Arbeids- og velferdsdirektoratet

Departementets vurderinger av personvernkonsekvenser er viktig for å sikre åpenhet om hvordan forvaltningen vektlegger og balanserer personvernhensyn i møte med andre hensyn og verdier. Det er også nødvendig for å kunne vurdere om det bør lovfestes tiltak som skal avhjelpe konsekvensene, og for vurderingen av hvorvidt disse tiltakene er egnede og tilstrekkelige.

Personvernrettslige vurderinger av deling av opplysninger til bruk i arbeid med livsvarig AFP er drøftet i høringsnotatets punkt 2.5.3, Personvernkonsekvensvurderinger av forslagene . Tilsvarende er vurderinger inntatt i høringsnotatets punkt 3, i underpunkt 3.4, Departementets vurderinger . NAV har særlig fokusert på de punktene som gjelder personvernkonsekvenser for utveksling av personopplysninger mellom etaten og leverandørene av kommunal tjenestepensjon. Vi gir ikke innspill til personvernkonsekvensvurderinger knyttet til forslagene om å gi pensjonsinnretningene adgang til å hente inn opplysninger fra Skatteetaten, eller forslaget om å gi pensjonsinnretningene hjemmel for å treffe automatiserte avgjørelser.

Tjenestepensjonsleverandørene vil ha behov for opplysninger fra flere kilder som NAV forvalter, herunder opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret som er regulert i forskrift om Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). For hver kilde må det sikres at NAV har behandlingsgrunnlag for å utlevere opplysninger som er nødvendig for at tjenestepensjonsleverandørene skal utføre et konkret sett med forvaltningsoppgaver knyttet til ny AFP i offentlig sektor og at NAV gis fritak fra taushetsplikten etter NAV-loven § 7. Vi mener forslaget til forsikringsvirksomhetsloven ny § 4-17 første ledd, tredje punktum i utgangspunktet er tilstrekkelig dekkende til å unnta fra taushetsplikt.

Personvernforordningen stiller en del krav til blant annet informasjon til den registrerte, personopplysningssikkerhet, dataminimering, formålsbegrensning og så videre. Tjenestepensjonsleverandørene og NAV må oppfylle disse uavhengig av om behandlingsgrunnlaget for utlevering av opplysninger til bruk i veiledning er lov eller samtykke. Vi legger til grunn at lovforslaget ikke skal forstås som å lempe på slike krav.

Vi legger også til grunn at lovforslagene ikke skal forstås som å lempe på krav til hvilke tiltak en pensjonsinnretning må gjøre for å identifisere den som ber om veiledning, for å sikre at opplysninger ikke utleveres til uvedkommende.

Departementet tydeliggjør i høringsnotatet punkt 2.5.3 at NAVs behandlingsgrunnlag for å dele opplysninger «om arbeidsforhold» «til bruk i arbeidet med administrasjon av avtalefestet pensjon» med de kommunale tjenestepensjonsleverandørene vil være utøvelse av offentlig myndighet etter personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav e, med supplerende behandlingsgrunnlag etter art. 6 nr. 3 i ny bestemmelse i forskrift om Aa-registeret § 10 bokstav e.

Departementet foreslår i punkt 2.5.1 nest siste avsnitt at Arbeids- og velferdsetaten gis adgang til å dele opplysninger fra Aa-registeret «uten hinder av taushetsplikt», og viser til forslag til endring i forskrift om Aa-registeret § 10 bokstav e. Forslaget til ny § 10 bokstav e inneholder ikke i seg selv regler om opphevelse av taushetsplikt. Vi vil for ordens skyld nevne at vi mener Finansdepartementets forslag til endring i Aa-registerforskriften § 10 bokstav e i seg selv gir tilstrekkelig hjemmel for oppheving av NAVs taushetsplikt om opplysninger i Aa-registeret.

NAVs behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen art. 6, og unntak etter personvernforordningen art. 9, for å utlevere de nødvendige personopplysninger om opptjent pensjonsbeholdning og andre ytelser til kommunale tjenestepensjonsleverandører fremstår som klart, jf. det som følger av høringsnotatet punkt 2.5.3. Departementet skriver her at Arbeids- og velferdsetatens utlevering av opplysninger til kommunale pensjonsleverandører til deres arbeid med ny AFP i offentlig sektor vil være utøvelse av offentlig myndighet etter personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav e. Departementet legger videre til grunn at utlevering av særlige kategorier av personopplysninger vil ha lovlig grunnlag i art. 9 nr. 2 bokstav b. Det supplerende behandlingsgrunnlaget etter art. 6 nr. 3, og den nasjonale hjemmelen etter art. 9 nr. 2 bokstav b, vil videre være den foreslåtte bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17. Likeledes at NAVs taushetsplikt ikke er til hinder for denne utleveringen, jf. forslaget til bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 første ledd tredje punktum.

Det følger av personvernforordningen at formålet med behandlingen skal være fastsatt i det supplerende rettsgrunnlaget. Samtidig kan det nasjonale rettsgrunnlaget inneholde spesifikke regler for å legge til rette for etterlevelse av bestemmelsene i forordningen. De nasjonale bestemmelsene kan inneholde vilkår for behandlingen, for eksempel hva slags opplysninger som kan behandles, og hvem det kan behandles opplysninger om, til hvem og for hvilke formål det kan utleveres opplysninger, formålsbegrensninger og lagringstid/slettefrister.

