Deltas innspill til NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak
Vi viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets brev av 7. mai 2025 om høring på NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak.
Utvalget har levert et kunnskapsgrunnlag som i all hovedsak er en oppsummering og sammenstilling av eksisterende kunnskap på området. Selv om kunnskapsgrunnlaget gir en god oppsummering av de mange forskjellige årsakene som kan påvirke kvinners sykefravær så bidrar det i liten grad til å forklare forskjellene i kvinners og menns sykefravær innenfor det enkelte yrket. Deltas oppfatning er derfor at selv om kunnskapsgrunnlaget gir en god oppsummering av eksisterende kunnskap bidrar det i liten grad til å flytte kunnskapsfronten i diskusjonen om kvinners sykefravær.
Samtidig mener Delta at utfordringene med kvinners arbeidshelse ikke først og fremst skyldes mangel på kunnskap, men mangel på innsats. Utvalget har levert 47 forslag til tiltak, og Delta har ingen innsigelser mot disse. Samtidig er det påfallende at så mange av tiltakene dreier seg om å utvide, presisere, eller videreføre tiltak som allerede ligger under IA-avtalen. Deltas innspill til regjeringen i det videre arbeidet med kvinnearbeidshelse kan derfor oppsummeres som følger:
Utvalget har levert et kunnskapsgrunnlag som i all hovedsak er en oppsummering og sammenstilling av eksisterende kunnskap på området. Selv om kunnskapsgrunnlaget gir en god oppsummering av de mange forskjellige årsakene som kan påvirke kvinners sykefravær så bidrar det i liten grad til å forklare forskjellene i kvinners og menns sykefravær innenfor det enkelte yrket. Deltas oppfatning er derfor at selv om kunnskapsgrunnlaget gir en god oppsummering av eksisterende kunnskap bidrar det i liten grad til å flytte kunnskapsfronten i diskusjonen om kvinners sykefravær.
Samtidig mener Delta at utfordringene med kvinners arbeidshelse ikke først og fremst skyldes mangel på kunnskap, men mangel på innsats. Utvalget har levert 47 forslag til tiltak, og Delta har ingen innsigelser mot disse. Samtidig er det påfallende at så mange av tiltakene dreier seg om å utvide, presisere, eller videreføre tiltak som allerede ligger under IA-avtalen. Deltas innspill til regjeringen i det videre arbeidet med kvinnearbeidshelse kan derfor oppsummeres som følger:
Kap. 10: Satsing på kvinners arbeidshelse: Tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner
Delta støtter utvalgets tiltak under kapittelet om Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene. Arbeidets organisering er den kanskje aller viktigste faktoren for å fremme et godt arbeidsmiljø. I mange kvinnedominerte yrker har det lenge vært kjent at det finnes betydelige utfordringer når det gjelder arbeidets organisering. Dette gjelder i særlig grad i de kvinnedominerte helse og omsorgsyrkene i offentlig sektor.
Disse yrkene kjennetegnes av høy grad av turnusarbeid og døgnkontinuerlige skift som i seg selv er en helseutfordring, i tillegg til at det i de samme yrkene finnes betydelige utfordringer knyttet til deltid. Delta mener derfor det er bra at utvalget peker på helsefremmende arbeidstidsordninger som et tiltak for å bedre kvinnearbeidshelsen.
I dette arbeidet er det viktig å bygge videre på tilgjengelig forskning og gode på erfaringer som er gjort i forbindelse med ulike initiativ og prosjekter knyttet til helsefremmende arbeidstid og utvikling av heltidskultur innen helse- og omsorgssektoren. Fra Deltas medlemmer og tillitsvalgte kommer det gode tilbakemeldinger særlig på bruk av mer fleksible arbeidstidsordninger og blant annet økt brukt av langvakter. Delta understreker viktigheten av tillitsvalgtes medvirkning i dette arbeidet. Utfordringer knyttet til arbeidstid må løses gjennom partsarbeid.
Mange av de kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig sektor kjennetegnes at et svært stort lederspenn. Dette, holdt sammen med, turnusarbeid og høy deltidsandel fører i mange sammenhenger til dårlige vilkår for oppfølging av den enkelte arbeidstaker, og utgjør dermed en arbeidsmiljørisiko. Det er derfor positivt at utvalget fokuserer på håndterbare lederspenn som et tiltak for å fremme kvinners arbeidshelse.
Disse yrkene kjennetegnes av høy grad av turnusarbeid og døgnkontinuerlige skift som i seg selv er en helseutfordring, i tillegg til at det i de samme yrkene finnes betydelige utfordringer knyttet til deltid. Delta mener derfor det er bra at utvalget peker på helsefremmende arbeidstidsordninger som et tiltak for å bedre kvinnearbeidshelsen.
