HØRINGSSVAR FRA POLITIJURISTENE – NOU 2024:5
Det vises til departementets høringsbrev av 17. april 2024.
Vi har merket oss at departementet kun har sendt høringsbrevet til enkelte fagforeninger i politiet, og anser utplukket av høringsinstanser som uheldig. Politijuristene organiserer nær 100 % av alle ansatte jurister i påtalemyndigheten i politiet, og anser oss selv som en sentral leverandør av relevant informasjon i saken.
Allerede ved navnsetting av NOU 2024:5 viser utvalget at sentrale problemstillinger er blitt oversett. " Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen " viser at utvalget ikke har vært seg bevisst de særlige behov som ansatte i påtalemyndigheten har for vern av sitt private liv.
Det arbeider om lag 1000 ansatte i påtalemyndigheten i politiet, samt drøyt 100 i de ulike statsadvokatembeter. For samtlige av disse vil det jevnlig oppstå situasjoner der de kan utsettes for trusler eller press fra kriminelle. Som utvalget refererer i pkt 12.4.5 viser Politidirektoratets undersøkelser høsten 2023 at hele 30 % av respondentene hadde vært utsatt for trusler og 39 % hadde opplevd sjikane. 25 % opplevde frykt som følge av hendelsene.
De fleste uønskede hendelser rettet mot påtalemyndighetens ansatte er trusler i ulike former. Det er mer sjelden at denne gruppe utsettes for fysisk vold. I motsetning til voldshendelser (som skjer der og da) virker trusler for fremtiden, og med en høyst uklar tidshorisont for når trusselen kan realiseres. En trussel rettet mot en ansatt i påtalemyndigheten ("Jeg skal finne ut hvor du bor og tenne på huset ditt") skaper en vedvarende utrygghet. En slik utrygghet er etter vårt syn mer alvorlig enn de mer tradisjonelle voldshandlinger mot polititjenestepersoner i eksempelvis pågripelsessituasjoner.
Det vises til politiets trusselvurdering for 2024 der det pekes på at kriminelle utnytter de sårbarheter og muligheter de finner i samfunnet. De erfaringer våre medlemmer har, er at kriminelle blir stadig mer offensive i sin tilnærming. Det er derfor viktig at samfunnet verner de tjenestepersoner som skal verne samfunnet.
Politijuristene er enige med utvalget når de peker på at det i et åpent samfunn må mye til for at maktens ansikt skal skjules fullstendig. Vi ser ikke for oss at det i et moderne demokratisk samfunn er mulig å opptre med anonyme aktorer i straffesakssammenheng. Likeså er vi skeptiske til at polititjenestepersoner i utstrakt grad skal kunne opptre med anonym identitet når de skal skrive anmeldelser / rapporter, eller forklare seg for retten. Med denne grunntanke er det nødvendig å benytte andre tiltak for å sikre påtalemyndighetens ansatte.
Balansen mellom den ansattes krav på en forsvarlig situasjon og samfunnets krav på åpenhet og rettssikkerhet, kan derimot ikke medføre at samfunnet ikke skal gi mer effektivt vern for ansatte enn hva forslagene legger opp til. Det er for Politijuristene uforklart hvorfor opplysninger om en ansatts private adresse ikke skal kunne gis et klart sterkere vern enn det utvalget legger opp til. Borgernes rettssikkerhet under straffeforfølgning forringes på ingen måte, selv om den aktor som møter på vegne av påtalemyndigheten har en skjermet adresse.
Politijuristene viser til at mange av våre medlemmer aktivt velger en tilbaketrukket posisjon på sosiale medier, i telefonkataloger mv for å verne seg selv for uønsket pågang. Tiltakene den enkelte gjør utføres i et forebyggende øyemed. Det er derfor beklagelig at Staten i dag eksponerer privat adresse ved for eksempel oppslag i Vegvesenets digitale tjenester. Likeledes utgjør Spesialenhetens praksis, der de bruker politiansattes private adresser i sine straffesaksdokumenter, en fare for ansatte i politi og påtalemyndighet. Dersom en kriminell ønsker kunnskap om adressen til en ansatt i politi eller påtalemyndighet, kan vedkommende inngi en mer eller mindre velfundert anmeldelse til Spesialenheten, og deretter be om innsyn i denne straffesakens dokumenter. Spesialenheten har ikke ønsket å endre sine rutiner selv om flere har bedt om dette. I sum viser disse eksempler at Staten selv eksponerer opplysninger ved at ulike etater ikke evner å forstå konsekvensene av egen praksis.
