Solgrids standpunkt høringsnotat vedr. effektgrense for konsesjonsplikt for solkraftverk:
Bakgrunnen for Solgrids standpunkt er beskrevet under.
Konsesjon etter Energiloven - lokal forankring og nasjonale ambisjoner:
Med dagens behandling etter Energiloven har NVE en åpning for å gi konsesjon uten kommunens samtykke. Solgrid erfarer likevel at kommunen i praksis har full bestemmelsesrett. Dersom NVE vurderer at den samfunnsmessige nytten og behovet er så stort at nasjonale føringer bør vurderes, har de likevel en åpning for å godkjenne en slik utbygging.
Det er svært lite sannsynlig at NVE vil overstyre kommunens vedtak, men det medfører likevel til at kommunene blir nødt til å gjennomføre en grundig saksbehandling og argumentere godt for sitt synspunkt.
Kommuner har svært få insentiver til å si ja til solkraftprosjekter kontra andre arealinngrep som legger igjen større lokale verdier. Dersom lokale politikere er alene om å vurdere tiltaket som positivt etter PBl, legges det samtidig stort press på disse. Med NVE som eier av konsesjonsprosessen vil lokale politikerne stå mindre alene når samfunnsnyttige tiltak skal saksbehandles.
Solgrid mener også det er en bekymring at en grense mellom kommunal og nasjonal behandling vil påvirke hvordan kommunene stiller seg til større prosjekter som må innom konsesjonsregimet. Dette vil kunne medføre en rekke prinsippvedtak mot de større anleggene, som i større grad monner i den nasjonale sammenhengen.
Plan- og Bygningsloven Vs Energiloven:
Det er en del vesentlige forskjeller på PBl og Energiloven, og uansett hvilken løsning som velges for å redusere behandling av mindre solkraftverk, vil det måtte gjennomføres endring i ett lovverk. Der Energiloven gir en konsesjon med begrenset varighet, eksisterer det ikke en slik begrensning i PBl per i dag. Solgrid savner at høringsnotatet sier noe om hvilke endringer i PBl som må innføres for å flytte ansvaret bort fra NVE for mindre solkraftverk.
Behandling etter Energiloven gjør også at en konsesjon står sterkt ovenfor annet lovverk, som i stor grad tilsidesettes av Energiloven. Dette vil ikke kommunal behandling etter PBl gjøre, og dette kan både komplisere og forlenge saksbehandlingen.
Kommunal behandling av søknader:
Kommuner i Norge har generelt god kompetanse med saksbehandling etter Plan- og Bygningsloven. Samtidig har de lite erfaring med solkraft eller andre typer kraftproduksjon. Solgrid er bekymret for at kommuner vil behandle søknader på forskjellig grunnlag og med ulik prosess, dersom ikke et overordnet organ sørger for like prosesser. Solgrid er også bekymret for om en slik endring medfører forskjellsbehandling av lokale og nasjonale aktører.
Det er stor forskjell på kapasitet i kommuner, og det er en bekymring at en økt pågang av saker til behandling etter PBl gjør at kommunene blir overbelastet. Mange kommuner har uttrykt en bekymring om dette. Dette vil også kunne medføre at andre byggesaker i kommunen blir forsinket. Dette vil sannsynligvis føre til et behov for oppbemanning i kommunen, noe mange kommuner heller ikke har økonomi til. Solgrid ser ikke at oppbemanning i kommuner er en bedre løsning enn å øke kapasiteten i NVE. Ved lite kapasitet i kommuner, mange henvendelser og ingen nye midler, tror Solgrid det vil være økt sannsynlighet for tidlig avvisning av prosjekter på feil grunnlag.
Det er uansett viktig at fremlegging og planlegging av solkraftanlegg ikke må være bundet av kommuneplanens arealdel. Arealplanen i en kommune revideres normalt hvert 4. år, men det kan også ta opptil 16 år mellom hver revisjon. Et solkraftanlegg må kunne fremlegges i en områderegulering utenom kommunens plansyklus.
I tillegg er det verdt å nevne at erfaringer fra vindbransjen tilsier at en planprosess kan være vel så tid- og kostnadskrevende som en konsesjonsprosess.
NVE besitter kompetansen rundt solkraftverk:
NVE har i løpet av de siste årene opparbeidet en betydelig kunnskap rundt solkraftverk. Samtidig er det de som besitter kompetansen på kraftproduksjon generelt. Solgrid frykter at man må begynne på nytt med en kompetanseøkning hos kommune, og i så måte tar et steg tilbake. Ved å flytte ansvaret over til kommuner, blir man nødt til å bygge opp en parallell saksbehandlerkompetanse for at hver kommune skal kunne håndtere behandling av mindre solkraftverk. Solgrid mener det vil være en mer effektiv ressursbruk å samle dette hos NVE slik det er i dag.
