Om Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer mange av de største virksomhetene innenfor sektorene helse, samferdsel og kultur. Våre medlemmer er virksomheter som bærer et utpreget samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Det er mer enn 250 000 ansatte i Spekters medlemsvirksomheter.
Utredningen skal vurdere konsekvensene av forslagene til endringer som følge av at det legges til grunn en ny kapitaliseringsrente. En ny – og lavere kapitaliseringsrentefot leder matematisk til at erstatningsbeløpene skal oppjusteres. Slik Spekter forstår forslaget vil denne nye og lavere kapitaliseringsrentefoten innebære en økning i forsikringspremien for arbeidsgiversiden.
Spekters medlemmer gir tilbakemelding om at for ansvarssiden vil denne endringen kunne ha store økonomiske konsekvenser, hva angår erstatningsutbetalinger til skadelidt arbeidstaker, og dermed også vesentlig økte forsikringspremier for virksomhetene.
Mange av Spekters medlemmer er virksomheter som er offentlig finansiert og leverer tjenester til befolkningen på vegne av det offentlige. Flere av disse virksomhetene viser til at mens private virksomheter kan øke prisene på sine tjenester og produkter for å dekke inn de økte kostnadene, har ikke de offentlig finansierte virksomhetene det samme handlingsrommet. Det betyr at de økonomiske konsekvensene vil svekke mulighetene for andre prioriterte tiltak i virksomhetene.
Utredningen skal vurdere konsekvensene av forslagene til endringer som følge av at det legges til grunn en ny kapitaliseringsrente. En ny – og lavere kapitaliseringsrentefot leder matematisk til at erstatningsbeløpene skal oppjusteres. Slik Spekter forstår forslaget vil denne nye og lavere kapitaliseringsrentefoten innebære en økning i forsikringspremien for arbeidsgiversiden.
Spekters medlemmer gir tilbakemelding om at for ansvarssiden vil denne endringen kunne ha store økonomiske konsekvenser, hva angår erstatningsutbetalinger til skadelidt arbeidstaker, og dermed også vesentlig økte forsikringspremier for virksomhetene.
Mange av Spekters medlemmer er virksomheter som er offentlig finansiert og leverer tjenester til befolkningen på vegne av det offentlige. Flere av disse virksomhetene viser til at mens private virksomheter kan øke prisene på sine tjenester og produkter for å dekke inn de økte kostnadene, har ikke de offentlig finansierte virksomhetene det samme handlingsrommet. Det betyr at de økonomiske konsekvensene vil svekke mulighetene for andre prioriterte tiltak i virksomhetene.
Ikke sammenheng mellom risiko og premie
Utreder peker på at antall skadetilfeller og utbetalinger har gått ned de siste årene, og synes å legge til grunn at dette medfører at kostnadene for arbeidsgiver ikke vil øke merkbart. Det imidlertid et ganske stort hopp fra dagens 6 % til 2,5 %. Slik Spekter forstår utreder vil altså endringen innebære at premien vil øke selv om risikoen ikke øker. Det er en betydelig svakhet ved utredningen at endringen i arbeidsgivers premie ikke er godt nok utredet.
Spekter mener videre at å basere denne vurderingen kun på historiske fakta gjør konklusjonen svak. Det ville styrket utredningen at man også hadde tatt inn forhold som kan gjøre seg gjeldende i fremtiden. Som kjent pågår det for tiden f.eks. avklaringer av yrkesskadeerstatningens stedlige virkeområde i rettssystemet, altså om hvorvidt arbeidstaker er dekket på hjemmekontor, og disse avklaringene kan igjen også påvirke antall framtidige skadetilfeller og dermed også framtidige forsikringskostnadstrykk for arbeidsgiver.
Spekter viser også til Arbeids- og inkluderingsdepartementets pågående høring av forslag til en ny yrkessykdomsliste som ser på hvilke sykdommer som skal stå på yrkessykdomslisten og eventuelt sikkerhetsventil som fanger opp sykdommer som ikke står på listen. Yrkessykdomslisten gjelder også for yrkesskadeforsikring. Ved å legge til flere yrkessykdommer på listen vil forsikringspremien øke. Utgiftene til yrkesskadeordningen i Norge finansieres over arbeidsgivers yrkesskadeforsikringspremie. Ifølge Gablers konsekvensanalyse fra 20.10.2023 er utgiftene estimert til å øke med 631 – 854 millioner kroner avhengig av omfanget på utbetalinger knyttet til PTSD-sykdommer.
