Dato: 21.08.2024 Svartype: Med merknad Det vises til høringsbrev datert 16.05.24. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, ved Miljøavdelingen, har følgende innspill til høringsforslaget: Enkelte virksomheter som faller inn under de nye reglene om kost-nytteanalyse er også omfattet av forurensningslovens krav om utslippstillatelse. Alle virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven har krav om å redusere sine utslipp så mye som mulig. I de tilfellene kreves en risikoanalyse, herunder en kost-nytteanalyse, av eventuelle utslipp av overskuddsvarme. En ny forskrift om kost-nytteanalyse bør unngå å bli overlappende med gjeldende regelverk. Forslaget legger opp til at det er virksomheten selv som skal gjøre en kost-nytteanalyse. Slik vi ser det, kan analysen oppleves som merarbeid for virksomheten og koste penger å gjennomføre. Selve utnyttelsen av overskuddsvarme kan også i mange tilfeller føre til merarbeid og økte kostnader. Situasjonen kan sammenliknes med prosessen etter plan- og bygningsloven, der det er utbygger selv som skal bestille og finansiere en konsekvensutredning (KU). Fra flere hold har den ordningen høstet kritikk. Bare den siste tiden har to NOU-er tatt til orde for å endre systemet, og vi oppfordrer til å diskutere problemstillingen i forbindelse med forskriftsarbeidet. Sitat fra NOU-ene: NOU 2024: 2 I samspill med naturen — Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge 8.5 Utvalgets vurderinger av offentlig sektor - Strukturelle forhold bidrar til utfordringer i arealplanlegging …Det er også behov for å se nærmere på arbeidet med konsekvensutredninger. I dag er det tiltakshaver selv, både private og offentlige, som er ansvarlig for at det gjennomføres en konsekvensvurdering. Dette kan være problematisk i lys av uheldige insentiver og asymmetrisk informasjon. … I noen saker vil også berørte kommuner ha egeninteresse i at en utbygging blir gjennomført, noe som kan svekke kommunens insentiver til å få gjennomført en nøytral utredning. Dette vil kunne være et argument for å løfte bestilleransvaret til et høyere forvaltningsnivå, som f.eks. statsforvalteren (men der utbygger fortsatt dekker kostnadene). Også for statsforvalterne vil imidlertid dette kunne gi kapasitetsutfordringer – og også statsforvalterne vil være underlagt anbudsregelverket. NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp — Veivalg for klimapolitikken mot 2050 6.3: (…)I tillegg er det viktig at det faglige grunnlaget for beslutninger er så godt som mulig. Utvalget mener derfor generelt at konsekvensutredninger bør bestilles av myndighetene og ikke av tiltakshaver. Dette vil bidra til å sikre uavhengige konsekvensutredninger. Samtidig vil dette kunne kreve ressurser i kommunen. Her kan ressurser hos fylkeskommunen og rettledning fra statsforvalteren være nyttig. Overskuddsvarme kan tenkes brukt til oppvarming av boliger. Der eksisterende fjernvarmeanlegg kan ta imot varmen og distribuere den til eksisterende boliger, er det positivt. Det er derimot uheldig hvis planleggingen av et anlegg med mye overskuddsvarme fører til at det legges ut nye boligarealer som kan benytte energien. Den nye forskriften bør ikke føre til at kommuner omdisponerer naturområder som et klima- og energitiltak. Departementet bør vurdere om forskriften skal gi føringer for avveininger av bærekraftsmål og målkonflikter. Tematikken er omtalt i Veikartet Grønt industriløft som blant annet viser regjeringens tilnærming når det gjelder å identifisere egnede lokaliseringer/arealer for ny grønn industri. Veikartet vektlegger betydningen av å få avsatt nok attraktive og bærekraftige næringsarealer til at man tiltrekker seg nye grønne industrietableringer. Samtidig, påpekes det, må man « unngå tap av viktige arealer for matproduksjon, naturmangfold, økte klimagassutslipp fra avskoging og andre samfunnstjenlige formål. Arealbruken bør derfor vurderes i de overordnede planene til fylkeskommunene og kommunene, ut fra et helhetlig kunnskapsgrunnlag. Etablering i eksisterende industriområder eller på frigjorte industritomter har den fordelen at en unngår nye inngrep i uberørt natur eller matjord, noe som kan bidra til å redusere uønskede effekter av nye industrietableringer på lokalmiljø og samfunn » ( Grønt industriløft side 31). De samme poengene som blir påpekt i Grønt industriløft går i all hovedsak igjen i Norges batteristrategi (side 45 og side 65). I tillegg understrekes viktigheten av å unngå en massiv nedbygging som følge av kappløp mellom kommuner: «Det forventes stor pågang etter areal, og det er vesentlig å unngå at konkurranse mellom regioner og kommuner fører til nedbygging av areal langt over behovet. Et slikt kappløp kan medføre tap av viktig naturmangfold, økte klimagassutslipp fra avskoging og at andre viktige samfunnsinteresser blir skadelidende. Fylkeskommunene og kommunene bør derfor vurdere arealbruken helhetlig i sine overordnede planer» (Norges batteristrategi s. 65). Med hilsen Hanna Fossen-Thaugland (e.f.) fungerende direktør Siv Hege Wang Grøvo fagsjef Dokumentet er elektronisk godkjent Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