Vi merker oss at utvalget har innhentet informasjon om ordningene i Danmark og Sverige. Dessverre lider utvalgets arbeid av betydelige svakheter når man ikke på noe punkt har innhentet informasjon fra særlig Åklagarmyndigheten i Sverige om hvordan de rutinemessig verner sine ansatte. Styret i Politijuristene besøkt Riksåklagaren i Stockholm høsten 2023 og fikk en grundig redegjørelse for de tiltak som gis de ansatte. Det er standard at åklagare allerede ved tilsetting tilbys skjerming av adresse i offentlige registre mv. Man benytter dette som et forebyggende tiltak, og mente at det var for sent å utføre tiltak når trusselen først hadde oppstått.
Politijuristene oppfordrer derfor departementet sterkt til å berike kunnskapsgrunnlaget for den videre behandling av saken. Svensk åklagarmyndighet besitter betydelig erfaring og kompetanse som vil kunne gjøre tiltak i Norge mer treffsikre, uten å gå på akkord med rettssikkerheten til de involverte i straffesakene.
Samlet sett er tiltakene som foreslås av utvalget i for liten grad rettet mot problemstillingene de ansatte i påtalemyndigheten opplever, og dermed tilsvarende lite hensiktsmessige. De terskler som settes for å iverksette tiltak er for høye (må "foreligge fare for liv og helse"), tiltakene er for smalt innrettet og de fremstår i for stor grad som reaktive tiltak.
Politijuristene foreslår derfor at det, i tillegg til utvalgets øvrige forslag, som hovedregel etableres adressesperre / adresseskjerming for ansatte i påtalemyndigheten og deres nærmeste familie. Adressesperre bør ikke gjøres obligatorisk for den ansatte, men vurderes i forbindelse med tiltreden i stillingen. Om en slik ordning for adressesperre skal lovfestes i politiloven kap IIa, straffeprosessloven eller folkeregisterloven må departementet selv vurdere. Ordningen må innrettes slik at den er adskilt fra de øvrige regler om kode 6/7.
Vi har merket oss at departementet kun har sendt høringsbrevet til enkelte fagforeninger i politiet, og anser utplukket av høringsinstanser som uheldig. Politijuristene organiserer nær 100 % av alle ansatte jurister i påtalemyndigheten i politiet, og anser oss selv som en sentral leverandør av relevant informasjon i saken.
Allerede ved navnsetting av NOU 2024:5 viser utvalget at sentrale problemstillinger er blitt oversett. " Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen " viser at utvalget ikke har vært seg bevisst de særlige behov som ansatte i påtalemyndigheten har for vern av sitt private liv.
Det arbeider om lag 1000 ansatte i påtalemyndigheten i politiet, samt drøyt 100 i de ulike statsadvokatembeter. For samtlige av disse vil det jevnlig oppstå situasjoner der de kan utsettes for trusler eller press fra kriminelle. Som utvalget refererer i pkt 12.4.5 viser Politidirektoratets undersøkelser høsten 2023 at hele 30 % av respondentene hadde vært utsatt for trusler og 39 % hadde opplevd sjikane. 25 % opplevde frykt som følge av hendelsene.
De fleste uønskede hendelser rettet mot påtalemyndighetens ansatte er trusler i ulike former. Det er mer sjelden at denne gruppe utsettes for fysisk vold. I motsetning til voldshendelser (som skjer der og da) virker trusler for fremtiden, og med en høyst uklar tidshorisont for når trusselen kan realiseres. En trussel rettet mot en ansatt i påtalemyndigheten ("Jeg skal finne ut hvor du bor og tenne på huset ditt") skaper en vedvarende utrygghet. En slik utrygghet er etter vårt syn mer alvorlig enn de mer tradisjonelle voldshandlinger mot polititjenestepersoner i eksempelvis pågripelsessituasjoner.
Det vises til politiets trusselvurdering for 2024 der det pekes på at kriminelle utnytter de sårbarheter og muligheter de finner i samfunnet. De erfaringer våre medlemmer har, er at kriminelle blir stadig mer offensive i sin tilnærming. Det er derfor viktig at samfunnet verner de tjenestepersoner som skal verne samfunnet.