I utkast til lov om forsikringsvirksomhet ny § 4-17 første ledd er det kun angitt at Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 og «andre opplysninger» som er nødvendige for pensjonsinnretningens premieberegning, beregning av framtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere (første punktum). Departementet har, blant annet under henvisning til at viderebehandling av opplysningene vil bidra til mest mulig riktig grunnlag for vilkårsprøving og beregning av AFP i offentlig sektor og effektivitetshensyn, lagt til grunn at «dette er viktige mål av generell allmenn interesse, og at utleveringen av opplysningene er et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å fremme disse målene». Departementet foreslår imidlertid ikke å lov- eller forskriftsfeste spesifikke regler for å sikre blant annet tilstrekkelig informasjonssikkerhet og krav til for eksempel at personopplysningene slettes når formålet er oppfylt, men forutsetter at pensjonsinnretningene sørger for slike tiltak og nødvendig etterlevelse av krav til blant annet lagringsbegrensning og sikkerhet. Det er heller ikke omtalt i høringsnotatet hvordan departementet mener at prinsippet om åpenhet, herunder de registrertes rett til informasjon og innsyn, vil kunne ivaretas ved utlevering av personopplysninger fra NAV. Det kunne vært relevant med en noe mer utfyllende drøfting av om lovforslaget gir personvernrisikoer som best kan reduseres ved lov- eller forskriftsregulering.

NAV viser videre til at deling av personopplysninger fra NAV til de kommunale tjenestepensjonsleverandørene innebærer viderebehandling av personopplysninger som NAV allerede har innhentet, til nye formål. I redegjørelsen for departementets personvernkonsekvensvurdering, beskrevet i høringsnotatets punkt 2.5.3 (og i punkt 3.4, side 17 og 22) vises det blant annet til art. 5 nr. 1 bokstav b (prinsippet om formålsbegrensning). Etter dette prinsippet skal personopplysninger kun «… samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål og ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene». Artikkel 6 nr. 4 sier videre at dersom personopplysninger skal behandles for et annet formål enn det de ble samlet inn for, så skal det i utgangspunktet vurderes om den nye behandlingen er forenlig med formålet som de ble samlet inn for. Bestemmelsen åpner altså for at man kan gjennomføre behandling for andre formål enn det opprinnelige dersom den nye behandlingen (viderebehandlingen), har et formål som etter en konkret vurdering kan anses forenelig med det opprinnelige. NAV mener at departementets forenlighetsvurdering (kompatibilitetstest) etter art. 6 nr. 4 ikke kommer tydelig nok frem. Departementet skriver blant annet i punkt 2.5.3 at:

«Departementet legger til grunn at bestemmelsene som ovenfor er angitt som supplerende behandlingsgrunnlag for Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten, samt bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 annet og tredje ledd, også hjemler adgang for viderebruk av personopplysningene til nye og uforenlige formål.»

Vi etterspør at departementet gir en kort beskrivelse av forenlighetsvurderingen etter artikkel 6 nr. 4. Gitt forslagene til nye lov- og forskriftshjemler for NAVs utlevering av personopplysninger forstår vi departementet likevel slik at dette er vurdert å være ny og uforenlig viderebruk som forutsetter å ha et eget behandlingsgrunnlag etter art. 6 nr. 1.

I høringsnotatet beskrives Skatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6. Derimot kan vi ikke se at departementet har beskrevet hva som er pensjonsinnretningenes behandlingsgrunnlag for sin innhenting av opplysninger, og om det er ulike behandlingsgrunnlag for innhenting av opplysninger til de ulike formålene saksbehandling, premieberegning, veiledning om egne ytelser og veiledning om medlemmets samlede pensjon.

NAV gjør oppmerksom på at det er viktig for oss som utleverende part, å ha kunnskap om at også mottakerne har tilfredsstillende behandlingsgrunnlag på sin side. Dette følger blant annet av Digitaliseringsdirektoratets stegvise veileder om deling av data, se særlig steg 3: Vurdere tilgang til data (lenke til Digdirs nettside: https://www.digdir.no/datadeling/dele-data-med-andre/2252, lesedato 14. august 2024). Tjenestepensjonsleverandørenes behandlingsgrunnlag må kunne dekke behandling av alle typer personopplysninger som er nødvendige for at pensjonsinnretningen skal kunne utføre sine oppgaver, herunder særlige kategorier av personopplysninger i den grad dette er nødvendig. Slik NAV ser det, vil ikke en forenlig viderebehandling kunne dekke annet enn NAVs behandlingsgrunnlag for utlevering til en kommunal tjenestepensjonsleverandør. Pensjonsinnretningen må i tillegg ha tilstrekkelig behandlingsgrunnlag som dekker bruk til egne formål. Vi viser i den forbindelse til at det er diskutert hvorvidt tariffavtaler kan være et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag (PDF på lo.no: https://www.lo.no/globalassets/lo-advokatene/innspill-til-justis--og-beredskapsdepartementet----behandling-av-perso-l1407567.pdf, lesedato 14. august 2024). Vi gjør i denne forbindelse også oppmerksom på at AFP i offentlig sektor etter det vi forstår heller ikke nødvendigvis trenger å være avtalt i tariffavtale, jf. Prop. 35 L (2023-2024) punkt 5.1.3 tredje avsnitt og jf. Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsnotat av 1. juli 2024 om forslag til forskrift om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse, lov om endring i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse mv. punkt 4.1.

Forslaget til ny forsikringsvirksomhetslov § 4-17 første ledd, første punktum pålegger NAV å utlevere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 og «andre opplysninger som er nødvendige» for pensjonsinnretningens premieberegning, beregning av framtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere.

Når det gjelder hvilke opplysninger denne bestemmelsen gir hjemmel til å utlevere, skriver departementet i 2.5.2 at departementet mener det kan være hensiktsmessig at NAV sammen med de kommunale pensjonsleverandørene vurderer detaljer om hvilke opplysninger som er nødvendige å utveksle til arbeidet med ny AFP i offentlig sektor. Det pekes også på at det kan vurderes tiltak som er egnet til å sikre at det kun er nødvendige opplysninger om medlemmer som innhentes. I punkt 2.5.3 skriver departementet med henvisning til prinsippet om dataminimering at høringsforslagene «kun legger opp til at det skal utleveres nødvendige opplysninger for å kunne vilkårsprøve og beregne AFP» og at departementet «legger til grunn at pensjonsinnretningene ikke vil innhente opplysninger om medlemmer som ikke søker om AFP».

