Våre viktigste merknader – oppsummert
Norsk Sykepleierforbund (NSF) vil knytte noen merknader til forslag om ny rettshjelpforskrift:
Utfyllende merknader til forslag til ny rettshjelpforskrift (jf. del II i høringsnotatet)
Forslag til ny rettshjelpforskrift er viktig fordi den handler om befolkningens reelle mulighet til å ivareta egen rettssikkerhet. Rettshjelp og hvordan den er innrettet har særlig betydning for personer som befinner seg i vanskelige livssituasjoner, som blant annet sykepleiere og annet helsepersonell møter i sitt virke i helsevesenet.
Om fastsetting av betalingsevnen
NSF støtter forslaget om å endre vurderingen av betalingsevnen fra konkrete beløpsgrenser fastsatt i gjeldende rettshjelpforskriften § 1-1, til å koble den øvre grensen til folketrygdens grunnbeløp. Det sikrer en årlig økning i takt med oppjusteringen i folketrygdens grunnbeløp.
Selv om departementet viser til at den foreslåtte nye økonomiske modellen for behovsprøvd rettshjelp vil gi flere tilgang på offentlig støttet rettshjelp, stiller NSF spørsmål om ordningen favner og ivaretar vanskeligstilte i Norge. Kun søkere med en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, vil oppfylle det økonomiske vilkåret og ha rett til rettshjelp. Det er en risiko for at denne øvre grensen ekskluderer vanskeligstilte med et klart rettshjelpsbehov fra ordningen. Dette kan for eksempel dreie seg om personer som befinner seg i vanskelige livssituasjoner og som trenger rettshjelp for å få oppfylt grunnleggende rettigheter, som helsehjelp eller økonomiske ytelser fra det offentlige.
Selv om departementet viser til at den foreslåtte nye økonomiske modellen for behovsprøvd rettshjelp vil gi flere tilgang på offentlig støttet rettshjelp, stiller NSF spørsmål om ordningen favner og ivaretar vanskeligstilte i Norge. Kun søkere med en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, vil oppfylle det økonomiske vilkåret og ha rett til rettshjelp. Det er en risiko for at denne øvre grensen ekskluderer vanskeligstilte med et klart rettshjelpsbehov fra ordningen. Dette kan for eksempel dreie seg om personer som befinner seg i vanskelige livssituasjoner og som trenger rettshjelp for å få oppfylt grunnleggende rettigheter, som helsehjelp eller økonomiske ytelser fra det offentlige.
Om fastsetting av egenandelen
NSF støtter forslaget der størrelsen på egenandelen avhenger av rettshjelpsmottakerens betalingsevne. Vi merker oss at departementet foreslår at egenandelene skal starte på 1 prosent for de med lavest betalingsevne (men som overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp) og øke til 99 prosent for de med en betalingsevne inntil fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette forslaget er forskjellig fra Retthjelputvalgets forslag der flertallet foreslo at egenandelene skulle være på mellom 5 prosent og 75 prosent av de samlede rettshjelputgiftene. NSF er opptatt av at egenandelen ikke må bli for høy slik at det hindrer personer i å motta behovsprøvd rettshjelp. Det gjelder uavhengig av hvilken innretning for fastsetting av egenandelen man lander på. NSF mener det er viktig å følge med bruken av behovsprøvd rettshjelp over tid slik at man kan justere fastsettingen av egenandelen dersom det viser seg å være et reelt hinder for å benytte rettshjelp.
Om innsending og behandling av søknader om fri rettshjelp
NSF mener det er framtidsrettet å utvikle en digital løsning for søknader samt å automatisere behovsprøvingen. Det er bra og nødvendig at departementet legger opp til en unntaksbestemmelse for de tilfellene der søkeren ikke kan benytte seg av rettshjelpapplikasjonen og enda ikke har en advokat som kan bistå i søknadsprosessen. Ulike former for utenforskap må ikke svekke den enkeltes mulighet for å få rettshjelp. Videre er det helt nødvendig at søkeren har mulighet til å kvalitetssikre og fremme innsigelser mot opplysningene som blir innhentet og som ligger til grunn for å fastsette betalingsevnen, slik departementet i sitt forslag legger opp til.
NSF har ingen ytterligere merknader.
NSF har ingen ytterligere merknader.