Kommentarer til noen utvalgte paragrafer
Forskriften skal fremme utnyttelse av overskuddsvarme
Næringer med overskuddsvarme er stort sett helt avhengig av å kvitte seg med varmen næringen utvikler. De er altså avhengig av en kjøleløsning. Om en tar imot kjøling, eller leverer fra seg varme, er to ulike måter å se den samme varmeoverføringen på. Det er imidlertid sjelden eller aldri en perfekt korrelasjon mellom en aktørs kjølebehov og en annens varmebehov. Enda sjeldnere vil det være at noen faktisk vil garantere for en slik korrelasjon. En god kjøleløsning er derfor grunnleggende for utnyttelse av overskuddsvarme.
Kjøleløsningens effektivitet kan i mange tilfeller være vel så viktig for det totale effekt- og energibehovet for et område (med aktører med overskuddsvarme og varmebehov), som at deler av varmen gjenvinnes.
Ulike områder har ulike forutsetninger for effektiv kjøling, og dette bør sees i sammenheng med areal- og energiplanlegging, som kommenteres senere i høringssvaret.
«……skal tiltakshaver før bygging settes i gang…..»
For å oppnå forskriftens formål mener vi at det i de fleste tilfeller er for sent å ha en kost-nytteanalyse klar rett før byggestart. Hvis analysen skulle vise at tiltaket er lønnsomt, vil nødvendige tekniske installasjoner og økonomiske og juridiske avtaler som må på plass kunne forsinke et ellers byggeklart prosjekt. Dette skaper press på å komme i gang med hovedprosjektet uten å la en sidevirksomhet som utnyttelse av overskuddsvarme forsinke øvrige planer. Vi mener det vil være mer effektivt å knytte frister til tidligere faser av prosjektet, slik at utnyttelsen av overskuddsvarme kan integreres i planleggingen fra starten av.
«…… b) Tiltakshaver planlegger et nett hvor etterspørselen etter varme og/eller kjøling vil være mindre enn 10 GWh i året.
Intensjonen er godt forklart, men vi mener det likevel bør gjøres en forenklet vurdering av utnyttelse av overskuddsvarme også i disse tilfellene. 10 GWh/ år kan dekke 500.000 m2 næringsbygg i passivhusstandard. Dersom forskriftens formål om økt utnyttelse av overskuddsvarme skal oppnås i betydelig omfang, forventer vi at også anlegg av denne størrelse, og mindre, bør vurderes for utnyttelse av overskuddsvarme.
«…… b) kjernekraftverk
Overskuddsvarme fra kjernekraftverk vil ha overskuddsvarme på et høyere og mer anvendbart temperaturnivå enn mange andre næringer. Vi ser i høringen ingen argumenter for at kjernekraftverk skal ha større adgang til fritak enn andre næringer.
Siden samfunnsnytten av at overskuddsvarmen utnyttes er en viktig motivasjon for denne forskrift anbefaler vi at det settes krav til at det i analysen presiseres hvor stor andel av årlig energibruk som i lønnsomhetsanalysen er vurdert utnyttet. Eksempelvis for datasenter kan dette presenteres med uttrykket Energy Recovery Factor (ERF). Uten en tydeliggjøring av dette kan fort analyser som ønsker å fremstå positivt, gi et misvisende bilde av gevinsten for samfunnet.
«Kost-nytteanalysen skal også inneholde en enkel beskrivelse av prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv, inkludert ikke-prissatte virkninger.»
Det er stor enighet om samfunnsnytten ved bruk av overskuddsvarme og fjernvarme grunnet blant annet effektavlastning og frigjøring av strøm til andre formål. Denne samfunnsnytten blir imidlertid i liten grad synliggjort og i enda mindre grad realisert for beslutningstakere.
Vi foreslår at Energidepartementet vurderer å inkludere tiltak i forskriften som bidrar til at «ikke-prissatte» virkninger i større grad blir verdsatt og kan tas med i bedriftenes økonomiske beslutningsgrunnlag.
Lyse Neo har ikke tilstrekkelig gjennomarbeidede forslag til grep som kunne bidratt til realisering av disse «ikke-prissatte» verdiene, men ønsker å synliggjøre at en realisering av disse verdiene vil føre til flere beslutninger som øker utnyttelsen av fjernvarme. Vi motiverer Energidepartementet til å vurdere grep de har påvirkningsmulighet på.
«Før kost-nytteanalysen ferdigstilles og sendes til godkjenning, skal ….. kontaktes skriftlig og gis mulighet til å komme med innspill med minst to ukers frist»
Intensjonen er god, men i kombinasjon med tidspunktet for ferdigstillelse av analysen i henhold til §4, er dette etter vårt syn for lite samhandling mellom aktuelle aktører. For å få til reelle avtaler om utnyttelse av overskuddsvarme vil det kreve at begge parter jobber med både tekniske løsninger for å tilpasse seg hverandres anlegg og temperaturnivå, samt de økonomiske og juridiske rammene for samarbeidet. Vi foreslår en kombinasjon av frist knyttet til prosjekteringsfasen og mer omfattende krav til samhandling mellom partene.
