Høring - ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet - NHOs innspill
Vi viser til høringsbrev av 16.05.2024 fra Klima- og miljødepartementet med forslag til ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet.
NHO støtter lovens formål om å bidra til å bevare natur utenfor territorialfarvannet, men vil påpeke betydningen av å følge opp definisjonen av SVO som er lagt til grunn i Meld. St. 21 (2023-2024) Helhetlige forvaltningsplaner. SVO-områdene skal ifølge stortingsmeldingen ikke gi direkte virkninger i form av begrensninger for næringsvirksomhet, men sikre at det utvises særlig aktsomhet. Det er viktig å unngå at næringsarealer forringes som følge av manglende kunnskap om naturverdien.
Vi vil i det følgende utdype våre innspill til lovforslaget og viser for øvrig til høringssvar fra Sjømat Norge, Offshore Norge og Biomarint Forum.
Norges havområder er rike på naturressurser og vi har en lang tradisjon for å forvalte disse ressursene i et langsiktig perspektiv til det beste for samfunnet. Svært mye av vår nåværende og fremtidige verdiskaping er knyttet til havnæringer som havbruk, fisk, petroleum, havvind, maritim og mineraler. Det forutsetter at vi videreutvikler bærekraftig verdiskaping i havrommet basert på våre naturgitte fortrinn og kompetanse. Både regjeringens og næringslivets veikart viser at havnæringene vil kunne gi sentrale bidrag til å løse verdens natur- og klimautfordringer.
Et stadig høyere aktivitetsnivå i norske havområder krever økt tilgang til havområder. Natur, klima- og miljøhensyn i kombinasjon med økt aktivitet forsterker behovet for forutsigbarhet og tydelige forvaltningsretningslinjer. For å nå det globale fellesmålet om 30 pst bevaring i naturavtalen, må vi kombinere bevaring med utvikling av næringsaktiviteter, gjennom forsvarlig og kunnskapsbasert forvaltning. Dette skjer etter NHOs vurdering best gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig som vi opprettholder økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Vi støtter således lovens formål om å bidra til å bevare marin natur utenfor territorialfarvannet.
Et bredere aktørbilde og økt aktivitet i havområdene, forsterker behovet for felles omforente rammer og spilleregler, samt økt kunnskap om tåleevne, sameksistens og muligheter for næringsaktivitet. Det er viktig at bevaring i kombinasjon med næringsutvikling vurderes nøye der dette kan være en mulighet, slik at det ikke bevares ufordelsmessig mye areal. Vi må unngå at næringsarealer forringes som følge av mangelfull kunnskap om og kartlegging av naturverdien. Det er i denne sammenheng behov for å etablere klarere retningslinjer for når og hvordan føre-var-prinsippet skal brukes. NHO mener nærings- og forvaltningsplanene er gode verktøy for å styrke aktivitet, sameksistens og bærekraft i norske havområder. Det er viktig at forvaltningsplanene ikke skaper usikkerhet eller hindrer bærekraftig ressursutnyttelse, men gir forutsigbarhet og rammer for å utvikle og investere i de beste løsningene. Og det er viktig at vi har et lovverk som tydeliggjør rammene for bruk og bevaring.
I Meld. St. 21 (2023-2024) blir 55 pst av norske havområder klassifisert som SVO (særlig verdifulle og sårbare områder). Meldingen slår fast at vern av særlige verdifulle og sårbare områder ikke skal gi direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særskilt aktsomhet i disse områdene, og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold. Denne definisjonen må respekteres og følges opp i videre politiske prosesser og arbeidet med valg og etablering av marine verneområder. Det er behov for presis vurdering og avgrensning av sårbarheten, som vil variere både i tid og sted innenfor SVO-områdene.
