Dato: 26.08.2024 Svartype: Med merknad Hydro er Norges største kraftforbruker med et samlet forbruk på om lag 17 TWh årlig, fordelt på fem aluminiumssmelteverk, samt aluminiumsraffeneriet Vigelands Brug og et pressverk på Magnor. Det oppstår betydelige mengder overskuddsvarme i forbindelse med aluminiumsproduksjonen. Noe av dette blir utnyttet, men det har ikke vært mulig å finne lønnsom anvendelse av all overskuddsvarmen. Dette er imidlertid noe vi jobber med kontinuerlig og det har vært gjennomført flere forsknings- og utredningsprosjekter. Hovedutfordringen vi møter er at det ikke finnes aktører med varmebehov, ei heller infrastruktur for varme i nærheten. En vesentlig utfordring med bruk av overskuddsvarme er at temperaturen på varmen ofte er for lav for å kunne benyttes til ulike formål. I Norge finnes det blant annet store termiske energibehov til tørkeprosesser f.eks. innom masse og treforedling samt innom oppdrett og fôrproduksjon. I mange tilfeller hadde disse prosesser kunnet tilpasses et lavere temperaturnivå enn dagens, men det krever kostbare ombygginger. Det samme gjelder mye av Norges helelektriske romoppvarmingssystemer der utnyttelse av overskuddsvarme er avhengig av en konvertering til et vannbårent varmesystem i bygget. Hydro har en ambisiøs målsetting om å redusere klimagassutslipp og energieffektivisere driften. Hydro har satt et energieffektiviseringsmål på 700 Gwh innen 2030. Over halvparten gjelder utnyttelse av overskuddsenergi. Hydro planlegger betydelige investeringer i eksisterende og nye anlegg. Vi har to store teknologiløp for å nå nullutslipp i våre smelteverk, HalZero for ny kapasitet og karbonfangst for eksisterende smelteverk, som begge vil skape overskuddsvarme som vi vurderer hvordan kan utnyttes. Fram mot 2030 vil Hydro øke veksten i resirkulering av aluminium og ekstruderte produkter. Vi jobber også med å erstatte fossil energi med fornybare kilder og er blant annet i ferd med å bygge et hydrogenproduksjonsanlegg i Høyanger for å møte intern etterspørsel. Hydrogenproduksjon skaper overskuddsenergi og Hydro utreder hvilke muligheter som finnes for anvendelse av overskuddsenergi ved slike fremtidige anlegg. Vi har også eierskap til virksomheter i batteriverdikjeden. Flere av våre planlagte og mulige fremtidige investeringer vil kunne bli omfattet av det foreslåtte regelverket. Hydro ønsker fokuset på bruk av overskuddsvarme velkomment og at regler og rammebetingelser støtter opp under en fornuftig utnyttelse. Vi er enig i at kost- nytte vurderinger kan øke oppmerksomheten rundt overskuddsvarme som en energikilde, og bidra til å spre informasjon om hvor det kan finnes overskuddsvarme som ikke er utnyttet. Vi vil imidlertid påpeke at insentivene for å ta i bruk overskuddsvarme og for å velge lokalisering i nærheten av overskuddsvarmekilder, må forsterkes for at det skal ha reell effekt. Kommunene bør i reguleringsplaner tenke helhetlig for samlokalisering av næringer, og utbyggere og aktører må gå i tidlig dialog for best mulig ressursutnyttelse. Forslaget fra regjeringen er i stor grad en kopi av EU regelverket. Siden Norge er i en helt annen situasjon enn EU-land som er tettere befolket og har bedre utbygd fjernvarmenett, bør fornuftige tilpasninger i regelverket vurderes. Hydro mener at det bør være en åpning for å gi fritak for kost-nytte analyse, evt en forenklet analyse ved dokumentert mangel på etterspørsel etter overskuddsvarme. Det er også viktig med hensiktsmessig utforming av krav som unngår for stor belastning og ansvar på mindre aktører og heller forkusere på å insentivere til analyser og tiltak som kan gi reell effekt. I henhold til energiloven skal en kost-nytteanalyse inneholde en vurdering av kostnader og fordeler som kan oppstå ved å « drive et industrianlegg slik at overskuddsvarmen brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel ». I forskriftsforslaget står det at analysedelen skal inneholde en bedriftsøkonomisk analyse « for det planlagte anlegget og for minst ett alternativ hvor overskuddsvarme blir utnyttet (...) Kost-nytteanalysen skal minst ta i betraktning etterspørselspunkter som vil ligge innenfor en radius på 2 km i luftlinje fra anlegget. Omfanget av kost-nytteanalysen skal stå i forhold til mengden anvendbar overskuddsvarme anlegget antas å ville ha .» En kost-nytte analyse vil være relativt ressurskrevende. Blant annet må man ha kompetente personer til å vurdere anvendelsesmulighetene. Vi mener at man ikke bør pålegge full kost-nytteanalyse der det åpenbart ikke finnes eksisterende eller potensielt nye anvendelsesmuligheter som vil være kommersielt lønnsomme. Det vil bli krevende å identifisere et relevant alternativprosjekt i slike tilfeller. Det er videre uklart for oss hva som skal legges til grunn som alternativprosjekt der dette ikke finnes i praksis. NVE bør ha fullmakt til å gi unntak dersom det ikke er muligheter innenfor en 2 km radius eller utenfor som kan tenkes å ha kommersiell lønnsomhet. Det er fornuftig at anlegg med mindre enn 20 MW samlet tilført elektrisk effekt ikke er omfattet av forskriften. Det bør vurderes om det er fornuftig med lavere grense i tilfelle det finnes en åpenbar kommersiell eksisterende mulighet for å benytte seg av varmen. En mer tydeliggjøring av kriteriene for når det skal utredes kunne for eksempel vært knyttet til overskuddsvarme over en viss temperatur. En vesentlig barriere for bedrifter som har overskuddsenergi som kunne vært levert eksternt er at det ikke gis frikvoter for fjernvarme. Hydro har erfart dette f.eks i Årdal hvor frikvoter har blitt avkortet ifb med overføring av varme fra støperiet til kommunens fjernvarmeanlegg. Det er også positivt at anlegg med mer enn 20 MW samlet tilført elektrisk effekt ikke er omfattet av muligheten for å pålegge at overskuddsvarmen utnyttes for å kunne bygge anlegget. Det er videre positivt at nye fjernvarme - og fjernkjølenett må vurdere om det er overskuddsvarme fra anlegg som er lokalisert i nærheten. Vi viser til forslaget om at tiltakshaver skal involvere andre relevante interessenter og gi disse muligheten til å komme med innspill. Departementet foreslår at lokale og regionale myndigheter, nettselskap og fjernvarmeselskap i nærheten ol. bør involveres. Vi tolker «i nærheten» til å være 2 km i luftlinje slik det er benyttet andre steder i forskriften. Det er positivt at det settes en frist på 2 uker for tilbakemelding. I vårt høringssvar til endringene i Energiloven påpekte vi at godkjenning av kost-nytteanalyser ikke må forsinke nye industriprosjekter, og foreslo derfor en frist for godkjenning på 6 uker og at kost/nyttevurderingen skulle anses for godkjent dersom fristen ikke overholdes. Andre høringsinstanser hadde lignende forslag. Vi merker oss at departementet etter en vurdering har kommet til at det ikke er hensiktsmessig å oppstille en konkret tidsfrist. Vi er enig i at saksbehandlingen skal være grundig og forsvarlig, Vi mener likevel at det er uheldig at det ikke settes en frist og frykter at det kan forsinke fremdriften og føre til økte kostnader og lavere lønnsomhet. Det er knapphet på ressurser hos NVE og det er viktig at NVE har insentiver til å prioritere godkjenningsprosessen av disse sakene. Vi merker oss at regjeringen vil vurdere å utvide ordningen etter at den vedtatte lovendringen og de foreliggende forslag til forskriftsendringene er satt i kraft og har gitt NVE i oppdrag å utrede eventuelle utvidelser. Vi vil understreke at det er viktig å involvere berørte aktører i dette arbeidet og at gode samfunnsøkonomiske vurderinger må ligge til grunn for endringer. Vi stiller gjerne opp for å utdype høringssvaret. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