«Ved overtredelse….. øvre ramme…5 ganger folketrygdens grunnbeløp»
For en aktør som ønsker å fokusere på kjernevirksomheten kan dette gebyret være en veldig liten pris å betale for å slippe å ha en rapport som potensielt kan vise at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt om overskuddsvarmen utnyttes. Selv om en analyse viser lønnsomhet også for selskapet sin del vil det kunne være sterke argumenter for å likevel ikke prioritere en mer marginal verdi som griper inn i deres kjernevirksomhet, og gir avhengigheter mot andre.
Vi mener intensjonen med denne forskriften er god, og at det bør koste mer enn det foreslåtte gebyret for å unngå den. Det kan også være fornuftig med videre utredning av skalering av gebyret basert på virksomhetenes investeringsstørrelse eller energibruk.
Næringer med overskuddsvarme er stort sett helt avhengig av å kvitte seg med varmen næringen utvikler. De er altså avhengig av en kjøleløsning. Om en tar imot kjøling, eller leverer fra seg varme, er to ulike måter å se den samme varmeoverføringen på. Det er imidlertid sjelden eller aldri en perfekt korrelasjon mellom en aktørs kjølebehov og en annens varmebehov. Enda sjeldnere vil det være at noen faktisk vil garantere for en slik korrelasjon. En god kjøleløsning er derfor grunnleggende for utnyttelse av overskuddsvarme.
Kjøleløsningens effektivitet kan i mange tilfeller være vel så viktig for det totale effekt- og energibehovet for et område (med aktører med overskuddsvarme og varmebehov), som at deler av varmen gjenvinnes.
Ulike områder har ulike forutsetninger for effektiv kjøling, og dette bør sees i sammenheng med areal- og energiplanlegging, som kommenteres senere i høringssvaret.
«……skal tiltakshaver før bygging settes i gang…..»
For å oppnå forskriftens formål mener vi at det i de fleste tilfeller er for sent å ha en kost-nytteanalyse klar rett før byggestart. Hvis analysen skulle vise at tiltaket er lønnsomt, vil nødvendige tekniske installasjoner og økonomiske og juridiske avtaler som må på plass kunne forsinke et ellers byggeklart prosjekt. Dette skaper press på å komme i gang med hovedprosjektet uten å la en sidevirksomhet som utnyttelse av overskuddsvarme forsinke øvrige planer. Vi mener det vil være mer effektivt å knytte frister til tidligere faser av prosjektet, slik at utnyttelsen av overskuddsvarme kan integreres i planleggingen fra starten av.
«…… b) Tiltakshaver planlegger et nett hvor etterspørselen etter varme og/eller kjøling vil være mindre enn 10 GWh i året.
Intensjonen er godt forklart, men vi mener det likevel bør gjøres en forenklet vurdering av utnyttelse av overskuddsvarme også i disse tilfellene. 10 GWh/ år kan dekke 500.000 m2 næringsbygg i passivhusstandard. Dersom forskriftens formål om økt utnyttelse av overskuddsvarme skal oppnås i betydelig omfang, forventer vi at også anlegg av denne størrelse, og mindre, bør vurderes for utnyttelse av overskuddsvarme.
«…… b) kjernekraftverk
Overskuddsvarme fra kjernekraftverk vil ha overskuddsvarme på et høyere og mer anvendbart temperaturnivå enn mange andre næringer. Vi ser i høringen ingen argumenter for at kjernekraftverk skal ha større adgang til fritak enn andre næringer.
Siden samfunnsnytten av at overskuddsvarmen utnyttes er en viktig motivasjon for denne forskrift anbefaler vi at det settes krav til at det i analysen presiseres hvor stor andel av årlig energibruk som i lønnsomhetsanalysen er vurdert utnyttet. Eksempelvis for datasenter kan dette presenteres med uttrykket Energy Recovery Factor (ERF). Uten en tydeliggjøring av dette kan fort analyser som ønsker å fremstå positivt, gi et misvisende bilde av gevinsten for samfunnet.
«Kost-nytteanalysen skal også inneholde en enkel beskrivelse av prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv, inkludert ikke-prissatte virkninger.»
Det er stor enighet om samfunnsnytten ved bruk av overskuddsvarme og fjernvarme grunnet blant annet effektavlastning og frigjøring av strøm til andre formål. Denne samfunnsnytten blir imidlertid i liten grad synliggjort og i enda mindre grad realisert for beslutningstakere.
