Fagforbundet og Norsk Folkehjelp

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp takker for muligheten til å komme med en høringsuttalelse på andre delutredning fra Anskaffelsesutvalget om en ny lov om offentlige anskaffelser.

Dagens anskaffelsesregelverk åpner for å kunne både utelukke og avvise leverandørene som medvirker til brudd på menneskerettigheter og folkeretten, spesielt i konfliktområder, fra anbudsprosessene. Erfaring viser likevel at dette handlingsrommet sjeldent blir brukt. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp mener at dette kan skyldes at hensyn til menneskerettigheter og folkeretten i altfor liten grad gjøres eksplisitt i regelverket slik at oppdragsgivere overser eller minimere dens betydning. Det er også for lite bevissthet hos offentlige innkjøpere om hvordan dette kan gjøres.

Eksempelvis prekvalifiserte Norske tog selskapene Construcciones y Auxiliar de Ferrocarriles (CAF) og Alstom, som begge er sentrale aktører i Jerusalem Light Rail (JLR) som knytter de folkerettsstridige israelske bosettinger i Øst-Jerusalem sammen med Vest-Jerusalem. Av denne grunn er Alstom oppført på FNs høykommissær for menneskerettigheters liste over selskaper som er involvert i en eller flere spesifikke aktiviteter som bryter med menneskerettighetene. [1] Til tross for dette inngikk Norske tog i desember 2021 avtale med Alstom. Norske togs konklusjon var at Alstom «ikke kunne vært utelukket fra konkurransen». [2]

Det finnes flere eksempler fra de siste årene hvor norske offentlige anskaffelser ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til leverandørers koblinger til brudd på folkeretten og menneskerettigheter. Dette skjer i en tid hvor det kommer stadige påminnelser på staters forpliktelser når det gjelder respekt for menneskerettigheter og folkeretten i konfliktområder, senest i juli i år i den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) om lovligheten av Israels okkupasjon av palestinske områder [3] . Her understreker ICJ at brudd på grunnleggende folkerett angår også stater som ikke selv er direkte berørt. Tredjestater har betydelige forpliktelser til ikke å anerkjenne den ulovlige situasjonen eller yte hjelp eller bistand til å opprettholde denne situasjonen, bl.a. ved å forhindre handels- eller investeringsforbindelser som bidrar til å opprettholde den ulovlige situasjonen.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp viser til vårt innspill til formålsparagrafen §1-1 (1) i høringen for Anskaffelsesutvalgets første delrapport (NOU 2023: 26). Vi vil gjenta i dette høringssvaret at menneskerettigheter og humanitærretten bør eksplisitt inkluderes i listen av formål som anskaffelsesregelverket er ment å fremme. Utelatelse av menneskerettigheter og humanitærretten i formålene sender et uheldig signal til oppdragsgivere og leverandører om at respekt for menneskerettigheter og humanitærretten er av mindre betydning enn f.eks. klima og miljø.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp mener at Kapittel 1, § 1-1 Formål, (2) suppleres med et ekstra kulepunkt: «- at oppdragsgiver sikrer overholdelse av menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett».

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp støtter utvalgets forståelse av at regjeringens næringslivsfrarådning om å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de

folkerettsstridige israelske bosettingene, også må gjelde for offentlige oppdragsgivere. [6] Utvalget påpeker at de ikke kan se at det er kommet veiledning om dette rettet mot offentlige oppdragsgivere og at det kan være behov for avklaringer fra myndighetene om hvordan offentlige oppdragsgivere skal forholde seg til pågående konflikter.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har flere ganger tidligere (bl.a. i høringssvar til utvalgets første delutredning) gitt uttrykk for at det bør legges opp til en styrket veiledning av hvordan oppdragsgiver kan unngå at anskaffelsene bidrar til brudd på folkeretten i konfliktområder. Vi ønsker derfor velkommen utvalgets påpekning og etterlyser en statlig veileder for å øke kunnskapen og bevisstheten hos offentlige innkjøpere.

Veilederen bør bl.a. tar for seg FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som forarbeidene til dagens lov om offentlige anskaffelser henviser til og som har en klar anmodning om respekt for humanitærretten. [7] Regjeringen påpekte at næringslivsfrarådning om å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene ikke er en endring i forpliktelsene, men følger av UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Vi mener at utvalget burde ha omtalt og drøftet de sentrale UNGP-prinsippene 5, 6 og 7.

UNGP prinsipp 5 presiserer at staten må føre tilstrekkelig tilsyn når den inngår avtaler med eller vedtar lovgivning om levering av tjenester fra leverandører som kan ha konsekvenser for menneskerettighetene. I følge UNGP 6 skal statene utnytte den markedsmakten det offentlige har som innkjøper av varer og tjenester ved å fremme respekt for menneskerettighetene hos selskaper de kjøper varer og tjenester fra. I følge UNGP 7 bokstav c bør staten nekte selskaper som medvirker til alvorlige menneskerettighetskrenkelser i konfliktområder adgang til offentlige kontrakter.