Solgrid mener det heller bør utredes mulighet for endringer i Energiloven for mindre solkraftverk som vil forenkle konsesjonsbehandlingen hos NVE, og at NVE samtidig får økte midler til å håndtere et økt antall forespørsler. Ved en forenklet prosess hos NVE for mindre solkraftverk, vil det være naturlig å sette den nedre effektgrensen til 10 MW.
Suboptimale løsninger med nedre effektgrense:
En ren nedre effektgrense for solkraftverk kan medføre suboptimale tilpasninger. Dette kan gjerne være knyttet til at anlegg blir delt i flere mindre anlegg, eller nedskaleres for å bli behandlet etter annet lovverk. Dette vil medføre at man ikke får utnyttet gode prosjekter optimalt, og dermed vil det være behov for flere prosjekter og flere saksbehandlinger for å nå samme utbygd kapasitet. Hvor stort problem dette i praksis vil bli, vil nok avhenge av hva en nedre effektgrense faktisk blir.
En nedre effektgrense på 5 eller 10 MW:
Solgrid er enige i at det kan være gode argumenter for at anlegg opp til 5 MW i stor grad kan ansees som en lokal håndtering av arealbruk. Samtidig erfarer vi at det er vanskelig å få økonomi i små prosjekter. Dermed vil det nok gi en begrenset effekt på antall saker til behandling hos NVE, dersom grensen settes til 5 MW.
Solgrid er usikre på om det egentlig er en forbedring av prosessen å flytte saksbehandlingen over til kommunene, eller om dette vil medføre lengre saksbehandlingstid, ulik behandling av like anlegg, dyrere og mer tidkrevende prosjektutvikling og mer kompleks samhandling med annet regelverk.
Basert på de utfordringene vi ser ved dagens forslag om ren kommunal behandling etter PBl, mener Solgrid at det ikke bør innføres en nedre effektgrense for konsesjonsplikt. Dersom det innføres en nedre effektgrense, mener Solgrid at denne bør sette til 5 MW og ikke 10 MW.
Solgrid stiller seg for øvrig positiv til høringsnotat 23/2487 om endringer i energiloven, og mener dette er tiltak som vil i større grad vil frigjøre mer kapasitet hos NVE enn en nedre effektgrense på 5MW.
Konsesjon etter Energiloven - lokal forankring og nasjonale ambisjoner:
Med dagens behandling etter Energiloven har NVE en åpning for å gi konsesjon uten kommunens samtykke. Solgrid erfarer likevel at kommunen i praksis har full bestemmelsesrett. Dersom NVE vurderer at den samfunnsmessige nytten og behovet er så stort at nasjonale føringer bør vurderes, har de likevel en åpning for å godkjenne en slik utbygging.
Det er svært lite sannsynlig at NVE vil overstyre kommunens vedtak, men det medfører likevel til at kommunene blir nødt til å gjennomføre en grundig saksbehandling og argumentere godt for sitt synspunkt.
Kommuner har svært få insentiver til å si ja til solkraftprosjekter kontra andre arealinngrep som legger igjen større lokale verdier. Dersom lokale politikere er alene om å vurdere tiltaket som positivt etter PBl, legges det samtidig stort press på disse. Med NVE som eier av konsesjonsprosessen vil lokale politikerne stå mindre alene når samfunnsnyttige tiltak skal saksbehandles.
Solgrid mener også det er en bekymring at en grense mellom kommunal og nasjonal behandling vil påvirke hvordan kommunene stiller seg til større prosjekter som må innom konsesjonsregimet. Dette vil kunne medføre en rekke prinsippvedtak mot de større anleggene, som i større grad monner i den nasjonale sammenhengen.
Plan- og Bygningsloven Vs Energiloven:
Det er en del vesentlige forskjeller på PBl og Energiloven, og uansett hvilken løsning som velges for å redusere behandling av mindre solkraftverk, vil det måtte gjennomføres endring i ett lovverk. Der Energiloven gir en konsesjon med begrenset varighet, eksisterer det ikke en slik begrensning i PBl per i dag. Solgrid savner at høringsnotatet sier noe om hvilke endringer i PBl som må innføres for å flytte ansvaret bort fra NVE for mindre solkraftverk.
Behandling etter Energiloven gjør også at en konsesjon står sterkt ovenfor annet lovverk, som i stor grad tilsidesettes av Energiloven. Dette vil ikke kommunal behandling etter PBl gjøre, og dette kan både komplisere og forlenge saksbehandlingen.
