Dato: 26.08.2024 Svartype: Med merknad Høring - forslag til ny rettshjelpforskrift, endringer i salærforskriften og enkelte andre forskrifter og forslag til mindre endringer i tvangsfullbyrdelsesloven Med henvisning til høringsbrev 24/3559 av 4. juni 2024 fra Justis- og beredskapsdepartementet ønsker Akademikerforbundet å komme med følgende innspill. Akademikerforbundet tilhører hovedsammenslutningen Unio. Vi organiserer ulike profesjoner i velferdsstaten, deriblant barnevernspedagoger og tolker. Høringsinnspillet er i hovedsak utarbeidet av faggruppen Tolkene i Akademikerforbundet (TiA). TiA er et fag- og interessefellesskap i Akademikerforbundet, hvor medlemmene er tegnspråk-, skrive- og talespråkstolker med tolkeutdanning og formell godkjenning. TiA har som mål å bedre tolkenes lønns- og arbeidsvilkår, profesjonalisere tolkeyrket og heve profesjonens status, og er tolkenes stemme i høringer og i den offentlige debatten. TiA skal også være en pådriver i arbeidet med å sikre og styrke rettighetene til de som våre medlemmer tolker for, blant annet gjennom samarbeid med tolkebrukernes interesse- og brukerorganisasjoner. Akademikerforbundet er bekymret over forslaget om endringer i salærforskriften knyttet til tolkers godtgjørelser. I dag er disse en fastsatt del av den offentlige salærsatsen, videre referert til som ”full salærsats”. Tolkers godtgjørelse for tolkearbeid er således fastsatt til 80 prosent av full salærsats, reisegodtgjørelse er 70 prosent av full salærsats og godtgjørelse ved avlysning av oppdrag er tre ganger full salærsats. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å redusere tolkers godtgjørelse etter § 2 i salærforskriften ved å benytte den reduserte salærsatsen – altså 80 prosent av full salærsats – i stedet for full salærsats ved utregning av godtgjørelsene for reisetid og avlyste oppdrag. Det foreslås videre at det ikke skal godtgjøres for reisetid på under 30 minutter. Forslaget innebærer en betydelig reduksjon av tolkers reisesats og kompensasjon ved avlysning. Dette mener Akademikerforbundet vil gjøre oppdrag for retten mindre attraktive for tolker generelt, og særlig for høyt kvalifiserte tolker. Rettens tilgang på kvalifiserte tolker vil kunne rammes, og dermed vil forslaget virke negativt inn på både på regjeringens hovedsatsing på å sikre innbyggernes rettssikkerhet, og på mulighetene til å oppnå formålet med tolkeloven. Akademikerforbundet ser svært alvorlig på at forslaget også fremmes uten noen form for konsekvensutredning. I ytterste konsekvens kan forslaget om å redusere tolkenes godtgjørelse føre til at man ikke klarer å oppfylle befolkningens rett til tolk i retten. Dette er en menneskerett i henhold til den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 punkt 3e, som gjelder som norsk lov. For å oppfylle EMK må retten sikres tilgang til kvalifiserte tolker – og for tolking i retten må tolken være høyt kvalifisert. Samtlige offentlige veiledninger, rapporter og utredninger på tolkeområdet peker på at det nettopp er de høyt kvalifiserte tolkene – de som er høyest kategorisert i Nasjonalt tolkeregister – som er så viktige for rettsikkerheten. Rapporten ”Rett til tolk” fra 2005, bestilt av Justis- og politidepartementet, slår fast at kompleksiteten og egenarten ved samhandlingen i retten stiller særlige krav til tolkens ferdigheter, og at dette handler om å sikre partenes rettssikkerhet. Dette ble understreket av Håvard Holm, president i Juristforbundet, da han under den den muntlige høringen for justiskomiteen 27.10.2022 om endringer i salærforskriften uttalte at ”tolker og rettstolker er særdeles viktige for rettssikkerheten”. Siden språklige nyanser utgjør et viktig verktøy for aktørene, må tolken oppfylle særdeles høye krav til nøyaktighet og nøytralitet. Dette er bakgrunnen for at