Departementet gir noen retningslinjer for hvilke opplysninger om kan være aktuelle å overføre, og viser i punkt 2.5.2 til det samme settet av opplysninger som SPK har tilgang til:

«Etter departementets vurdering er det behov for at leverandører av kommunal tjenestepensjon får tilgang til opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten om opptjent pensjonsbeholdning og andre ytelser på lik linje med SPK. Det vises til omtale i kap. 2.3.»

I nevnte kapittel 2.3, nærmere bestemt 2.3.1, viser departementet viser til Prop. 35 L (2023-2024) for nærmere beskrivelse av hvilke opptjeningselementer som skal brukes i beregning av ny offentlig AFP. I punkt 2.3.2 viser departementet til at det i samme proposisjon, kapittel 9.3, er «utdypet nærmere hvilke opplysninger det kan være aktuelt å utlevere.» Proposisjonens kapittel 9.3. femte til sjuende avsnitt gir etter NAVs vurdering en tilstrekkelig detaljert beskrivelse av hvilke opplysninger tjenestepensjonsleverandørene trenger fra NAV for å kunne saksbehandle livsvarig AFP, med unntak av at det ikke skal utleveres opplysninger om mottak av dagpenger, og at det skal utleveres opplysninger om arbeidsforhold fra Aa-registeret, og om mottak av tjenestepensjonsytelser fra samordningsregisteret.

AFP i kommunal sektor er en avtalefestet ordning. Etter det vi kjenner til finnes det ikke lovregler som binder AFP i kommunal sektor til å være utformet på samme måte som AFP etter lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse. Hvis tariffpartene skulle endre reglene om AFP skulle, vil tjenestepensjonsleverandørene kunne få behov for andre opplysninger enn de som følger av dagens lov om AFP for medlemmer av SPK. Vi tror dette er svært lite sannsynlig, men nevner for ordens skyld at ved å ikke legge opp til tydeligere avgrensninger av hvilke opplysninger som kan og ikke kan utleveres etter § 4-17 første ledd, første punktum, kan bestemmelsen forstås som å ville binde NAV til å måtte utlevere opplysningstyper som ikke er påtenkt i det lovendringen blir innført. Dette kan også gi fleksibilitet, men vi foreslår likevel at begrepet «nødvendige opplysninger» i § 4-17 første ledd, første punktum ikke skal kunne dekke andre opplysninger enn de som også er nødvendige for SPKs arbeid med AFP etter lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse, og foreslår å omtale dette i proposisjonen.

Vi viser til høringsnotatets punkt 7, forslag til ny § 4-17 første ledd, første punktum i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven).

NAV støtter forslaget om at NAV gis plikt til å utlevere opplysninger til bruk i arbeid med livsvarig AFP, men har noen spørsmål til hvordan bestemmelsen skal forstås, innspill til hva vi mener den bør inneholde, og et forslag til justering av ordlyden.

Løsningene på de ulike problemstillingene må ses i sammenheng, og vi gir derfor et helhetlig forslag til alternativ utforming av Finansdepartementets forslag til § 4-17 første ledd i dette høringssvarets punkt 4.

Det fremkommer av høringsnotatets punkt 6, merknad til endring i § 4-17 første avsnitt, nest siste setning at § 4-17 første ledd, første punktum er ment å gjelde utlevering av opplysninger begrenset til bruk i kommunale pensjonsinnretningers arbeid med livsvarig AFP i offentlig sektor. NAV støtter å ha en slik separat bestemmelse som kun dekker utlevering til arbeid med livsvarig AFP. Vi har noen spørsmål til hvordan denne avgrensningen skal forstås når det gjelder premieberegning og AFP fra Pensjonsordningen for apotekvirksomhet.

Vi forstår det slik at § 4-17 første ledd, første punktum ikke gir NAV hjemmel til utlevering av opplysninger til bruk i tjenestepensjonsordningers eventuelle beregning av premie for andre ytelser enn AFP, eller til premieberegning generelt. Hvis det har vært ment å gi hjemmel for utlevering til beregning av premie for andre ytelser enn AFP, bør dette tydeliggjøres. Vi foreslår i så fall at dette reguleres i et eget ledd, og mener det er naturlig at NAV i så fall også gis en plikt til utlevering av slike opplysninger.

Finansdepartementet foreslår at bestemmelsen skal gjelde «avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere». Etter ordlyden vil bestemmelsen slik vi forstår det også omfatte AFP fra Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). AFP fra POA skal beholdes som tidligpensjon også for arbeidstakere født i 1963 eller senere, og blir ikke omfattet av de nye vilkårene og beregningsreglene for livsvarig AFP. POA administreres i hovedsak av Statens pensjonskasse, mens NAV blant annet har vedtaksmyndighet i ordningens AFP-saker. Ordningen er etter det vi forstår omfattet av forsikringsvirksomhetsloven, jf. Administrasjonsinstruks for pensjonsordningen for apotekvirksomhet punkt 1, andre avsnitt. Dette har neppe stor reell betydning, men har antagelig heller ikke vært ment, og vi foreslår å bruke formuleringen « livsvarig avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere» for å tydeliggjøre at bestemmelsen ikke gjelder AFP fra POA. Se NAVs forslag til § 4-17 første ledd i punkt 4.

Livsvarig AFP i offentlig sektor kan bare ytes til personer som ikke har mottatt verken AFP i privat sektor, AFP utformet som tidligpensjon, betinget tjenestepensjon eller særalderspensjon, jf. lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd bokstav c slik den vil lyde fra 1. januar 2025. Pensjonsinnretningene trenger derfor opplysninger om disse ytelsene. Det er planlagt at dette skal hentes inn fra NAV. Grunnen til at NAV har slike opplysninger er at det er NAV som fatter vedtak om innvilgelse av AFP privat, og som forvalter samordningsregisteret etter forskrift 6. juli 2000 nr. 727 om registrering og utveksling av opplysninger (meldesystem) for å gjennomføre bestemmelsene i samordningsloven mv.