I §5 i lovforslaget står det at man ikke kan foreta seg noe i marine verneområder som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Dette forsterker behovet for kunnskap om ulike aktiviteters faktiske påvirkning, og verneformålets tålegrenser. Økt involvering av havnæringene vil styrke kvaliteten på det faglige grunnlaget og kan sikre en mer kunnskapsbasert og bærekraftig bevaring og forvaltning i havområdene. Restriksjoner på aktivitet må ikke være strengere enn hva som er nødvendig av hensyn til verneformålet.
Ved kryssende interesser for bruk skal hensynet til verneverdiene være overordnet. NHO mener dette er en riktig avveiing, men i de tilfellene der beskyttelse av naturen prioriteres er det viktig at beslutningsgrunnlaget er bredt og tilstrekkelig, slik at det ikke vernes mer enn nødvendig. Et mangelfullt begrunnet vern, uten tilstrekkelig kunnskap om verdiene, deres utbredelse og tåleevne kan bidra til at verneformålet ikke får riktig, målrettet forvaltning. Viktige økonomiske ressurser og aktiviteter blir dermed ikke utnyttet eller bidrar til verdiskaping.
Økosystemene er dynamiske, og forvaltningen må være det samme. Ny teknologi kan sikre mer bærekraftig bruk, og næringslivet er kommet langt i denne utviklingen. NHO etterlyser økt bruk av teknologi, kunstig intelligens og datadeling til kartlegging og overvåkning av økosystemene i havområdene.
Kunnskap om naturrisiko er viktig for utvikling av en politikk som bidrar til velfungerende økosystemer og begrenser tap av natur og naturmangfold. En helhetlig kunnskapsbasert plan for forvaltning gir et viktig grunnlag for bærekraftig utvikling også utenfor territorialgrensen.
Den nye loven må ha dynamisk bevaring som ivaretar de faktiske behovene som hovedmål, og næringslivet må tas aktivt med på råd i arbeidet. Næringslivet besitter mye kunnskap og dokumentasjon om både egen påvirkning og om naturverdienes reaksjoner på aktivitet. Vi ber om at denne kunnskapen brukes aktivt for å oppnå den mest målrettede bevaringsmetodikken.
Næringspolitisk avdeling
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON
NHO støtter lovens formål om å bidra til å bevare natur utenfor territorialfarvannet, men vil påpeke betydningen av å følge opp definisjonen av SVO som er lagt til grunn i Meld. St. 21 (2023-2024) Helhetlige forvaltningsplaner. SVO-områdene skal ifølge stortingsmeldingen ikke gi direkte virkninger i form av begrensninger for næringsvirksomhet, men sikre at det utvises særlig aktsomhet. Det er viktig å unngå at næringsarealer forringes som følge av manglende kunnskap om naturverdien.
Vi vil i det følgende utdype våre innspill til lovforslaget og viser for øvrig til høringssvar fra Sjømat Norge, Offshore Norge og Biomarint Forum.
Norges havområder er rike på naturressurser og vi har en lang tradisjon for å forvalte disse ressursene i et langsiktig perspektiv til det beste for samfunnet. Svært mye av vår nåværende og fremtidige verdiskaping er knyttet til havnæringer som havbruk, fisk, petroleum, havvind, maritim og mineraler. Det forutsetter at vi videreutvikler bærekraftig verdiskaping i havrommet basert på våre naturgitte fortrinn og kompetanse. Både regjeringens og næringslivets veikart viser at havnæringene vil kunne gi sentrale bidrag til å løse verdens natur- og klimautfordringer.
Et stadig høyere aktivitetsnivå i norske havområder krever økt tilgang til havområder. Natur, klima- og miljøhensyn i kombinasjon med økt aktivitet forsterker behovet for forutsigbarhet og tydelige forvaltningsretningslinjer. For å nå det globale fellesmålet om 30 pst bevaring i naturavtalen, må vi kombinere bevaring med utvikling av næringsaktiviteter, gjennom forsvarlig og kunnskapsbasert forvaltning. Dette skjer etter NHOs vurdering best gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig som vi opprettholder økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Vi støtter således lovens formål om å bidra til å bevare marin natur utenfor territorialfarvannet.
