Dato: 30.08.2024 Svartype: Med merknad NIVAs innspill til Høring av forslag til ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet NIVA takker for muligheten til å bidra med innspill til Høring av forslag til ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet. NIVA mener at lovforslaget er et viktig, positivt bidrag til å gjennomføre helhetlig havforvaltning i Norge og gir grunnlag for å opprette verneområder i henhold til internasjonale forpliktelser. Lovforslaget inneholder også reviderte hensyn angående klimapåvirkning og naturrestaurering, som er viktig for å beskytte havområdene mot nåværende og fremtidige påvirkninger. Her følger våre innspill til høringsforslaget, med punkter vi mener bør endres eller klargjøres. Koordinering med naturmangfoldloven : Den foreslåtte havmiljøloven henger på mange områder tett sammen med naturmangfoldloven, og inkluderer oppdaterte hensyn som restaurering og klimapåvirkninger. Man kunne derfor i stedet for en ny lov ha foreslått å oppdatere naturmangfoldloven med disse hensynene og utvide det juridiske virkeområdet av naturmangfoldloven utenfor territorialfarvannet. Det kan skapes en uoversiktlig situasjon når store deler av naturmangfoldloven gjelder, samtidig som det innføres en egen lov om marint vern. Det gjelder for eksempel prinsipper om vurdering av samlet belastning, som er meget relevant ved beslutninger om vern. Innføringen av to separate lovverk for etablering av verneområder innenfor og utenfor territorialfarvannet skaper også en juridisk grense som ikke følger økosystemenes naturlige utbredelse og skaper utfordringer for helhetlig forvaltning. Med et separat lovverk for vern utenfor territorialfarvannet, mener vi det bør gis konkrete retningslinjer for hvordan koordineringen mellom vern etter naturmangfoldloven og en ny vernelov skal sikres. Dette gjelder spørsmålet om hvordan verneområder kan opprettes på tvers av territorialgrensen, eventuelt ved at bestemmelsene i den foreslåtte loven utvides til å gjelde innenfor territorialfarvannet i slike tilfeller. Lovfeste internasjonale forpliktelser: Lovforslaget kan leses som i stor grad å beskrive prosesser for hvordan områder kan vernes og forvaltes. Det bør etter NIVAs oppfatning styrkes med ambisjoner for hva som skal oppnås. Det bør tas inn et overordnet mål om at loven skal bidra til å oppfylle forpliktelsene Norge har påtatt seg i henhold til Kunming-Montrealavtalens delmål 3 om 30 % vern. Dette bør komme inn som et bindende krav innen 2030 i kapittel 2. Dette kan følge samme modell som klimaloven, der målene i henhold til Parisavtalen er lovfestet. I utkastet så langt, er §12 den eneste henvisningen til dette målet. Den bestemmelsen er imidlertid kun om hvordan ett enkelt verneforslag skal begrunnes, ikke en ambisjon for vernearbeidet totalt sett, slik vi foreslår. Sikre en strategisk gjennomføring av vern i henhold til økosystembasert havforvaltning: Etter lovforslagets §1 er lovens formål å bidra til helhetlig og økosystembasert havforvaltning. Vi mener at det nåværende lovforslaget ikke er tydelig nok koblet til arbeidet med havforvaltningsplanene, noe som begrenser hvordan verneområder opprettet under den foreslåtte loven bidrar til helhetlig havforvaltning. Vi mener at prosessen for utvalg av områder som skal vernes etter den foreslåtte loven bør tydeliggjøres. Parallelt med verneplanen fra 2004, som hovedsakelig gjelder områdene innenfor territorialfarvannet og henvises til som gjeldende strategisk dokument i Stortingsmelding 29 (2020-2021), mener vi at departementet bør legge frem en oppdatert verneplan som inneholder et representativt utvalg av kandidatområder utenfor territorialfarvannet. Vi foreslår at utarbeidelsen av en slik verneplan forankres i lovforslagets §2 og at denne planen oppdateres jevnlig. For at vern skal bidra som et effektivt virkemiddel innenfor økosystembasert forvaltning, er det viktig at den strategiske prosessen om utvalg av verneområder er forankret i arbeidet med havforvaltningsplanene og ikke gjennomføres som en isolert prosess. Vi foreslår derfor at det presiseres gjennom en veiledning eller lignende at denne prosessen blir underlagt Styringsgruppen i havforvaltningsarbeidet. I denne sammenheng mener vi også at vurdering av SVO’ene som kandidatområder bør få særskilt vurdering, slik det er beskrevet i Høringsnotatet (s.31). Forholdet til havressurslova: Høsting og annen utvinning av viltlevende marine ressurser, som for eksempel fiskeri, er den aktiviteten som har størst påvirkning på det marine miljø i iht. forvaltningsplanene. Fiskerier kan således ha en betydelig effekt på oppnåelsen av verneverdier. Vi mener at lovforslaget ikke gir tilstrekkelig informasjon om hvordan forholdet mellom havressurslova og lovforslaget bør vurderes. Lovforslagets § 7 andre ledd tar utgangspunkt i at utnyttelse av viltlevende marine ressurser kan foregå i et marint verneområde når det ikke vil skade eller forringe