Det er naturlig å forstå ordlyden i § 4-17 første ledd, første punktum som å dekke utlevering av slike opplysninger. Enkelte formuleringer i høringsnotatet ellers kan imidlertid gi inntrykk av at NAV kun skal utlevere opplysninger om folketrygdytelser, og at det kun er dette bestemmelsen er ment å dekke. Som eksempel viser vi til høringsnotatets punkt 2.3.1, innledningen om deling av opplysninger om opptjent pensjonsbeholdning i folketrygden mv. fra Arbeids- og velferdsetaten :

«Pensjonsleverandørene som skal vurdere og behandle søknader om AFP i offentlig sektor trenger derfor opplysninger om søkerens opptjente pensjonsbeholdning mv. i folketrygden.»

Vi legger til grunn at § 4-17 første ledd, første punktum er ment å ikke kun gjelde opplysninger om folketrygdytelser, men også opplysninger om andre ytelser som NAV forvalter opplysninger om, som er nødvendig for pensjonsinnretningenes administrasjon av livsvarig AFP. Vi mener dette bør komme tydeligere frem i proposisjonen. Vi viser i den forbindelse til at det også fra et personvernståsted er viktig med klarhet i behandlingsgrunnlaget, herunder viktig at det er tydelig hvilke personopplysninger som kan behandles.

For å ha rett til livsvarig AFP må en rekke vilkår være oppfylt. Vi forstår det slik at enkelte av pensjonsinnretningene på sikt ønsker å kunne gi sine medlemmer individuelt tilpasset automatisert veiledning på om de ligger an til å oppfylle vilkårene for AFP eller ikke, også før medlemmet har søkt om AFP. Det er ikke klart om formuleringen «beregning av framtidig pensjon» i § 4-17 første ledd, første punktum er ment å dekke utlevering av opplysninger som er nødvendig for slik veiledning. Vi ser at det kan være nyttig å legge til rette for noe veiledning om dette. Hvis utlevering til dette formålet er ment å omfattes av bestemmelsen, bør dette komme tydelig fram i proposisjonen.

Vi gjør samtidig oppmerksom på at en fullstendig vilkårsprøving blant annet krever opplysninger om perioder med mottak av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger de siste 3 årene før ønsket uttak av AFP, om mottak av uføretrygd etter fylte 62 år, og opplysninger om mottak av pensjonsytelser utenfor folketrygden som AFP i privat sektor og betinget tjenestepensjon. Tjenestepensjonsleverandørene og NAV har foreløpig ikke diskutert hvilke AFP-vilkår pensjonsinnretningene eventuelt ønsker å veilede om, og dermed hvilke opplysninger de i så fall vil måtte hente inn fra NAV til dette.

Når det gjelder Finansdepartementets forslag til forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 første ledd, andre punktum om utlevering av opplysninger til bruk i veiledning om forventet framtidig pensjon, er NAV spesielt opptatt av to ting: at NAV tilsynelatende pålegges en for vid plikt til utlevering av opplysninger, og at det er uklart hvilke opplysninger bestemmelsen er ment å dekke.

Finansdepartementets forslag til § 4-17 første ledd første og andre punktum er formulert som å gi Arbeids- og velferdsetaten en plikt til å utlevere opplysninger («skal utlevere»). Dette i motsetning til å kun gi NAV myndighet / anledning til å utlevere opplysninger («kan utlevere»).

Vi støtter som nevnt i punkt 2 at NAV gis plikt til å utlevere opplysninger som er nødvendige for at leverandører av tjenestepensjon skal kunne saksbehandle reelle AFP-saker og beregne premie for AFP, som Finansdepartementet foreslår i § 4-17 første ledd, første punktum.

Når det gjelder utlevering til bruk i veiledning, mener vi det bør skilles mellom utlevering av opplysninger som tjenestepensjonsleverandørene trenger for å veilede om egne ytelser, og opplysninger som er nødvendige for å gi helhetlig veiledning om medlemmets samlede pensjon, som kan bestå av pensjon fra folketrygden, tjenestepensjoner og annen pensjonssparing.

Siden det ikke vil være mulig for tjenestepensjonsleverandører og ordningenes medlemmer å få automatisk simulert AFP og samordningspliktige ytelser uten å kunne innhente opplysninger fra NAV, framstår det som rimelig å pålegge NAV en plikt til å utlevere opplysninger som setter pensjonsinnretningene i stand til å veilede om egne ytelser. Derimot mener vi NAV i denne omgang ikke bør pålegges en plikt til å utlevere opplysninger som er nødvendig for at pensjonsinnretningene skal kunne gi helhetlig veiledning om medlemmets samlede pensjon. Hjemmelen til utlevering til dette formålet bør formuleres som en «kan»-bestemmelse. Vi viser til punkt 4 i dette høringssvaret, til vårt forslag til § 4-17 andre og tredje ledd. Videre her vil vi redegjøre nærmere for hvorfor vi mener det er problematisk å pålegge NAV en vid plikt til utlevering av opplysninger til bruk i helhetlig veiledning om pensjon.

Som beskrevet i punkt 3.2. til 3.7 nedenfor her er det uklart hva slags situasjoner, brukergrupper, ytelser, og opplysninger § 4-17 første ledd andre punktum er ment å dekke. Det er derfor vanskelig å tolke hva NAV faktisk ville blitt forpliktet til å utlevere. Dermed er det også vanskelig å få et godt bilde av hva slags opplysninger som vil måtte utleveres, og vanskelig å vurdere personvernkonsekvensene av utlevering.

