Svartype:
Forskriften er en del styringssystemet for helse- og sosialfagutdanning (RETHOS).
Bufdir takker for muligheten til å gi innspill til foreslåtte endringer i forskrift om retningslinjer for videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.
Bufdir takker for muligheten til å gi innspill til foreslåtte endringer i forskrift om retningslinjer for videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.
Generell tilbakemelding
Vi anbefaler at det vurderes om aldersdifferensiering bør tydeliggjøres i forskriften. Det framkommer ikke i retningslinjen at det er ulike tiltak som er egnet ut fra barnets alder og modenhet. Det er annerledes å ha kunnskap om en 3-åring som går i barnehagen og en 15-åring på ungdomsskolen. Det er forståelig at forskriften må være generell, men alder er ikke nevnt og vi mener at det bør belyses.
Forskriften bør i større grad ta inn kunnskap og ferdigheter i hvordan man kan jobbe med å avdekke og bygge ned barrierer i samfunnet. Dette kan f.eks. gjelde fysiske barrierer (f.eks. graden av universell utforming i samfunnet), organisatoriske barrierer, juridiske barrierer, holdningsmessige og sosiale barrierer for å oppnå likestilling, deltakelse og inkludering for barn og unge som kan stå i fare for eller har utviklet psykiske funksjonsnedsettelser. Videre anbefaler vi at det vurderes om forskriften i sin omtale av kunnskap og ferdigheter om barns rettigheter og barns rett til medvirkning, både bør vise til Barnekonvensjonen og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om særlig å vurdere om utdanningen ivaretar praksisfeltets kompetansebehov.
Forskriften bør i større grad ta inn kunnskap og ferdigheter i hvordan man kan jobbe med å avdekke og bygge ned barrierer i samfunnet. Dette kan f.eks. gjelde fysiske barrierer (f.eks. graden av universell utforming i samfunnet), organisatoriske barrierer, juridiske barrierer, holdningsmessige og sosiale barrierer for å oppnå likestilling, deltakelse og inkludering for barn og unge som kan stå i fare for eller har utviklet psykiske funksjonsnedsettelser. Videre anbefaler vi at det vurderes om forskriften i sin omtale av kunnskap og ferdigheter om barns rettigheter og barns rett til medvirkning, både bør vise til Barnekonvensjonen og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om særlig å vurdere om utdanningen ivaretar praksisfeltets kompetansebehov.
Bufdir mener at følgende temaer bør komme tydeligere frem i forskriften for å ivareta praksisfeltets kompetansebehov:
- Kunnskap om barns digitale oppvekst
- Kunnskap om naturlige variasjoner i funksjonsevne, herunder psykiske og kognitive forhold, og om at funksjonshemming oppstår i møte med samfunnsskapte barrierer, strukturer og holdninger
- Kunnskap om foreldrestøttende tiltak
- Kunnskap om frivilligheten og dens rolle i barn og unges oppvekst
- Kunnskap om resiliens
Under har vi lagt inn forslag til endringer. Nye formuleringer er lagt inn i kursiv, og det vi foreslår at fjernes er synliggjort med gjennomstreking. Etter endringsforslagene har vi lagt inn en kort begrunnelse for endringene.
Utdanningen skal gi kompetanse innen samarbeid og koordinering av tjenester til barn og unge. Den skal også gi ferdigheter i å identifisere ulike psykiske helseplager, inkludert bekymringsfull rusmiddelbruk, atferdsvansker og skadelig seksuell atferd, og bidra til å utforme samordnede og helhetlige psykososiale tiltak for og med barn og unge, familier og deres nettverk . Den skal også gi kompetanse i å identifisere for eksempel fysiske og holdningsmessige barrierer som hindrer likestilling og deltakelse for barn med psykiske helseplager.
Bufdir foreslår et nytt punkt:
Bufdir foreslår følgende endringer under punkt a, e og f:
Begrunnelse: Barn og unge med nedsatt funksjonsevne har særskilte utfordringer, i likhet med nasjonale minoriteter, innvandrere, LHBT+ og barn med samisk bakgrunn. Videre bør kandidaten ha kunnskap om tiltak som egner seg for alle, for de med forhøyet risiko og for de med etablerte utfordringer (men som ikke har behov for behandlingstiltak).
Forslag til endringer i punktene a og d:
helse, utvikling og trivsel og resiliens i barn- og unge befolkningen .
