Hafslund

Det har lenge vært varslet, blant annet i vindkraftmeldingen (Meld. St. 28 (2019-2020) at konsesjonsmyndigheten skal få muligheten til å gi avslag til vindkraftprosjekter som det ikke er grunnlag for å gi en full konsesjonsbehandling.

Det foreslås at konsesjonsmyndigheten kan avvise søknader på meldingsstadiet, altså før konsekvensutredning og konsesjonsbehandling. Det blir foreslått fire tilfeller der slikt avslag kan gis:

a) Forslagsstiller ikke lenger eksisterer,

b) Tiltaket er foreslått i et vernet område, herunder områder omfattet av verneplan for vassdrag,

c) Tiltaket er foreslått i et område med særlig fare for naturskade, og/eller

d) Tiltaket klart vil medføre vesentlige negative virkninger for miljø eller annen arealbruk

Det er helt klart effektiviserende å kunne avslutte behandlingen av saker på et tidlig stadium, for å unngå å bruke den begrensede saksbehandlingskapasiteten i NVE og departementet på kraftverksprosjekter som ikke kan føre fram. Det vil også kunne spare kommuner, organisasjoner og kraftbransjen for unødig arbeid.

Risikoen ved forslaget er at det kan stoppe gode prosjekter som kunne ført fram, og det krever at skjønnet er tydelig rammet inn. Departementet presiserer at forståelsen av bokstav d) ikke skal favne for vidt. Det bør blant annet bety at det er sikkert at de negative virkningene ikke kan reduseres tilstrekkelig ved avbøtende tiltak. Vi mener at kriteriet i bokstav c) heller ikke bør favne for vidt. Naturfare vil kunne belyses gjennom en konsekvensutredning.

Vi mener også at verneplan for vassdrag ikke bør nevnes under bokstav b). Det er lite sannsynlig at forslag om vindkraft- og solkraftprosjekter i nærheten av vassdrag vil påvirke de vanntilknyttede naturverdiene som er hovedsaken i verneplan for vassdrag. Inngrep i vernede vassdrag er dessuten regulert i vannressursloven.

Det foreslås innført en plikt for nettselskaper til å bygge nett til mindre kraftverk som kan knyttes til 22 kV eller lavere.

Vi stilles oss positive til at flere tiltak som dette kan gjøres innenfor områdekonsesjonen. Vi foreslår at det vurderes om det er flere mindre nettinvesteringer som kan gjøres innenfor rammene av områdekonsesjon for å redusere belastningen på konsesjonsmyndigheten. Vi har for eksempel merket oss at nettselskapene noen ganger må søke konsesjon for midlertidige trafostasjoner i forbindelse med byggeplasser, noe som etter vårt syn burde kunne ordnes innenfor områdekonsesjon.

Tilstrekkelig tilgang til nett for produksjon av fornybar energi og forbruk som reduserer klimagassutslipp er avgjørende for den store omstillingen vi står i. Vi legger til grunn at en henteplikt vil gi noe effektivisering, samtidig som den legger ytterligere ansvar til nettselskapene. Nettselskapenes byggeprosjekter for nytt nett til kraftverk må ha en effektiv saksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Det foreslås en frist på to år for å sende inn konsesjonssøknad etter at konsekvensutredningsprogram er fastsatt. Dette er en knapp frist, og det gir liten fleksibilitet å lovregulere en slik frist. Ofte vil konsekvensutredningen måtte gå gjennom et helt kalenderår, blant annet for å kunne kartlegge naturmangfold i ulike årstider. Det kan også være andre gode grunner til at konsesjonsmyndigheten kan være fleksibel på dette, for eksempel for å kunne samordne med prosesser i kommunene. Vi foreslår at fristen enten utvides eller at bestemmelsen mykes opp.

Forslagene om lovbestemmelser om byggefrist og detaljplan innebærer en formalisering av praksis. Formalisering gir tydeligere rammer for konsesjonsmyndigheten, og bidrar til større sikkerhet for berørte parter. Vi merker oss at bestemmelsen om detaljplan i forslaget til endringer i energiloven er ulik gjeldende bestemmelse i vassdragsreguleringsloven, og foreslår at dette gjøres mest mulig likt for de ulike teknologiene.

En byggefrist på fem år bør i de fleste tilfeller være tilstrekkelig. Vi setter pris på at departementet understreker behovet for at noen prosjekter kan få en lenger byggefrist, for eksempel på grunn av fremdrift i nettutviklingen.

Departementet foreslår å utvide den maksimale varigheten av konsesjoner etter energiloven til 50 år. I og med at levetiden til sol- og vindkraftverk ser ut til å kunne overstige dagens grense på 30 år, er det rasjonelt å heve grensen.

Departementet foreslår en større adgang til å endre gitte konsesjoner, ved at adgangen til omgjøring ikke lenger er begrenset til vilkårene til konsesjonene.

Den foreslåtte endringen er slik vi ser det i tråd med regelverket for vannkraft, og slik sett gjør det lovverket for kraftproduksjon mer teknologinøytralt. Det er bra at det gis en større adgang til omgjøring, blant annet i lys av at den maksimale varigheten på en konsesjon utvides. Samtidig må muligheten rammes tydelig inn, slik at det ikke uten særlig gode grunne kan gjøres endringer som reduserer samfunnsnytten.

Det foreslås endringer i kravene til kunngjøring og innføring av en adgang til å dekke kostnader for kunngjøring av gitte konsesjoner. Vi har ingen merknader til disse endringene.

Vi viser ellers til Fornybar Norges høringssvar.

Direktør Sol og landvind, Hafslund Vekst

Direktør Anleggsforvaltning, Hafslund Kraft