En annen viktig konsekvens er at en slik uklar pliktbestemmelse gir lite forutberegnelighet for både NAV og pensjonsinnretningene. I dag er det i utgangspunktet opp til hver enkelt aktør å fastsette hva som er et passende servicenivå på sin egen veiledning til sine medlemmer og brukere – tilpasset medlemmenes behov og aktørens ressurser og kapasitet. Hvis det er nødvendig med bidrag fra andre aktører for å oppnå det ønskede servicenivået, må aktørene i fellesskap bli enige om hva som kan tilbys. NAV utleverer i dag beregninger av forventet framtidig alderspensjon fra folketrygden til tjenestepensjonsleverandørene, som igjen viser dette til sine medlemmer i leverandørenes egne kalkulatorer. Tilsvarende sender flere tjenestepensjonsordninger simuleringer av tjenestepensjonsytelser for personer født i 1962 og tidligere til NAV for visning i NAVs pensjonskalkulator. Ingen av aktørene har etter det vi kan se en plikt til å utveksle denne typen opplysninger i dag.

I lys av Finansdepartementets beskrivelse av bakgrunnen for forslaget til § 4-17 første ledd, andre punktum, kan bestemmelsen forstås som å åpne for at tjenestepensjonsleverandører kan pålegge NAV å utlevere alle opplysninger som er nødvendige for at pensjonsinnretningene skal kunne gi et «mest mulig totalt» bilde av medlemmets framtidige økonomi. Vi legger til grunn at det ikke har vært ment å gi tjenestepensjonsleverandørene en omfattende rett til å fastsette hva slags tjenester NAV må utvikle og hvilke opplysninger NAV må utlevere for at tjenestepensjonsleverandørene skal kunne gi helhetlig veiledning. Dette bør avgjøres i fellesskap mellom aktørene.

I Meld. St. 6 (2023-2024) skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet at:

«Regjeringen vil, etter at meldingen er behandlet av Stortinget, ta initiativ til at det utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet. Strategien skal se på mulige løsninger for helhetlig informasjon hvor et alternativ vil være å se på et tettere samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, de ulike tjenestepensjonsleverandørene og andre relevante aktører.»

Forslaget i høringsnotatet vil pålegge NAV en ensidig plikt til utlevering av prognoser for egne ytelser, uten at pensjonsinnretningene får en tilsvarende og gjensidig plikt til å utlevere opplysninger om sine egne ytelser til NAV. Dette vil legge føringer for NAVs rolle i utveksling av informasjon i pensjonsøkosystemet, før en eventuell helhetlig strategi er utarbeidet. Vi mener det ikke bør innføres en plikt til å utlevere slike prognoser for verken NAV eller leverandørene av tjenestepensjon før dette har blitt vurdert som en del av en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet, og at reglene om utlevering fra NAV til dette formålet bør utformes som en «kan»-bestemmelse i stedet.

Vi forstår forslaget i § 4-17 første ledd, andre punktum som at det handler om å legge til rette for tjenestepensjonsleverandørenes veiledning av sine medlemmer. Også NAV har som mål å gi veiledning om sine brukeres samlede pensjon. Vi gjør oppmerksom på at selv om de foreslåtte lovendringene skulle bli vedtatt, vil NAV fortsatt måtte innhente samtykke fra sine brukere for å kunne hente inn beregninger av forventet framtidig pensjon fra andre pensjonsinnretninger.

NAV kommer til å vurdere om vi mener det er behov for tilsvarende hjemler for NAVs innhenting av tilsvarende opplysninger fra tjenestepensjonsleverandørene til bruk i NAVs veiledning. Per nå ser vi det som spesielt relevant med en lovbestemmelse om plikt til utlevering av opplysninger om livsvarig AFP, som kan være nødvendig for at NAV skal kunne simulere vilkårsprøving av rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år.

På side 22 skriver departementet at «Departementet viser til at deling av opplysninger om opptjent pensjonsbeholdning i folketrygden mv. bare vil være aktuelt når medlemmet selv forespør beregning av forventet fremtidig pensjon.» På side 23 skriver departementet at «(…) utlevering av opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten bare synes å være aktuelt når medlemmet selv ber om veiledning om forventet fremtidig pensjon fra sin pensjonsleverandør.»

Den sistnevnte setningen kan bidra til å så tvil om hjemmelen i § 4-17 først ledd andre punktum faktisk er begrenset til å kun gjelde for tilfeller der medlemmet selv ber om veiledning om forventet framtidig pensjon. NAV antar at dette ikke har vært ment, og legger til grunn at bestemmelsen kun gir hjemmel til å utlevere opplysninger i tilfeller der medlemmet selv eller person med fullmakt har henvendt seg til pensjonsinnretningen for å få veiledning om pensjon. Vi foreslår å presisere dette i lovteksten, se vårt forslag i punkt 4.

Det er ikke omtalt i høringsnotatet om forslaget til § 4-17 første ledd, andre punktum skal gjelde for utlevering av opplysninger til bruk i veiledning til arbeidstakere født i 1962 eller tidligere. Selv om endringsforslaget fremmes i forbindelse med AFP-reformen som treffer 1963-kullet og senere, legger vi til grunn at bestemmelsen er ment å gjelde for alle årskull. NAV støtter dette.

Vi gjør oppmerksom på at det ved beregning av framtidig forventet pensjon for personer født i 1962 eller tidligere er nødvendig å utveksle enkelte opplysninger om medlemmets ektefelle, partner eller samboer – nærmere bestemt om vedkommende mottar pensjon, og har en inntekt over eller under 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Hvis bestemmelsen skal dekke utveksling av slike opplysninger om denne typen tredjeparter, bør dette fremgå tydelig for å sikre forutberegnelighet for disse registrerte.

Vi forstår det slik at regelen om utlevering av opplysninger til bruk i veiledning om forventet framtidig pensjon har to formål som er spesielt relevante her: for det første å legge til rette for at tjenestepensjonsleverandørene skal kunne gi helhetlig og samlet veiledning om medlemmenes pensjonsøkonomi. For det andre at dette skal kunne gjennomføres effektivt ved å fjerne krav om at den registrerte gir et samtykke til utlevering som oppfyller personvernforordningens krav til samtykke.

