Dato: 22.08.2024 Svartype: Med merknad Norsk Industri organiserer 3 179 bedrifter i industrien i Norge. Medlemmene inkluderer bedrifter innen kraftforedlende industri og annen industrivirksomhet med et kraftforbruk over 2,5 GWh. For deler av industrien kommer det samme kravet om energikartlegging også via CO2-kompensasjonsordningen (innen 2024), klimakvoteforskriften (innen 2026) og energieffektiviseringsdirektivet (innen 2027). Det er viktig at Energidepartementet harmoniserer kravteksten og tidsfristen for gjennomføring med Miljødirektoratet og EU, slik at rapporteringsbyrden for bedriftene ikke blir uforholdsmessig stor. I energidepartementet sitt forslag omfattes foretaket av plikten. Slik vi forstår det betyr det at hvert juridisk selskap innenfor et konsern omfattes av plikten. Det er tilsvarende i energieffektiviseringsdirektivet. I Miljødirektoratet sine krav, er det anleggene som omfattes av plikten. Et spørsmål i den sammenheng er hvordan kravet skal håndteres når et anlegg eies av flere juridiske selskap og hvordan kravet skal håndteres når det juridiske selskapet befinner seg i Norge, men anlegget befinner seg på norsk sjøterritorium eller i utlandet. I forskriftsforslagets § 5 står det « Kravene til energikartlegging er oppfylt hvis foretaket har gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem som inneholder en energikartlegging som oppfyller minimumskravene i § 4.» I § 4 står det videre «Kartleggingen skal gi en beskrivelse av foretakets energibruk i Norge foregående kalenderår…» Det er ikke slik at det alltid foreligger en oppdatert energikartlegging med data fra forrige kalenderår fordi man er sertifisert ISO 50001. Dette kan justeres ved å legge til et komma etter energiledelsessystem i teksten: « Kravene til energikartlegging er oppfylt hvis foretaket har gyldig sertifisering i et energiledelsessystem , eller miljøledelsessystem som inneholder en energikartlegging som oppfyller minimumskravene i § 4.» I ETS Guidance Document no. 12, “Guidance on conditionality of free allocation on implementation of energy efficiency improvement measures,” stilles det krav til bedrifter som har gjennomført energikartlegginger eller innført energiledelse i perioden 2019-2022. Disse bedriftene må gjennomføre alle identifiserte energitiltak med en tilbakebetalingstid på under 3 år for å unngå avkortning i tildelingen av frie klimakvoter for perioden 2026-2030. Det er også sannsynlig at lignende krav vil gjelde for perioden 2031-2035. Når man lager en energikartleggingsrapport så identifiserer man tiltak og kostnader og lønnsomhet for disse. For å få frem kostnadene for tiltakene innhentes vanligvis ikke tilbud fra leverandører, men det gjøres grove estimater med høy unøyaktighet. Det er viktig at dette er forstått og at ved krav til gjennomføring tas det hensyn til at det må gjøres et grundigere kostnadsanslag. Norsk Industri støtter en grense på 2,5 GWh, med en vurdering av grense på 1 GWh på sikt. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