verneverdiene, og dermed ikke er i strid med verneformålet. Vi mener at det bør stilles strengere krav til utredning og dokumentasjon av i hvilken grad det er tilfelle før det gis slik adgang og stilles vilkår for bruken. Loven bør derfor inneholde et krav om å utrede hvordan ulike grader av høsting og utnyttelse av viltlevende marine ressurser innenfor et verneområde vil påvirke verneverdiene. Første ledd av §7 dreier seg om påvirkning på verneområdet fra virksomhet utenfor verneområdet, men dette inkluderer ikke fiskerier. For virksomhet som krever spesiell tillatelse, vil dette kunne skje gjennom konsekvensutredning. Regelverket som styrer KU i havet bør gjennomgås for å sikre at konsekvenser for verneområder blir en del av grunnlaget for å vurdere om utredning trengs (screening) og for kunne kreve det som en del av utredninger. Vi mener dessuten at utreding av konsekvenser også bør gjelde for fiskeriaktivitet utenfor området som kan ha vesentlig betydning for verneverdier med sikte på at det eventuelt legges områdebegrensninger på fiskeriaktiviteten rundt verneområdet. Tydeligere rapportering : Den foreslåtte loven inneholder ingen bestemmelser angående rapportering av vern inn mot internasjonale konvensjoner (f.eks. Biomangfoldskonvensjonen (CBD)). Norge har tidligere rapportert inn verneområder opprettet etter naturmangfoldloven til CBD ved bruk av IUCN-kategoriene, selv om vernestatus i de rapporterte områdene ikke tilsvarer internasjonale definisjoner for vern. Vi foreslår at forskriften for verneområder opprettet etter dette lovforslaget også inneholder en vurdering av i hvilken grad områder eller deler av områder tilsvarer internasjonale kategorier for vern (f.eks. IUCN-kategoriene). Opplysning om vernekategori kan inkluderes i § 22 om miljøvedtaksregisteret. Opprettelse av marine verneområder: I lovforslagets § 4 Mål for områdevern fremheves i første ledd bevaringsmålene (a-h). Disse er viktige siden de innebærer at et område ikke trenger å være truet for å bli vernet, samt at områder man har manglende kunnskap om også kan vernes. NIVA mener også det er viktig at det tydeliggjøres i bestemmelsen om mål for områdevern at klima kan utgjøre et tilleggshensyn. I høringsnotatets kommentar til den samme paragraf sies det Naturens evne til å binde og lagre karbon er ikke et hensyn som kan begrunne vern alene . Det fremstår uklart hvorfor ikke evne til å binde og lagre karbon ikke kan begrunne vern alene og tror det kan være tilfeller hvor dette vil kunne være nyttig. Vi ser imidlertid at lovforslagets § 4 bokstav d («større intakte økosystemer») må kunne brukes til å verne større bløtbunnområder utenfor territorialgrensen, og disse er ofte viktige karbonlagre. Kommentarer til andre, spesifikke paragrafer: Under § 5 Marine verneområder mener vi at det i andre ledd bør gi åpning for at det for eksempel kan vernes arealer i eller nært inntil de fremtidige havvindparkene – for eksempel som biotopvernområde. I Tredje ledd kan det vurderes å presisere at for eksempel restaurering av nedlagte oljefelt kan inkluderes. § 6 Forskrifter om verneområder . Annet ledd: Overfor rettighetshavere som berøres av forskriften, gjelder også forvaltningslovens regler om enkeltvedtak så langt de passer. Her mener vi det er uklart hva som ligger i formuleringen ‘så langt de passer’ og foreslår at det utdypes hva dette kan bety for vernet. Vi synes ikke høringsnotatet gir en fullgod forklaring. § 7 Forholdet til annen lovgivning . Kommentar i høringsnotatet: « Vernebestemmelsene regulerer bare tiltak innenfor verneområdets grenser. Virksomhet utenfor verneområdets grenser kan ikke reguleres i verneforskriften, selv om de påvirker verneverdiene .» Av denne grunn er det viktig at verneområdet er stort nok (omfatter en ‘buffersone’). § 16 Restaurering og skjøtsel i verneområder , jfr. høringsnotatet kap. 9.1. Vi er enige i at Miljødirektoratet bør bli ansvarlig for forvaltning av verneområder utenfor territorialfarvannet, men vil legge til at Kystverket, på bakgrunn av sitt ansvarsområde og sin kompetanse, bør inngå i et rådgivende utvalg. § 17 Dispensasjon fra verneforskrift , jfr. høringsnotatets kap. 9.3: Det gis blant annet adgang til dispensasjon fra verneforskriften hvis: «.. hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør tiltaket nødvendig. Med vesentlige samfunnsinteresser menes tungtveiende hensyn av nasjonal betydning. Videre innebærer vesentlighetskravet at samfunnsinteressen må være av kvalifisert art .» Notatet må gjerne utdype hva som menes med «være av kvalifisert art» § 19 Tilsyn. Første ledd : «Departementet fører tilsyn med miljøtilstanden i verneområdet og med at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven blir overholdt.» Her bør det kanskje utdypes i teksten hva man mener med «tilsyn med miljøtilstanden». Kan det for eksempel innebære en mer systematisk overvåking av vernede bunnområder? Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
