Dato: 13.08.2024 Svartype: Med merknad Sametingets høringssvar til søkerbasert rettshjelpsordning Sametinget viser til høring av ny rettshjelpforskrift, endringer i salærforskriften og enkelte andre forskrifter og forslag til mindre endringer i tvangsfullbyrdelsesloven med høringsfrist 26. august 2024. Sametinget oppfatter at Statens sivilrettsforvaltning har et overordnet ansvar for rettshjelpområdet, og har fått i oppdrag å utvikle en digital løsning for forhåndsvurdering av søknader og automatisering av behovsprøvingen. Det fremkommer av høringen at Statens sivilrettsforvaltning utvikler løsningen på vegne av de som skal behandle søknadene, altså statsforvalterne, domstolene og Trygderetten. Det fremkommer ikke om løsningen skal være tilpasset samiskspråklige. Lokale statlige organ som er omfattet av sameloven § 3-3 jf. forskrift om forvaltningsområdet for samiske språk, vil ha plikt til å svare skriftlig på samisk på søknader fra tjenestekretser som omfatter en samisk språkutviklingskommune eller språkvitaliseringskommune. For domstoler med embetskrets som delvis omfatter forvaltningsområdet for samiske språk gjelder det egne regler om skriftlige henvendelser på samisk. Sametinget mener det derfor er tungtveiende grunner for at det skal tilrettelegges for at samiskspråklige skal kunne søke om fri rettshjelp på samisk når den nye digitale løsningen utvikles. I utgangspunktet skal samer ha samme mulighet til å benytte den offentlige ordningen med fri rettshjelp som andre etter behovsprøving. Det kan likevel være nødvendig å ta høyde for at den samiske befolkningen kan ha andre rettshjelpsbehov enn den øvrige befolkningen, og det er behov for noen tilpasninger i ordningen slik at tilgangen i praksis blir lik. Dette kan både handle om mulighet til å søke fri rettshjelp på samiske språk, og at det er noen saksområder som særskilt vil være aktuelt for samer, for eksempel innenfor reindriftsforvaltning eller i saker der samiske elever opplever brudd på opplæringsloven og den individuelle retten til å få undervisning i eller på samisk. Sametinget vet også at samer er særlig utsatt for hatefulle ytringer, at særlig samiske kvinner er utsatt for vold i nære relasjoner, og at en del tyder på at samiske barn er overrepresentert i barnevernssaker. I en evaluering av Rettshjelpskontoret i Indre-Finnmark (1987- 2014) ble det laget en analyse for årene 1992-1996 der det fremkom at rettshjelpsbehov ofte kom innen rettsområdene: gjeld, erstatning, forsikring og familiesaker, forbrukerrett, reindriftsrett, fast eiendom, trygd-, sosial- og helserett. Når det gjaldt boligrett, strafferett og annen forvaltningsrett ble det gitt mye muntlig bistand. Sametinget har en egen rettighetsstøtteordning i arealsaker. Målet for tilskuddsordningen er at samiske interesser og rettighetshavere skal ha en reell mulighet til å bli konsultert for å kunne gi et fritt forhåndsinformert samtykke til planer og tiltak knyttet til areal- og ressursforvaltning. Enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner med formål å representere og ivareta samiske rettighetshaveres interesser og rettigheter ved forvaltning, bruk og vern av land og ressurser, kan søke støtte over ordningen. Maksimalt tilskudd per søker er kr 400 000. Sametinget har et Budsjett for 2024 på kr 1 900 000. Sametinget har mottatt 14 søknader for totalt kr 5 016 623. Sametinget har innvilget ti søknader med en tildeling på totalt kr 1 802 000, tre søknader avslått og en søknad er trukket. Behovet for rettshjelp i arealsaker er per i dag langt større enn det Sametinget klarer å dekke. Det kan videre være ytterligere rettshjelpsbehov som Sametinget ikke har oversikt over, og Sametingets plenum har også i sak 009/21 Sametingets rolle i rettsprosesser, rettshjelp og samisk rettssikkerhet uttalt at det er behov for en utredning av det samiske rettshjelpsbehovet. Sametinget ber om at søknadsportalen som skal utvikles for å søke fri rettshjelp må være tilpasset samiskspråklige, og sørge for å inkludere eller ta høyde for saksområder som er særlig relevante for samer. Videre mener Sametinget det er behov for en utredning av samiske rettshjelpsbehov og ber departementet om at det blir igangsatt. Når det gjelder endringer i salærforskriften ser Sametinget det i sammenheng med forslaget i NOU 2016: 18 Hjertespråket der Samisk språkutvalg peker på at rettshjelpere har merutgifter på bakgrunn av bruk av samiske språk. Salærforskriften slik den er foreslått omfatter bruk av tolk, men ser ikke ut til å ta høyde for godtgjørelse for økte kostnader ved tospråklig saksbehandling for advokater eller prosessfullmektige som yter bistand etter loven om fri rettshjelp. På den annen side ser det heller ikke ut til å være satt en avgrensning mot faktisk tidsbruk, slik at merarbeidet ser ut til å kunne regnes inn. Sametinget mener salærforskriften uttrykkelig bør åpne for at merutgifter som skyldes bruk av samiske språk, fullt ut dekkes av det offentlige. Sametinget imøteser et dialogmøte med departementet om Sametingets høringssvar, og for å vurdere om det er behov for konsultasjon i saken. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