I dette arbeidet er det viktig å bygge videre på tilgjengelig forskning og gode på erfaringer som er gjort i forbindelse med ulike initiativ og prosjekter knyttet til helsefremmende arbeidstid og utvikling av heltidskultur innen helse- og omsorgssektoren. Fra Deltas medlemmer og tillitsvalgte kommer det gode tilbakemeldinger særlig på bruk av mer fleksible arbeidstidsordninger og blant annet økt brukt av langvakter. Delta understreker viktigheten av tillitsvalgtes medvirkning i dette arbeidet. Utfordringer knyttet til arbeidstid må løses gjennom partsarbeid.
Mange av de kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig sektor kjennetegnes at et svært stort lederspenn. Dette, holdt sammen med, turnusarbeid og høy deltidsandel fører i mange sammenhenger til dårlige vilkår for oppfølging av den enkelte arbeidstaker, og utgjør dermed en arbeidsmiljørisiko. Det er derfor positivt at utvalget fokuserer på håndterbare lederspenn som et tiltak for å fremme kvinners arbeidshelse.
Arbeidsorganisering, partssamarbeid og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene
Arbeidsmiljø handler om arbeidet, altså om det vi gjør på jobben. Det handler om hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Arbeidsmiljø påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet. Denne forståelsen av arbeidsmiljø er alle partene enige om, og tankegangen som ligger bak må ligge til grunn for arbeidet med organisering, partssamarbeid, lederstruktur og arbeidshelse.
Mange kvinnedominerte arbeidsplasser, særlig i helsesektoren, er ofte preget av et for stort lederspenn og reelt sett fravær av ledelse. Sistnevnte er særlig en utfordring i yrker med turnusordninger der lederen ikke nødvendigvis er til stede når arbeidstakeren har vakt. Høy andel deltid øker også i seg selv lederspennet.
IA-avtalen understreker at arbeidsplassen er hovedarena for forebygging, og virkemidler som arbeidslivssentrene i NAV gir ledere støtte til å følge opp ansatte med helseutfordringer. Dette inkluderer veiledning i tilrettelegging, dialogmøter og bruk av utvidet egenmelding, tiltak som gir kvinner større trygghet og fleksibilitet ved sykdom. Det er viktig at arbeidslivssentrene har tilstrekkelig ressurser til å følge opp også små og mellomstore virksomheter for å bidra med kunnskap om forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
IA-avtalen har bidratt til økt arbeidsdeltakelse, spesielt blant ansatte med muskel- og skjelettplager. Avtalens satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid gir virksomheter tilgang til verktøy og kompetanse for å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette er særlig viktig i kvinnedominerte yrker som helse og omsorg, og innsatsen her må videreføres og styrkes.
IA-avtalen oppmuntrer til fleksible arbeidstidsordninger og livsfaseorientert tilrettelegging. Dette kan innebære justering av turnus, tilpasning ved graviditet og mulighet for gradert sykmelding. STAMI har dokumentert at slike tiltak reduserer risikoen for frafall og gir bedre arbeidstilknytning for kvinner.
Kvinner i relasjonelle yrker møter ofte høye emosjonelle krav og opplever lavere jobbkontroll. IA-avtalen gir rom for tiltak som veiledning, debriefing og støtte fra arbeidslivssentrene. Dette bidrar til å redusere psykiske belastninger og styrke mestringsevnen. STAMI fremhever at god oppfølging og sosial støtte er blant de viktigste faktorene for å forebygge utbrenthet.
IA-avtalen legger til rette for innovasjon og utvikling av verktøy som kan forbedre arbeidsmiljøet. Digitale løsninger for planlegging, dokumentasjon og kommunikasjon kan redusere stress og gi bedre oversikt. Samtidig må innføringen skje med opplæring og medvirkning, slik at teknologien faktisk støtter de ansatte.
Delta vil derfor særlig påpeke nødvendigheten av at regjeringen, sammen med arbeidslivets parter, legger til rette for at de lokale partene kan ta i bruk virkemidlene i IA-avtalen for å jobbe systematisk med forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Ved å bruke IA-avtalens virkemidler aktivt, kan virksomheter skape mer inkluderende og helsefremmende arbeidsplasser for kvinner, og samtidig styrke bærekraften i norsk arbeidsliv.
Mange kvinnedominerte arbeidsplasser, særlig i helsesektoren, er ofte preget av et for stort lederspenn og reelt sett fravær av ledelse. Sistnevnte er særlig en utfordring i yrker med turnusordninger der lederen ikke nødvendigvis er til stede når arbeidstakeren har vakt. Høy andel deltid øker også i seg selv lederspennet.