Politijuristene er enige med utvalget når de peker på at det i et åpent samfunn må mye til for at maktens ansikt skal skjules fullstendig. Vi ser ikke for oss at det i et moderne demokratisk samfunn er mulig å opptre med anonyme aktorer i straffesakssammenheng. Likeså er vi skeptiske til at polititjenestepersoner i utstrakt grad skal kunne opptre med anonym identitet når de skal skrive anmeldelser / rapporter, eller forklare seg for retten. Med denne grunntanke er det nødvendig å benytte andre tiltak for å sikre påtalemyndighetens ansatte.
Balansen mellom den ansattes krav på en forsvarlig situasjon og samfunnets krav på åpenhet og rettssikkerhet, kan derimot ikke medføre at samfunnet ikke skal gi mer effektivt vern for ansatte enn hva forslagene legger opp til. Det er for Politijuristene uforklart hvorfor opplysninger om en ansatts private adresse ikke skal kunne gis et klart sterkere vern enn det utvalget legger opp til. Borgernes rettssikkerhet under straffeforfølgning forringes på ingen måte, selv om den aktor som møter på vegne av påtalemyndigheten har en skjermet adresse.
Politijuristene viser til at mange av våre medlemmer aktivt velger en tilbaketrukket posisjon på sosiale medier, i telefonkataloger mv for å verne seg selv for uønsket pågang. Tiltakene den enkelte gjør utføres i et forebyggende øyemed. Det er derfor beklagelig at Staten i dag eksponerer privat adresse ved for eksempel oppslag i Vegvesenets digitale tjenester. Likeledes utgjør Spesialenhetens praksis, der de bruker politiansattes private adresser i sine straffesaksdokumenter, en fare for ansatte i politi og påtalemyndighet. Dersom en kriminell ønsker kunnskap om adressen til en ansatt i politi eller påtalemyndighet, kan vedkommende inngi en mer eller mindre velfundert anmeldelse til Spesialenheten, og deretter be om innsyn i denne straffesakens dokumenter. Spesialenheten har ikke ønsket å endre sine rutiner selv om flere har bedt om dette. I sum viser disse eksempler at Staten selv eksponerer opplysninger ved at ulike etater ikke evner å forstå konsekvensene av egen praksis.
Vi merker oss at utvalget har innhentet informasjon om ordningene i Danmark og Sverige. Dessverre lider utvalgets arbeid av betydelige svakheter når man ikke på noe punkt har innhentet informasjon fra særlig Åklagarmyndigheten i Sverige om hvordan de rutinemessig verner sine ansatte. Styret i Politijuristene besøkt Riksåklagaren i Stockholm høsten 2023 og fikk en grundig redegjørelse for de tiltak som gis de ansatte. Det er standard at åklagare allerede ved tilsetting tilbys skjerming av adresse i offentlige registre mv. Man benytter dette som et forebyggende tiltak, og mente at det var for sent å utføre tiltak når trusselen først hadde oppstått.
Politijuristene oppfordrer derfor departementet sterkt til å berike kunnskapsgrunnlaget for den videre behandling av saken. Svensk åklagarmyndighet besitter betydelig erfaring og kompetanse som vil kunne gjøre tiltak i Norge mer treffsikre, uten å gå på akkord med rettssikkerheten til de involverte i straffesakene.
Samlet sett er tiltakene som foreslås av utvalget i for liten grad rettet mot problemstillingene de ansatte i påtalemyndigheten opplever, og dermed tilsvarende lite hensiktsmessige. De terskler som settes for å iverksette tiltak er for høye (må "foreligge fare for liv og helse"), tiltakene er for smalt innrettet og de fremstår i for stor grad som reaktive tiltak.
Politijuristene foreslår derfor at det, i tillegg til utvalgets øvrige forslag, som hovedregel etableres adressesperre / adresseskjerming for ansatte i påtalemyndigheten og deres nærmeste familie. Adressesperre bør ikke gjøres obligatorisk for den ansatte, men vurderes i forbindelse med tiltreden i stillingen. Om en slik ordning for adressesperre skal lovfestes i politiloven kap IIa, straffeprosessloven eller folkeregisterloven må departementet selv vurdere. Ordningen må innrettes slik at den er adskilt fra de øvrige regler om kode 6/7.