Vi foreslår at Energidepartementet vurderer å inkludere tiltak i forskriften som bidrar til at «ikke-prissatte» virkninger i større grad blir verdsatt og kan tas med i bedriftenes økonomiske beslutningsgrunnlag.
Lyse Neo har ikke tilstrekkelig gjennomarbeidede forslag til grep som kunne bidratt til realisering av disse «ikke-prissatte» verdiene, men ønsker å synliggjøre at en realisering av disse verdiene vil føre til flere beslutninger som øker utnyttelsen av fjernvarme. Vi motiverer Energidepartementet til å vurdere grep de har påvirkningsmulighet på.
«Før kost-nytteanalysen ferdigstilles og sendes til godkjenning, skal ….. kontaktes skriftlig og gis mulighet til å komme med innspill med minst to ukers frist»
Intensjonen er god, men i kombinasjon med tidspunktet for ferdigstillelse av analysen i henhold til §4, er dette etter vårt syn for lite samhandling mellom aktuelle aktører. For å få til reelle avtaler om utnyttelse av overskuddsvarme vil det kreve at begge parter jobber med både tekniske løsninger for å tilpasse seg hverandres anlegg og temperaturnivå, samt de økonomiske og juridiske rammene for samarbeidet. Vi foreslår en kombinasjon av frist knyttet til prosjekteringsfasen og mer omfattende krav til samhandling mellom partene.
«Ved overtredelse….. øvre ramme…5 ganger folketrygdens grunnbeløp»
For en aktør som ønsker å fokusere på kjernevirksomheten kan dette gebyret være en veldig liten pris å betale for å slippe å ha en rapport som potensielt kan vise at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt om overskuddsvarmen utnyttes. Selv om en analyse viser lønnsomhet også for selskapet sin del vil det kunne være sterke argumenter for å likevel ikke prioritere en mer marginal verdi som griper inn i deres kjernevirksomhet, og gir avhengigheter mot andre.
Vi mener intensjonen med denne forskriften er god, og at det bør koste mer enn det foreslåtte gebyret for å unngå den. Det kan også være fornuftig med videre utredning av skalering av gebyret basert på virksomhetenes investeringsstørrelse eller energibruk.
Kombinasjon av areal- og energiplanlegging
Forskriften forutsetter at prosjektenes plassering og størrelse allerede er gitt, og ikke en del av analysen. For å utnytte overskuddsvarme er det essensielt at det finnes kunder som trenger varmen. Vi mener derfor at en integrering av areal- og energiplanlegging kan være det viktigste grepet for å oppnå forskriftens formål. Aktørene listet opp i paragraf 10 bør involveres tidlig i prosessen.
I kapittel 4.1 fra «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonale-forventninger-til-regional-og-kommunal-planlegging-20232027/id2985764/) står det blant annet:
«Fylkeskommunene og kommunene bør også legge til rette for effektiv og fleksibel energibruk, herunder utnyttelse av overskuddsenergi fra industrien. Effektiv og fleksibel energibruk vil kunne frigjøre energi og nettkapasitet til andre formål, og bidra til å dempe behovet for mer utbygging.»
Kommunene kan knytte areal- og energiplanlegging innenfor kommunen sammen, og sammen med øvrige parter bidra med å sørge for hensiktsmessig reguleringer av områder. Fylket eller statsforvalter kan vurdere mer helhetlig på tvers av kommunegrenser, og bidra til at det ikke tas suboptimale beslutninger, for eksempel i kampen om arbeidsplassene og skatteinntektene.
Selv om dette punktet kanskje bør vurderes innarbeidet i flere regelverk enn bare denne forskriften, oppfordrer vi dere til å vurdere hvordan disse hensynene best kan integreres i den aktuelle forskriften.
I kapittel 4.1 fra «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonale-forventninger-til-regional-og-kommunal-planlegging-20232027/id2985764/) står det blant annet:
«Fylkeskommunene og kommunene bør også legge til rette for effektiv og fleksibel energibruk, herunder utnyttelse av overskuddsenergi fra industrien. Effektiv og fleksibel energibruk vil kunne frigjøre energi og nettkapasitet til andre formål, og bidra til å dempe behovet for mer utbygging.»
Kommunene kan knytte areal- og energiplanlegging innenfor kommunen sammen, og sammen med øvrige parter bidra med å sørge for hensiktsmessig reguleringer av områder. Fylket eller statsforvalter kan vurdere mer helhetlig på tvers av kommunegrenser, og bidra til at det ikke tas suboptimale beslutninger, for eksempel i kampen om arbeidsplassene og skatteinntektene.
Selv om dette punktet kanskje bør vurderes innarbeidet i flere regelverk enn bare denne forskriften, oppfordrer vi dere til å vurdere hvordan disse hensynene best kan integreres i den aktuelle forskriften.
Med vennlig hilsen
Øistein Fosse Mathisen
Øistein Fosse Mathisen