involvert i forvaltningssaker. Også her vil foretaket selv være part.»
Som oftest vil helseforetakene ekspropriere/forhandle under trussel om ekspropriasjon etter plan og bygningslovens kapittel 16. I de tilfellene vil det være kommunestyret som har ekspropriasjonsmyndighet. Dog kan det være situasjoner som tilsier at det ikke er tid til å regulere til ønsket formål før man må tiltre eiendommen. I det tilfellet må man uansett følge oreigningslovas spor ved forhåndstiltrede (orl. § 25). Byggestart vil erfaringsmessig ofte være nært opp til reguleringsvedtak og det er mange tilfeller hvor det ville vært rasjonelt å søke om ekspropriasjon etter oreigningslova og ikke plan og bygningsloven.
I høringsnotatets punkt 3.2.1. heter det som følger:
«3.2.1 Tiltak der bare stat eller (fylkes)kommune kan være ekspropriant
Det er bare staten eller en (fylkes)kommune som kan gis ekspropriasjonsrett etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 12, 13, 14, 15, 16, 22, 23, 25 , 26, 34, 36, 37, 38, 39, 41, 43, 46, 49 og 55. Dette følger av oreigningslova § 3 sammenholdt med resolusjonene fastsatt med hjemmel i bestemmelsen. Se gjennomgåelsen under av numrene i oreigningslova § 2 første ledd» (vår understrekning under 25).
I og med at helseforetakene har egen partsstilling etter helseforetakslovens § 6 forstås endringsresolusjon 27. oktober 2023 nr. 10 som at delegeringen til statsforvalteren ikke vil ha virkning på ekspropriasjon av «sjukehus» som forstått i spesialisthelsetjenesteloven. Det er kun helseforetak som eier offentlige sjukehus etter at spesialisthelsetjenesten ble overført fra blant annet fylkeskommunene med helseforetaksloven.
Det antas dermed at delegeringen til statsforvalteren kun vil ha betydning for ekspropriasjon av eiendom knyttet til helsetjenester som omfattes av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og som foretas av en kommune.
Det antas videre at staten ved Helse- og omsorgsdepartementet heller ikke kan gi helseforetak samtykke i å ekspropriere, men at staten selv ved Helse- og omsorgsdepartementet må stå som ekspropriant.
Dette innebærer nødvendigvis at staten må foreta en hjemmelsoverføring til det aktuelle helseforetaket etter at ekspropriasjon er gjennomført av staten.
Skulle helseforetaket ha forstått regelverket riktig fremstår det som unødig tungvint at det er staten ved Helse- og omsorgsdepartementet som skal stå som ekspropriant for deretter å overdra eiendommen til helseforetaket.
Videre vil saksmengden knyttet til ekspropriasjon etter oreigningslova § 2 første ledd nr 25 være forholdsvis beskjeden. Statsforvalteren er delegert myndighet til å samtykke til ekspropriasjon i ett vesentlig omfang og har formodentligvis ett større antall saksbehandlere som kan opprettholde saksbehandlingskapasitet, kompetanse og dybdekunnskap på ekspropriasjonsrettens område. Det fremstår dermed som mer rasjonelt at statsforvalteren gir samtykke til ekspropriasjon, enn at Helse- og omsorgsdepartementet selv skal fatte vedtak om ekspropriasjon
Helseforetakene vil også ha en dårligere stilling enn hva fylkeskommunene hadde mens de hadde ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
Avslutning
Sykehusbygg HF og de regionale helseforetakene ber om at Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vurderer om helseforetakene bør delegeres kompetanse til å søke statsforvalteren om samtykke til ekspropriasjon i forbindelse med arbeidet med samleforskriften og løfter dette videre.
[1] Lov av 15.06.2001 nr. 93
[2] Sist hovedrevidert 14.12.2021
[1] Lov av 15.06.2001 nr. 93
[2] Sist hovedrevidert 14.12.2021