Dato: 07.10.2025 Svartype: Med merknad Høringsinnspill til: «Forslag til forskrift om tilskudd til naturrestaurering» Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma (Huvo) støtter forslaget om å forskriftsfeste tilskuddsordningen for å oppfylle kravene økonomiregelverket stiller til utformingen og forvaltningen av tilskuddsordninger til naturrestaurering. Det støttes særskilt at bruk av naturbaserte løsninger skal prioriteres i søknadsbehandlingen. I § 3 kan med fordel vannområdene nevnes særskilt, sammen med kommuner, organisasjoner og private grunneiere. I § 7 bør søknaden inneholde en fremdriftsplan. Generelt har forslaget til forskrift gode formuleringer, slik det foreligger. Vi ber om at det enten i teksten i forskriften, i veiledningen eller i praktiseringen av ordningen særskilt om innarbeiding av: A) Tilskudd til restaurering må gis som en a kontoplan fordelt over flere år. Ideelt sett bør prosjektene finansieres fra oppstart til ferdigstilling, dvs. over en del år som bør beskrives i søknaden som tentativ fremdriftsplan. Tilskuddsordningen må ha ytterligere rom for tidsforsinkelser pga. vannføringer og diverse uforutsett. Kommentar: Huvo har bistått/bistår med vassdragsrestaureringstiltak i 7 større prosjekter, og 5 mindre prosjekter. Vår erfaring er at oppgavene ikke er mulig å gjennomføre med korte frister. Det skal ofte avholdes lokale folkemøter, så skal noen drive prosessen videre med å søke om midler til faglig problemkartlegging, det skal utarbeides godt funderte restaureringsplaner, det skal etableres en tiltakshaver, det skal søkes om diverse tillatelser (som kan være mange – hvorav hver behandles uavhengig av andre myndigheter, der lokale og regionale myndigheter avventer nasjonale vurderinger før de selv tar sine vurderinger), tiltakshaver må utarbeide gode kostnadsoverslag, det må søkes finansiering, tiltakshaver må innhente pristilbud/anskaffelser, som ofte inkl. en ansvarlig søker med ansvarsrett, og entreprenører m.fl. må ha tid til å legge det inn i sin arbeidsplan. Ofte oppstår uventede situasjoner i komplekse prosjekter. Minstetiden for litt større prosjekter er derfor gjerne 2 – 3 år, oftest mer. B) Det må påses at restaureringsplanen og gjennomføringen holder høy fagbiologisk kvalitet, og for tiltak i vassdrag også høy faglig kvalitet for fluviale prosesser/geomorfologi/hydrologi. Kommentar: Det er dessverre observert flere såkalte restaureringsprosjekter, som i realiteten har ført til ytterligere forringelser for naturmiljøet, fordi den fagbiologiske kompetansen har vært for dårlig. Det er viktig at det settes strenge krav, enten i forskriften, veiledningen eller rutinene for praktisering. Det må inn som tillegg til de vurderingene som gjøres når ulike tillatelser gis. C) Det bør tydeliggjøres hvordan man forholder seg til stopp i prosessen. Når kan det settes på «vent», når må søker avslutte og eventuelt søke på nytt. Og hva kan utbetales når en prosess stopper opp. Kommentar:Vi har erfart at gode restaureringsplaner har blitt utarbeidet i fellesskap, men stopper opp når en tiltakshaver ikke «melder seg». Videre at det har tatt 6 – 7 år før en tiltakshaver «melder seg», slik at prosessen kan følges opp videre. Slike forhold bør avklares i regelverket. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