Begrunnelse: Kunnskap om relasjon om kommunikasjon bør brukes for å gjennomføre virksomme tiltak, ikke først og fremst skape tiltakene selv. Resiliens/motstandsdyktighet dreier seg om beskyttende egenskaper som gjør mennesker bedre rustet for å komme seg godt gjennom utfordringer og kriser. Godt forebyggende og helsefremmende arbeid i f.eks. barnehage, skole og på fritidsarenaer er med på å bygge slik resiliens. Begrepet hører naturlig hjemme i forskriften.
Begrunnelse: FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne bør være førende for arbeidet med barn og unge.
Forslag til endring punkt a:
Begrunnelse: Frivilligheten med sine lag og foreninger er viktige i det forebyggende og helsefremmende arbeidet, og bør derfor fremheves.
Bufdir vurderer i likhet med programgruppen at det blir for omfattende at en utdanning på 60 studiepoeng både skal inneholde behandling og forebyggende-, helsefremmende- og psykososialt arbeid. Bufdir mener forslaget slik det nå fremstår har en riktig innretning, og vil understreke viktigheten av at det må være en praksisrettet utdanning. I forkant av opprettelsen av utdanningen i 2007 var det en diskusjon om kommunene skulle drive med behandling eller ikke, noen mente at behandling kun skulle skje i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å understreke at selv om behandlingsdelen i denne utdanningen tas ut, så skal kommunene fortsatt kunne drive med behandling av milde og moderate psykiske lidelser.
- Kunnskap om naturlige variasjoner i funksjonsevne, herunder psykiske og kognitive forhold, og om at funksjonshemming oppstår i møte med samfunnsskapte barrierer, strukturer og holdninger
- Kunnskap om foreldrestøttende tiltak
- Kunnskap om frivilligheten og dens rolle i barn og unges oppvekst
- Kunnskap om resiliens
Under har vi lagt inn forslag til endringer. Nye formuleringer er lagt inn i kursiv, og det vi foreslår at fjernes er synliggjort med gjennomstreking. Etter endringsforslagene har vi lagt inn en kort begrunnelse for endringene.
Utdanningen skal gi kompetanse innen samarbeid og koordinering av tjenester til barn og unge. Den skal også gi ferdigheter i å identifisere ulike psykiske helseplager, inkludert bekymringsfull rusmiddelbruk, atferdsvansker og skadelig seksuell atferd, og bidra til å utforme samordnede og helhetlige psykososiale tiltak for og med barn og unge, familier og deres nettverk . Den skal også gi kompetanse i å identifisere for eksempel fysiske og holdningsmessige barrierer som hindrer likestilling og deltakelse for barn med psykiske helseplager.
Bufdir foreslår et nytt punkt:
Bufdir foreslår følgende endringer under punkt a, e og f:
Begrunnelse: Barn og unge med nedsatt funksjonsevne har særskilte utfordringer, i likhet med nasjonale minoriteter, innvandrere, LHBT+ og barn med samisk bakgrunn. Videre bør kandidaten ha kunnskap om tiltak som egner seg for alle, for de med forhøyet risiko og for de med etablerte utfordringer (men som ikke har behov for behandlingstiltak).
Forslag til endringer i punktene a og d:
helse, utvikling og trivsel og resiliens i barn- og unge befolkningen .
Begrunnelse: Kunnskap om relasjon om kommunikasjon bør brukes for å gjennomføre virksomme tiltak, ikke først og fremst skape tiltakene selv. Resiliens/motstandsdyktighet dreier seg om beskyttende egenskaper som gjør mennesker bedre rustet for å komme seg godt gjennom utfordringer og kriser. Godt forebyggende og helsefremmende arbeid i f.eks. barnehage, skole og på fritidsarenaer er med på å bygge slik resiliens. Begrepet hører naturlig hjemme i forskriften.
Begrunnelse: FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne bør være førende for arbeidet med barn og unge.
Forslag til endring punkt a:
Begrunnelse: Frivilligheten med sine lag og foreninger er viktige i det forebyggende og helsefremmende arbeidet, og bør derfor fremheves.
Bufdir vurderer i likhet med programgruppen at det blir for omfattende at en utdanning på 60 studiepoeng både skal inneholde behandling og forebyggende-, helsefremmende- og psykososialt arbeid. Bufdir mener forslaget slik det nå fremstår har en riktig innretning, og vil understreke viktigheten av at det må være en praksisrettet utdanning. I forkant av opprettelsen av utdanningen i 2007 var det en diskusjon om kommunene skulle drive med behandling eller ikke, noen mente at behandling kun skulle skje i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å understreke at selv om behandlingsdelen i denne utdanningen tas ut, så skal kommunene fortsatt kunne drive med behandling av milde og moderate psykiske lidelser.