For at disse formålene skal kunne oppfylles, må NAV ha tydelig lovhjemmel for å utlevere følgende opplysninger:

Som KLP skriver i sitt brev 25. februar 2019, gjengitt i høringsnotatet på side 19, vil personer som henvender seg til KLP (eller andre pensjonsordninger de er medlem av) «alltid være ute etter å få et mest mulig totalt bilde av sin fremtidige økonomi». I utdraget fra brevet omtales behovet for «opptjeningsdata». Vi legger til grunn at det fra KLP og Finansdepartementets side må være ment at dette også inkluderer opplysninger om ferdige simuleringer av ytelser som NAV utbetaler, som alderspensjon fra folketrygden. NAV utleverer dette i dag for personer født før 1963, men med samtykke som behandlingsgrunnlag.

En ordlydsfortolkning av formuleringen «pensjonsinnretningens beregning av forventede fremtidige pensjonsytelser» i § 4-17 første ledd, andre punktum tilsier imidlertid at bestemmelsen kun dekker ytelser som tjenestepensjonsleverandørene forvalter selv. Vi foreslår en alternativ formulering i vårt forslag til § 4-17 tredje ledd i punkt 4 i høringssvaret her.

§ 4-17 første ledd, andre punktum viser til «andre opplysninger som nevnt i første punktum», i tillegg til pensjonsbeholdningen etter folketrygdloven § 20-4. Det er ikke klart hvordan denne henvisningen skal forstås. De «andre opplysningene» som nevnes i første punktum, er etter det vi forstår kun opplysningstyper som er nødvendige for administrasjon av livsvarig AFP. Dette dekker ikke alle typer opplysninger som er nødvendig for å simulere andre tjenestepensjonsytelser. For eksempel vil beholdningsopplysningene som pensjonsinnretningene trenger for å beregne samordningsfradrag i alderspensjon etter samordningsloven § 24 c kunne omfatte opptjening for årene fra fylte 62 til 67 år, mens det for beregning av livsvarig AFP kun er nødvendig med opptjeningsopplysninger til og med året medlemmet fyller 61 år.

Vi viser til punkt 2.2 i høringssvaret, om at det ikke fremkommer klart av høringsnotatet om NAV skal kunne utlevere opplysninger om andre ytelser enn folketrygdytelser til bruk i saksbehandling av livsvarig AFP. Problemstillingen gjelder tilsvarende for omfanget av hjemmelen for utlevering til bruk i veiledning i § 4-17 første ledd, andre punktum.

Teksten i høringsnotatet kan gi inntrykk av at det kun er opplysninger om folketrygdytelser som skal kunne utleveres. Viser til høringsnotatets punkt 3.1, innledning om deling av opplysninger om opptjent pensjonsbeholdning mv. til bruk for beregning av fremtidige pensjonsytelser :

«I dette kapitlet foreslår departementet hjemmelsgrunnlag slik at Arbeids- og velferdsetaten kan dele opplysninger om opptjent pensjonsbeholdning og andre nødvendige opplysninger fra folketrygden til bruk for kommunale pensjonsleverandørers beregning av forventede fremtidige pensjonsytelser»

Viser også til notatets punkt 3.4. om departementets vurdering , andre avsnitt:

«I det følgende vurderes personvernkonsekvenser av at kommunale tjenestepensjonsleverandører får tilgang til opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten forvalter om opptjent pensjonsbeholdning og andre nødvendige opplysninger fra folketrygden for et medlem, slik at pensjonsleverandører skal kunne gi medlemmet opplysninger om fremtidig forventet pensjon.»

I forbindelse med veiledning om forventet framtidig pensjon vil det kunne bli aktuelt for pensjonsinnretningene å innhente opplysninger fra NAV om ytelser utenfor folketrygden. Blant annet bør NAV kunne informere tjenestepensjonsleverandøren om at et medlem mottar AFP i privat sektor, slik at leverandøren ikke beregner en forventet framtidig AFP i offentlig sektor til slike medlemmer. NAV bør også kunne utlevere opplysninger fra samordningsregisteret, som inneholder opplysninger om hvilke ytelser medlemmet mottar fra tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor. Dersom formålet med bestemmelsen er å sette pensjonsinnretningene i stand til å gi sine medlemmer helhetlig veiledning om framtidig pensjon, mener vi det bør tydeliggjøres i proposisjonen at også opplysninger om ytelser utenfor folketrygden er omfattet.

Tjenestepensjonsleverandørenes og NAVs veiledningstjenester skal hjelpe medlemmene med å sette dem i stand til å planlegge sin egen økonomi i alderdommen. Alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordninger (med unntak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning med særaldersgrense) kan i dag ytes fra fylte 62 år. Særalderspensjoner kan ytes enda tidligere. Det er glidende overganger mellom pensjonsplanlegging og planlegging av økonomi for andre livsfaser og livshendelser. I perioden fra fylte 62 år og frem til 67 er det for eksempel mulig å motta uføretrygd og arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger. Disse helserelaterte ytelsene kan til en viss grad mottas samtidig med aldersrelaterte pensjoner, eller kan hindre rett til pensjon. Medlemmene altså må ta stilling hvordan de skal koordinere uttak av alderspensjonsytelser og andre ytelser for å planlegge sin pensjonsøkonomi.

Det er et avvik mellom det vi oppfatter som det vide formålet med lovforslaget (at medlemmer skal få «et mest mulig totalt bilde av sin fremtidige økonomi» uten bruk av samtykke) og den betydelig snevrere bestemmelsen som er forslått som løsning på dette i § 4-17 første ledd, andre punktum (utlevering av opplysninger som er «nødvendige for pensjonsinnretningens beregning av forventede fremtidige pensjonsytelser for sine medlemmer»). Det er ikke klart om bestemmelsen kan forstås som å kun gi hjemmel for utlevering av opplysninger om ytelser med klare trekk av alderspensjonering, eller om den også kan dekke andre ytelser som kan ytes ved samme alder som pensjoner.