Et bredere aktørbilde og økt aktivitet i havområdene, forsterker behovet for felles omforente rammer og spilleregler, samt økt kunnskap om tåleevne, sameksistens og muligheter for næringsaktivitet. Det er viktig at bevaring i kombinasjon med næringsutvikling vurderes nøye der dette kan være en mulighet, slik at det ikke bevares ufordelsmessig mye areal. Vi må unngå at næringsarealer forringes som følge av mangelfull kunnskap om og kartlegging av naturverdien. Det er i denne sammenheng behov for å etablere klarere retningslinjer for når og hvordan føre-var-prinsippet skal brukes. NHO mener nærings- og forvaltningsplanene er gode verktøy for å styrke aktivitet, sameksistens og bærekraft i norske havområder. Det er viktig at forvaltningsplanene ikke skaper usikkerhet eller hindrer bærekraftig ressursutnyttelse, men gir forutsigbarhet og rammer for å utvikle og investere i de beste løsningene. Og det er viktig at vi har et lovverk som tydeliggjør rammene for bruk og bevaring.
I Meld. St. 21 (2023-2024) blir 55 pst av norske havområder klassifisert som SVO (særlig verdifulle og sårbare områder). Meldingen slår fast at vern av særlige verdifulle og sårbare områder ikke skal gi direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særskilt aktsomhet i disse områdene, og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold. Denne definisjonen må respekteres og følges opp i videre politiske prosesser og arbeidet med valg og etablering av marine verneområder. Det er behov for presis vurdering og avgrensning av sårbarheten, som vil variere både i tid og sted innenfor SVO-områdene.
I §5 i lovforslaget står det at man ikke kan foreta seg noe i marine verneområder som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Dette forsterker behovet for kunnskap om ulike aktiviteters faktiske påvirkning, og verneformålets tålegrenser. Økt involvering av havnæringene vil styrke kvaliteten på det faglige grunnlaget og kan sikre en mer kunnskapsbasert og bærekraftig bevaring og forvaltning i havområdene. Restriksjoner på aktivitet må ikke være strengere enn hva som er nødvendig av hensyn til verneformålet.
Ved kryssende interesser for bruk skal hensynet til verneverdiene være overordnet. NHO mener dette er en riktig avveiing, men i de tilfellene der beskyttelse av naturen prioriteres er det viktig at beslutningsgrunnlaget er bredt og tilstrekkelig, slik at det ikke vernes mer enn nødvendig. Et mangelfullt begrunnet vern, uten tilstrekkelig kunnskap om verdiene, deres utbredelse og tåleevne kan bidra til at verneformålet ikke får riktig, målrettet forvaltning. Viktige økonomiske ressurser og aktiviteter blir dermed ikke utnyttet eller bidrar til verdiskaping.
Økosystemene er dynamiske, og forvaltningen må være det samme. Ny teknologi kan sikre mer bærekraftig bruk, og næringslivet er kommet langt i denne utviklingen. NHO etterlyser økt bruk av teknologi, kunstig intelligens og datadeling til kartlegging og overvåkning av økosystemene i havområdene.
Kunnskap om naturrisiko er viktig for utvikling av en politikk som bidrar til velfungerende økosystemer og begrenser tap av natur og naturmangfold. En helhetlig kunnskapsbasert plan for forvaltning gir et viktig grunnlag for bærekraftig utvikling også utenfor territorialgrensen.
Den nye loven må ha dynamisk bevaring som ivaretar de faktiske behovene som hovedmål, og næringslivet må tas aktivt med på råd i arbeidet. Næringslivet besitter mye kunnskap og dokumentasjon om både egen påvirkning og om naturverdienes reaksjoner på aktivitet. Vi ber om at denne kunnskapen brukes aktivt for å oppnå den mest målrettede bevaringsmetodikken.
Næringspolitisk avdeling
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON
Med vennlig hilsen
Per Øyvind Langeland
Per Øyvind Langeland