Kommunal behandling av søknader:
Kommuner i Norge har generelt god kompetanse med saksbehandling etter Plan- og Bygningsloven. Samtidig har de lite erfaring med solkraft eller andre typer kraftproduksjon. Solgrid er bekymret for at kommuner vil behandle søknader på forskjellig grunnlag og med ulik prosess, dersom ikke et overordnet organ sørger for like prosesser. Solgrid er også bekymret for om en slik endring medfører forskjellsbehandling av lokale og nasjonale aktører.
Det er stor forskjell på kapasitet i kommuner, og det er en bekymring at en økt pågang av saker til behandling etter PBl gjør at kommunene blir overbelastet. Mange kommuner har uttrykt en bekymring om dette. Dette vil også kunne medføre at andre byggesaker i kommunen blir forsinket. Dette vil sannsynligvis føre til et behov for oppbemanning i kommunen, noe mange kommuner heller ikke har økonomi til. Solgrid ser ikke at oppbemanning i kommuner er en bedre løsning enn å øke kapasiteten i NVE. Ved lite kapasitet i kommuner, mange henvendelser og ingen nye midler, tror Solgrid det vil være økt sannsynlighet for tidlig avvisning av prosjekter på feil grunnlag.
Det er uansett viktig at fremlegging og planlegging av solkraftanlegg ikke må være bundet av kommuneplanens arealdel. Arealplanen i en kommune revideres normalt hvert 4. år, men det kan også ta opptil 16 år mellom hver revisjon. Et solkraftanlegg må kunne fremlegges i en områderegulering utenom kommunens plansyklus.
I tillegg er det verdt å nevne at erfaringer fra vindbransjen tilsier at en planprosess kan være vel så tid- og kostnadskrevende som en konsesjonsprosess.
NVE besitter kompetansen rundt solkraftverk:
NVE har i løpet av de siste årene opparbeidet en betydelig kunnskap rundt solkraftverk. Samtidig er det de som besitter kompetansen på kraftproduksjon generelt. Solgrid frykter at man må begynne på nytt med en kompetanseøkning hos kommune, og i så måte tar et steg tilbake. Ved å flytte ansvaret over til kommuner, blir man nødt til å bygge opp en parallell saksbehandlerkompetanse for at hver kommune skal kunne håndtere behandling av mindre solkraftverk. Solgrid mener det vil være en mer effektiv ressursbruk å samle dette hos NVE slik det er i dag.
Solgrid mener det heller bør utredes mulighet for endringer i Energiloven for mindre solkraftverk som vil forenkle konsesjonsbehandlingen hos NVE, og at NVE samtidig får økte midler til å håndtere et økt antall forespørsler. Ved en forenklet prosess hos NVE for mindre solkraftverk, vil det være naturlig å sette den nedre effektgrensen til 10 MW.
Suboptimale løsninger med nedre effektgrense:
En ren nedre effektgrense for solkraftverk kan medføre suboptimale tilpasninger. Dette kan gjerne være knyttet til at anlegg blir delt i flere mindre anlegg, eller nedskaleres for å bli behandlet etter annet lovverk. Dette vil medføre at man ikke får utnyttet gode prosjekter optimalt, og dermed vil det være behov for flere prosjekter og flere saksbehandlinger for å nå samme utbygd kapasitet. Hvor stort problem dette i praksis vil bli, vil nok avhenge av hva en nedre effektgrense faktisk blir.
En nedre effektgrense på 5 eller 10 MW:
Solgrid er enige i at det kan være gode argumenter for at anlegg opp til 5 MW i stor grad kan ansees som en lokal håndtering av arealbruk. Samtidig erfarer vi at det er vanskelig å få økonomi i små prosjekter. Dermed vil det nok gi en begrenset effekt på antall saker til behandling hos NVE, dersom grensen settes til 5 MW.
Solgrid er usikre på om det egentlig er en forbedring av prosessen å flytte saksbehandlingen over til kommunene, eller om dette vil medføre lengre saksbehandlingstid, ulik behandling av like anlegg, dyrere og mer tidkrevende prosjektutvikling og mer kompleks samhandling med annet regelverk.
Basert på de utfordringene vi ser ved dagens forslag om ren kommunal behandling etter PBl, mener Solgrid at det ikke bør innføres en nedre effektgrense for konsesjonsplikt. Dersom det innføres en nedre effektgrense, mener Solgrid at denne bør sette til 5 MW og ikke 10 MW.
Solgrid stiller seg for øvrig positiv til høringsnotat 23/2487 om endringer i energiloven, og mener dette er tiltak som vil i større grad vil frigjøre mer kapasitet hos NVE enn en nedre effektgrense på 5MW.
Med vennlig hilsen
Henning Leifsen
Henning Leifsen