Finansdepartementet bør gi noen retningslinjer om grensene for hvilke ytelser hjemmelen kan dekke. Vi kan ikke se i høringsnotatet at det er vurdert som en mulighet at bestemmelsen kan omfatte uføretrygd eller andre ytelser som har mindre karakter av å være alderspensjoner. Vi mener dette bør utredes nærmere før det eventuelt gis en slik hjemmel. Slik utredning kan ta noe tid. Høringsnotatet inneholder lov- og forskriftsforslag om utlevering av opplysninger til bruk i saksbehandling av livsvarig AFP som etter NAVs syn bør vedtas så snart som mulig. NAV er ikke imot at det i denne omgang også innføres hjemmel for utlevering til bruk i veiledning uten bruk av samtykke, men bestemmelsen bør avgrenses tydelig til det som er omtalt i høringsnotatet. Det bør fremgå av proposisjon eller regelverk at hjemmelen for utlevering til bruk i veiledning kun dekker opplysninger som er nødvendige for å gi veiledning om pensjonsytelser, og ikke helserelaterte eller andre ytelser.

Hvis NAV mot formodning pålegges en plikt til utlevering og ikke kun gis myndighet til utlevering (se høringssvarets punkt 3.1), vil det være enda viktigere med klare avgrensninger.

Basert på kommentarene ovenfor har vi laget et alternativt forslag til utforming av § 4-17 første ledd. Vi foreslår å dele inn bestemmelsen i fire ledd, som følger:

«(1) Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 og andre opplysninger som er nødvendige for pensjonsinnretningens premieberegning, beregning av framtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av livsvarig avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere.

(2) Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere opplysninger som er nødvendige for at pensjonsinnretningen skal kunne veilede om sine medlemmers forventede framtidige pensjonsytelser fra pensjonsinnretningen, når medlemmet ber pensjonsinnretningen om slik veiledning.

(3) Arbeids- og velferdsetaten kan utlevere opplysninger som er nødvendige for at pensjonsinnretningen skal kunne gi et medlem som ber om det individuelt tilpasset helhetlig veiledning om medlemmets pensjonsytelser, når medlemmet ber pensjonsinnretningen om slik veiledning. Herunder kan det utleveres opplysninger om faktisk og forventet utbetaling av pensjonsytelser som Arbeids- og velferdsetaten administrerer, og opplysninger fra registre som etaten forvalter.

(4) Taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunale pensjonsinnretninger i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter denne bestemmelsen.»

Vi mener dette alternative løsningsforslaget vil være tilstrekkelig til å oppnå det vi oppfatter som formålet med lovendringen.

Behandlingsgrunnlaget for NAVs utlevering vil slik vi ser det være utøvelse av offentlig myndighet.

Når det gjelder NAVs behandlingsgrunnlag for utlevering etter henholdsvis forslag til ny bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17, og forskrift om Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 10 bokstav e, forstår vi forslagene slik at de ikke dekker utlevering av personopplysninger for formål om å teste kommunale tjenestepensjonsleverandørens tekniske løsninger, for eksempel løsninger for innhenting av opplysninger eller for saksbehandling. Det er blant annet i personvernkonsekvensvurderingen i høringsnotatets punkt 2.5.3 vist til prinsippet om dataminimering og angitt at forslagene kun legger opp til at det skal utleveres nødvendige opplysninger for å kunne vilkårsprøve og beregne AFP. Det er NAVs erfaring at de kommunale tjenestepensjonsleverandørene kan ha behov for å bruke utleverte personopplysninger fra NAV til testformål. Dersom det har vært tanken at dette skal dekkes, bør det omtales i proposisjonen og det bør vurderes om et slikt formål er forenlig med formålet med innhenting av opplysningene.

I høringens punkt 1, 2.1 og 2.5.4 omtales behovet for opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) som å gjelde opplysninger om «medlemmets tidligere arbeidsforhold». Opplysninger om medlemmets nåværende arbeidsforhold er ikke nevnt.

Vi forstår det imidlertid slik at det også vil være behov for opplysninger om nåværende arbeidsforhold, jf. blant annet punkt 2.5.1:

«Departementet mener på denne bakgrunn det er hensiktsmessig at de kommunale pensjonsleverandørene gis en generell hjemmel til å innhente opplysninger fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. Departementet legger til grunn at slike opplysninger bare vil innhentes dersom opplysningene ikke kan innhentes fra Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten eller Fellesordningen for AFP.»

Høringsnotatet kan derfor forstås som at opplysninger om tidligere arbeidsforhold skal hentes inn fra Aa-registeret, mens opplysninger om nåværende arbeidsforhold skal hentes inn fra arbeidsgiverne. NAV viser imidlertid til at Aa-registeret også inneholder informasjon om medlemmenes nåværende arbeidsforhold.

Hvis intensjonen er at det kun er tidligere arbeidsforhold som skal utleveres fra NAV til pensjonsinnretningene i forbindelse med administrasjon av AFP i kommunal sektor, bør det presiseres i utleveringshjemmelen i høringens forslag til ny § 10 e i Aa-registerforskriften. Slik den er formulert, fremstår det ikke som at det er noen begrensning knyttet til om det er tidligere og/eller nåværende arbeidsgivere det kan gis tilgang til opplysninger om.

Vi anbefaler imidlertid at det vurderes om pensjonsordningene bør benytte Aa-registeret også til innhenting av informasjon om dette. Arbeidsgivere har en omfattende meldeplikt til Aa-registeret, og for å unngå dobbeltrapportering og dermed en ekstra byrde for arbeidsgiverne, ber vi departementet om å vurdere om informasjonen i Aa-registeret også kan dekke pensjonsordningenes behov for opplysninger om medlemmenes nåværende arbeidsforhold.