justisdepartementet i veilederen til salærforskriften understreker at en skal være kritisk til hvem som oppnevnes til tolkeoppdrag i retten, fordi ikke alle tolker er egnet til å utføre slike oppdrag. Denne erkjennelsen fremstår tydelig i den internasjonale standarden for rettstolking, ISO 20228:2019, der det blant annet er nedfelt omfattende, høye krav til rettstolkens domenekompetanse, lingvistiske kompetanse, tolkekompetanse, interkulturelle kompetanse, utdanning og sertifisering. I sitt forslag til endringer i salærforskriften peker Justis- og beredskapsdepartementet på ansvaret for å sikre god utnyttelse av fellesskapets ressurser. Ser en til offentlige rapporter og utredninger, mener Akademikerforbundet at forslaget vil føre til dårlig utnyttelse av fellesskapets ressurser, og at departementet dermed ikke ivaretar sitt ansvar. NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor viser til at manglende og feil bruk av kvalifiserte tolker fører til gale domsavsigelser, saksbehandlingsfeil, lav effektivitet og økt ressursbruk. Utredningen konkluderer med at det er helt nødvendig å bruke de best kvalifiserte tolkene for at rettsssystemet skal fungere tilfredsstillende, og for å ivareta rettssikkerhet og likeverd i saker der det foreligger en språkbarriere. I Probas Rapport 2022-11 om tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester, utarbeidet for IMDi, slås det fast at det offentliges tilgang på kvalifiserte tolker påvirkes av virksomhetenes betalingsvillighet. Dette gjelder spesielt for høyt kvalifiserte tolker. Tilgangen på disse vil altså bli dårligere om forslaget om reduksjon vedtas, noe som vil sette rettssikkerheten i spill. Proba-rapporten peker på at det offentliges samlede utgifter til tolketjenester utgjør ”en forsvinnende liten del av et statsbudsjett”, og at det offentlige er avhengige av å øke budsjettene for tolketjenester ”for å oppnå målene med tolkeloven”. Dette er i tråd andre offentlige rapporter og utredninger på tolkeområdet, der for eksempel NOU 2014:8 anbefaler å øke tolkenes godtgjørelse – altså det motsatte av Justis- og beredskapsdepartementets forslag. Økte tolkesatser vil i følge utredningen gi samfunnsøkonomiske gevinster, og kostnadene vil i realiteten reduseres med 45 % fordi økt arbeidsinntekt føres tilbake igjen til offentlig sektor gjennom skatter og avgifter. I forarbeidet til tolkeloven, Prop. 156L (2020-2021) uttaler Kunnskapsdepartementet at de ”antar at innføring av tolkeloven vil kunne bidra til en forbedring av tolkenes lønns- og arbeidsvilkår”. Dette fremheves som viktig både for å sikre tilgangen på høyt kvalifiserte tolker og for profesjonaliseringen av tolkeyrket. Forslaget om å redusere tolkenes godtgjørelse fremstår dermed som både uhensiktsmessig og lite produktivt. I den muntlige høringen for justiskomiteen 27.10.2022 om endringer i salærforskriften ble denne sammenhengen kommentert av daværende leder i Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, da han gav uttrykk for at ”det er litt merkelig, når det allerede er problemer med å få tak i kvalifiserte tolker, at man reduserer satsene for dem”. Om reisegodgjørelsen reduseres med 20 %, vil domstolen få vansker med å skaffe høyt kvalifiserte tolker på steder som er mindre sentrale. Det kan føre til at de som er bosatt utenfor de store byene, hvor det er størst tetthet av høyt kvalifiserte tolker, risikerer å få lavere kvalitet på den mottatte tolketjenesten – eller ikke tolk i det hele tatt. Med henvisning til påpekningene i NOU 2014:8 vil dette kunne føre til gale domsavsigelser, saksbehandlingsfeil, lav effektivitet og økt ressursbruk. Manglende tilgang på høyt kvalifiserte tolker vil også kunne innebære omberamming av rettsaker, noe som igjen gir økte kostnader. Med andre ord vil det som eventuelt kan spares gjennom Justis- og