IA-avtalen understreker at arbeidsplassen er hovedarena for forebygging, og virkemidler som arbeidslivssentrene i NAV gir ledere støtte til å følge opp ansatte med helseutfordringer. Dette inkluderer veiledning i tilrettelegging, dialogmøter og bruk av utvidet egenmelding, tiltak som gir kvinner større trygghet og fleksibilitet ved sykdom. Det er viktig at arbeidslivssentrene har tilstrekkelig ressurser til å følge opp også små og mellomstore virksomheter for å bidra med kunnskap om forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
IA-avtalen har bidratt til økt arbeidsdeltakelse, spesielt blant ansatte med muskel- og skjelettplager. Avtalens satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid gir virksomheter tilgang til verktøy og kompetanse for å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette er særlig viktig i kvinnedominerte yrker som helse og omsorg, og innsatsen her må videreføres og styrkes.
IA-avtalen oppmuntrer til fleksible arbeidstidsordninger og livsfaseorientert tilrettelegging. Dette kan innebære justering av turnus, tilpasning ved graviditet og mulighet for gradert sykmelding. STAMI har dokumentert at slike tiltak reduserer risikoen for frafall og gir bedre arbeidstilknytning for kvinner.
Kvinner i relasjonelle yrker møter ofte høye emosjonelle krav og opplever lavere jobbkontroll. IA-avtalen gir rom for tiltak som veiledning, debriefing og støtte fra arbeidslivssentrene. Dette bidrar til å redusere psykiske belastninger og styrke mestringsevnen. STAMI fremhever at god oppfølging og sosial støtte er blant de viktigste faktorene for å forebygge utbrenthet.
IA-avtalen legger til rette for innovasjon og utvikling av verktøy som kan forbedre arbeidsmiljøet. Digitale løsninger for planlegging, dokumentasjon og kommunikasjon kan redusere stress og gi bedre oversikt. Samtidig må innføringen skje med opplæring og medvirkning, slik at teknologien faktisk støtter de ansatte.
Delta vil derfor særlig påpeke nødvendigheten av at regjeringen, sammen med arbeidslivets parter, legger til rette for at de lokale partene kan ta i bruk virkemidlene i IA-avtalen for å jobbe systematisk med forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Ved å bruke IA-avtalens virkemidler aktivt, kan virksomheter skape mer inkluderende og helsefremmende arbeidsplasser for kvinner, og samtidig styrke bærekraften i norsk arbeidsliv.
Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser
Tilrettelegging for kvinner i ulike livsfaser bør styrkes, slik at fraværs- og frafallsrisikoen reduseres. Kvinner møter andre utfordringer i arbeidslivet enn menn. Arbeidslivet må tilpasse seg kvinners livsfaser og helse, ikke omvendt. Vi stiller oss bak forslagene i utredningen om utarbeidelse av nasjonalt veiledningsmateriell knyttet til ulike særskilte livsfaser for kvinner og de helsemessige utfordringene som kan følge av dette.
Bedriftshelsetjenesten bør også ha dokumentert kompetanse på kvinnehelse, og være en aktiv støttespiller både ved forebygging og oppfølging.
Bedriftshelsetjenesten bør også ha dokumentert kompetanse på kvinnehelse, og være en aktiv støttespiller både ved forebygging og oppfølging.
Nasjonale tiltak og verktøy som fremmer kvinnearbeidshelse
Delta har gode erfaringer med arbeidet og vår deltagelse i Tørn-programmet, der man gjennom ulike lokale prosjekter i kommunehelsetjenesten og etter hvert også hele helsetjenesten, har gjort viktige erfaringer og skapt gode resultater knyttet til mer heltid og en bedre oppgavedeling mellom yrkesgruppene. Arbeidet i Tørn har også fokusert på et nært og aktivt partsarbeid, og kompetansekartlegging. Vi mener at denne metodikken også vil kunne være nyttig for å utvikle nye arbeidsmetoder og en bedre arbeidshelse også utover helsetjenesten, og støtter derfor tiltak 20 . Utvikle verktøy for evaluering av endret organisering og nye arbeidsmetoder og arbeidsverktøy i virksomhetene.
Delta vil avslutningsvis særskilt uttrykke støtte til tiltak 25. Økt tilsyn med at verneutstyr er tilpasset kvinner. Dårlig tilpasset verneutstyr vil kunne virke mot sin hensikt og heller øke enn å senke risiko for arbeidsbelastninger og skade.
Delta vil avslutningsvis særskilt uttrykke støtte til tiltak 25. Økt tilsyn med at verneutstyr er tilpasset kvinner. Dårlig tilpasset verneutstyr vil kunne virke mot sin hensikt og heller øke enn å senke risiko for arbeidsbelastninger og skade.