I høringsnotatet punkt 2.5.1 står det:

«Videre foreslår departementet en bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 4-18 som gir arbeidsgivere med kommunal tjenestepensjon en plikt til å innrapportere hvilken pensjonsinnretning som skal beregne avtalefestet pensjon for de ansatte som er født i 1963 eller senere. Dette gir Skatteetaten mulighet til å koble den enkelte arbeidsgiver og pensjonsinnretning for å kontrollere at lønnsopplysninger om de ansatte det gjøres forespørsel om, blir gitt til rett pensjonsinnretning. Opplysningen skal gis i skattemeldingen etter skatteforvaltningsloven § 8-6. Ved spørsmål om utlevering vil Skatteetaten kontrollere om pensjonsinnretningen er den samme som er meldt inn av arbeidsgiver, og vil da kunne utlevere opplysninger om de ansatte som pensjonsinnretningen ber om. Skatteetaten vil dermed ikke uten videre utlevere opplysninger om alle ansatte til pensjonsleverandørene. Opplysningene som utleveres fra Skatteetaten vil ikke kunne brukes i arbeid med andre ordninger enn AFP i offentlig sektor.»

NAV er i utgangspunktet positive til forslaget om å pålegge arbeidsgiver å rapportere pensjonsinnretning.

NAV ser også behov for en løsning der vi får de samme opplysningene om pensjonsinnretning som Skatteetaten for å kunne gjøre en tilsvarende kontroll og begrensning av opplysningene som deles – alternativt at NAVs systemløsning kan kalle Skatteetatens systemløsning for å få gjennomført en slik sjekk. Vi mener det er nødvendig med en hjemmel for å kunne utveksle opplysninger med Skatteetaten med formål om å sikre god tilgangsbegrensning i forbindelse med utlevering av arbeidsforholdsopplysninger til pensjonsinnretningene, og ber departementet vurdere om foreliggende hjemmel for utlevering er tilstrekkelig. Vi viser i den forbindelse til utlevering av informasjon om pensjonsinnretning for OTP, og skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 andre ledd.

Vi viser videre til Datatilsynets høringsinnspill til denne høringen der de også påpeker viktigheten av dataminimering i forbindelse med utlevering av arbeidsforholdsopplysninger til pensjonsinnretningene. Å kunne utveksle opplysninger om medlemskap i pensjonsinnretning mellom Skatteetaten og NAV kan bidra til dette.

I høringsnotatet punkt 3 om deling av opplysninger om opptjent pensjonsbeholdning mv. til bruk for beregning av fremtidige pensjonsytelser, er det ikke omtalt at det skal benyttes opplysninger fra Aa-registeret til dette formålet. NAV ber departementet om å vurdere om dette har vært hensikten.

Hvis det er behov for opplysninger om arbeidsforholdet fra Aa-registeret til dette formålet, må det fremgå av forslaget. Slik forslag til ny § 10 e i Aa-registerforskriften fremstår nå «(...) til administrasjon av avtalefestet pensjon (...)», vil etter NAVs mening ikke simulering av fremtidige pensjonsytelser være omfattet.

NAV ser mulige utfordringer knyttet til når de foreslåtte delingshjemlene vedtas og trer i kraft. Ny offentlig AFP innføres fra 1. januar 2025.

Etter vedtatte endringer i lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, jf. ny bestemmelse i § 11, kan medlemmer av Statens pensjonskasse sette fram krav/søke om ny livsvarig AFP 1. oktober 2024. Vi forstår det slik at også enkelte kommunale tjenestepensjonsleverandører kan ønske både å saksbehandle og å veilede etter nytt regelverk fra høsten 2024, noe som forutsetter tilgang til personopplysninger og taushetsbelagt informasjon fra både Skatteetaten og NAV. Vi kan ikke se at departementet i høringen vurderer hva som vil være hjemmelsgrunnlaget for slik deling av opplysninger inntil lov- og forskriftsendringene som departementet her foreslår er vedtatt og trådt i kraft.

Et sent ikrafttredelsestidspunkt kan også få negative konsekvenser for NAVs saksbehandling av en del alderspensjonssøknader. I en del alderspensjonssaker vil søkere være avhengig av å bli innvilget AFP for å ha tilstrekkelig opptjening til å kunne ta ut pensjon før fylte 67 år. Brukere som ønsker å ta ut alderspensjon fra februar, vil kunne sende inn søknad i oktober året før, og få søknaden behandlet da. Hvis NAV ikke kan dele personopplysninger med de kommunale tjenestepensjonsleverandørene, vil dette medføre at de ikke får saksbehandlet AFP offentlig, som igjen vil medføre at leverandørene ikke kan gi NAV de opplysningene NAV trenger for å vilkårsprøve alderspensjon for NAVs brukere som ønsker tidlig uttak og er avhengig av AFP offentlig for å oppfylle vilkårene for alderspensjon.

Konsekvensen vil kunne være at NAVs brukere som har rett til og ønsker uttak av ny livsvarig AFP og alderspensjon fra folketrygden fra 1. februar vil risikere å få avslag på søknad om alderspensjon i første omgang dersom den er avhengig av ny livsvarig AFP i vilkårsvurderingen fordi NAV ikke har opplysninger om at AFP offentlig vil bli innvilget. Det er ikke sikkert NAV vil fange opp at de vil kunne ha krav på AFP offentlig i den automatiserte saksbehandlingen. Uansett, hvis det vil bli fanget opp, vil søknadene i så fall trolig ikke kunne ferdigbehandles. Å få uriktig avslag og ikke få ferdigbehandlet alderspensjonssøknaden vil skape usikkerhet hos brukere som har planlagt eller planlegger egen pensjon og arbeidssituasjon. NAV ønsker å få avklart hvilke vurderinger Finansdepartementet har gjort rundt deling av personopplysninger før dette tidspunktet.