beredskapsdepartementets forslag om reduksjon i tolkers godtgjørelse fort vise seg å være mindre enn hva man får i ekstra kostnader – i tillegg til at setter innbyggernes rettssikkerhet i spill. Akademikerforbundet mener at forslaget er en merkelig måte å verdsette tolkene på, og at det er lite konsekvent med tanke på hvordan Justis- og beredskapsdepartementet selv peker på at tolkene ”spiller en viktig rolle i rettsystemet”. Skal det være noe hold i denne uttalelsen, må den følges opp ved å ta notis av konklusjonen i Menon Economics sin analyse av utviklingen av staten rettsutgifter, som ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet i 2016. Her konkluderte de med å anse ”økningen i kostnader til tolk som proporsjonal til den ønskede rettssikkerhetseffekten, og at det er lite rom for kostnadsreduksjoner”. Altså burde det heller foreslås økning av tolkers godtgjørelse for å sikre dyktige tolker i retten, og ikke en slik ødeleggende reduksjon som Akademikerforbundet mener forslaget innebærer. Det foreslås også en definisajon av reisetid som «tid brukt på reise», og at tolkene ikke skal godtgjøres for reisetid eller «annet fravær» på under 30 minutter. En slik praksis gir tolkene et klart insentiv til å møte opp så sent som mulig ved kortere reiser, noe som åpenbart vil medføre problemer med manglende forberedelse og utstyrssjekk, og tolker som ankommer for sent grunnet for eksempel hendelser i trafikken eller kø i sikkerhetskontrollen. Dette vil igjen føre til forsinkelser, med de ekstra kostnadene det selvfølgelig vil medføre. Akademikerforbundet mener at all tid fra avreise hjemmefra og frem til starten på tolketiden må regnes som reisetid, og godtgjøres således – også om dette utgjør mindre enn 30 minutter. Dette for å sikre god gjennomføring av rettsmøtene og god kvalitet på tolkingen ved at tolken stiller godt forberedt i god tid, noe det foreliggende forslaget på ingen måte gjør. Videre foreslås det at det i salærforskriftens §11 om avlysning og utsettelse skal gis godtgjørelse tilsvarende tre timers tolking – altså tre ganger 80 prosent av full salærsats. Dette er i henhold til tidligere feilaktige praksis, som ble avsluttet etter at Borgarting lagmannssrett i kjennelse LG-2023-13498 slo fast at det ved avlysning eller utsettelse av tolkeoppdrag for retten skal godtgjøres tilsvarende tre ganger full salærsats. At Justis- og beredskapsdepartementet nå foreslår å gå tilbake og forskriftsfeste en tidligere praksis som retten har funnet å være feil, mener Akademikerforbundet er svært bekymringsverdig og lite tillitsvekkende. Ut fra det faktum at tolkene setter av tiden og dagene de har oppdrag for retten og de fleste tolker er frilansere uten fast lønn eller de velferdsgoder ansatte har, betyr det at avlysning av oppdrag gir et direkte økonomisk tap. Det er dette lagmannsretten har sett til i sin avgjørelse, og Akademikerforbundet mener at Justis- og beredskapsdepartementets forslag er et forsøk på å komme rundt dette. Forslaget må derfor avvises og forkastes. Akademikerforbundet mener at Justis- og beredskapsdepartementets forslag om endringer i salærforskriften knyttet til tolkers godtgjørelse må forkastes i sin helhet. Med tanke på de problemer forslaget vil innebære for rettens tilgang på høyt kvalifiserte tolker – spesielt utenfor de største byene – vil de negative konsekvensene være for store. Forslaget vil virke ødeleggende på tolkeprofesjonen og hemme profesjonaliseringen av tolkeyrket, redusere mulighetene for å oppnå formålet med tolkeloven, motvirke de siste års økte ressursbruk på utdanning og kvalifisering av tolker, og motarbeide regjeringens satsing om å sikre innbyggernes rettsikkerhet. Kort sagt vil forslaget sette rettssikkerheten i spill, og derfor må forkastes. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