Spekter mener videre at å basere denne vurderingen kun på historiske fakta gjør konklusjonen svak. Det ville styrket utredningen at man også hadde tatt inn forhold som kan gjøre seg gjeldende i fremtiden. Som kjent pågår det for tiden f.eks. avklaringer av yrkesskadeerstatningens stedlige virkeområde i rettssystemet, altså om hvorvidt arbeidstaker er dekket på hjemmekontor, og disse avklaringene kan igjen også påvirke antall framtidige skadetilfeller og dermed også framtidige forsikringskostnadstrykk for arbeidsgiver.
Spekter viser også til Arbeids- og inkluderingsdepartementets pågående høring av forslag til en ny yrkessykdomsliste som ser på hvilke sykdommer som skal stå på yrkessykdomslisten og eventuelt sikkerhetsventil som fanger opp sykdommer som ikke står på listen. Yrkessykdomslisten gjelder også for yrkesskadeforsikring. Ved å legge til flere yrkessykdommer på listen vil forsikringspremien øke. Utgiftene til yrkesskadeordningen i Norge finansieres over arbeidsgivers yrkesskadeforsikringspremie. Ifølge Gablers konsekvensanalyse fra 20.10.2023 er utgiftene estimert til å øke med 631 – 854 millioner kroner avhengig av omfanget på utbetalinger knyttet til PTSD-sykdommer.
Det bør foretas en revisjon av yrkesskadeforskriften
Som vist til over pågår det flere prosesser som samlet sett vil kunne ha stor innvirkning på de totale kostnadene for arbeidsgiver. Utredningen tar også opp spørsmålet om hele yrkesskadeforskriften burde ha fått en mer omfattende utredning med mulig revisjon. Spekter vil i den sammenheng særlig peke på ett moment som bør ses på:
I dag beregnes erstatning for tap i framtidig erverv likt for alle med årsinntekt lavere enn 7 G (ca. kr 870.000). Dette er langt over gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge. Det synes som erstatningen i slike tilfeller er beregnet slik at en person med inntekt på 7 G skal få en «riktig» erstatning. Det betyr at de med lavere inntekter får høyere erstatning enn det som er nødvendig for å dekke deres inntektstap. For inntekter høyere enn 7 G er det egne intervaller pr G opp til 10 G. I mange virksomheter er gjennomsnittlig lønn noe under 5 G. Spekter mener det kan være hensiktsmessig å vurdere å innføre egne inntektsintervaller for gruppene «under 5 G», «5 – 6 G» og «6 - 7 G» der erstatningen beregnes ut fra høyeste lønnsnivå i hver gruppe. Det ville ha gitt en riktigere erstatning sammenlignet med det faktiske inntektstapet. Effekten av en slik endring vil trolig kunne veie opp for økningen som redusert kapitaliseringsrente medfører.
Det kan også stilles spørsmål ved hvor mye vekt det er riktig å legge på Lødrup 1-utredningen fra 1990 – den er altså nesten 35 år gammel. Som utreder selv er inne på har det skjedd mye i samfunnet siden den tid, blant annet er det gjennomført en pensjonsreform som er tilpasset økt levealder og som forutsetter at folk er yrkesaktive lenger. Da kan det bli for snevert å kun gjøre denne forenklede justeringen som det legges opp til uten en bredere og mer helhetlig vurdering.
I dag beregnes erstatning for tap i framtidig erverv likt for alle med årsinntekt lavere enn 7 G (ca. kr 870.000). Dette er langt over gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge. Det synes som erstatningen i slike tilfeller er beregnet slik at en person med inntekt på 7 G skal få en «riktig» erstatning. Det betyr at de med lavere inntekter får høyere erstatning enn det som er nødvendig for å dekke deres inntektstap. For inntekter høyere enn 7 G er det egne intervaller pr G opp til 10 G. I mange virksomheter er gjennomsnittlig lønn noe under 5 G. Spekter mener det kan være hensiktsmessig å vurdere å innføre egne inntektsintervaller for gruppene «under 5 G», «5 – 6 G» og «6 - 7 G» der erstatningen beregnes ut fra høyeste lønnsnivå i hver gruppe. Det ville ha gitt en riktigere erstatning sammenlignet med det faktiske inntektstapet. Effekten av en slik endring vil trolig kunne veie opp for økningen som redusert kapitaliseringsrente medfører.
Det kan også stilles spørsmål ved hvor mye vekt det er riktig å legge på Lødrup 1-utredningen fra 1990 – den er altså nesten 35 år gammel. Som utreder selv er inne på har det skjedd mye i samfunnet siden den tid, blant annet er det gjennomført en pensjonsreform som er tilpasset økt levealder og som forutsetter at folk er yrkesaktive lenger. Da kan det bli for snevert å kun gjøre denne forenklede justeringen som det legges opp til uten en bredere og mer helhetlig vurdering.