Dato: 09.07.2024 Svartype: Med merknad Til punkt III om fraværsgodtgjørelse kan det se ut som at departementet bygger på et uriktig utgangspunkt. Det er fraværsgodgjørelse som dekkes; dvs tid du ikke er på kontoret eller i oppdrag - hva enn dette er reise eller annet fravær. Det er ikke kjent for meg at det har vært en praksis ved noen domstol for å dele opp dette i to underordnede begrep, og dermed kreve et kontorfravær på mer enn 1 time før godgjørelse inntrer. Det er heller ikke i samsvar med fornålet bak regelen. Det er heller ingen ny situasjon som er inntrådd etter Agders kjennelse. Dette er fast og langvarig praksis, se LB-2003-1993 der det bl a heter: "Det fremgår av forskriftens § 8 første ledd at det til andre tider enn tidsrommet mellom kl. 08.00 og 16.00 på hverdager, kun gis godtgjøring for faktisk reisetid, inkludert eventuell ventetid. Dette må etter lagmannsrettens oppfatning bety at man også skal ha godtgjøring for eventuell ventetid fra man har ankommet bestemmelsesstedet og til møtet man skal delta i starter, forutsatt at man ikke har startet tidligere enn det som var nødvendig ut fra forventet reisetid og en rimelig sikkerhetsmargin." Det er altså kontorfraværet, inkludert reisetid og den sikkerhetsmargin som må legges inn ved ikke å legge opp til å ankomme på sekundet ved beregnet rettsmøte, som er avgjørende. I utgangspunktet var det ingen tidsbegrensning på 30 minutter for denne totalperioden, men den ble innført i forbindelse med saken omtalt i Rt-1993-1449, der forskriften ble forstått slik av lagmannsretten at det skulle gis godtgjørelse for "noen få minutters gangtid" , men da bare 15 minutter hver vei. Kjæremålsutvalget mente "få minutters gangtid" i alle fall ikke ga grunnlag for ytterligere godtgjørelse, og deparetementet fulgte opp dette med at fraværet måtte være på 30 minutter før retten inntrådde. Det å innføre en ny regel fra departementet nå om at kontorfravær må være på minst 1 time og 5 minutter før det eventuelt gir rett på dening, er langt utenfor det formålet endringen i sin tid hadde, og innebærer kun en reell nedjustering av advokatenes berettigede godtgjørelse - som allerede er redusert i satsen opp mot den arbeidsgodtgjørelse den skal kompensere for. Endringen bør derfor ikke foretas, og satsen bør heller settes i henhold til formålet som er å holde advokaten skadefri den tid hun har kontorfravær hva enn det er reise eller venting. Advokatens utgifter er de samme hva enn hun er på reise til en klient/rettsmøte eller om hun er i møtet med klienten/retten. Sekretærens lønn og husleie kan ikke justeres ned ut fra hvilket gjøremål advokaten har. Hilsen John Chhristian Elden, Advokat (H) Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
