Høringssvar: Forslag til lov om statens kommisjon for partnerdrap
Vi stiller oss positive til etableringen av en undersøkelseskommisjon for partnerdrap. Det er spesielt positivt at man ønsker en uavhengig kommisjon som kan se på tvers av etater. Dette vil kunne øke tilliten i befolkningen til kommisjonens arbeid og sikre at kommisjonen ikke har uheldige binder som kan påvirke forståelse av årsaksforhold og anbefalinger.
Kompetanse
Det er foreslått en løsning hvor lederen sitter i 4 år, med mulighet for forlengelse til 8 år, og kommisjonsmedlemmer sitter i 3 år, med mulig forlengelse til 6 år. Det foreslås også at kommisjonsmedlemmene gjør sitt arbeid på timebasis. Sekretariatet skal ha samme rotasjon som lederen. Selv om slik rotasjon kan være positiv, og det er en fordel at man har medlemmer med nyere kompetanse fra sine praksisfelt, er det likevel utfordringer med tanke på kompetanse. Granskings- og sikkerhetsfaglig kompetanse av den typen som trengs her er noe som tar tid å bygge opp, og krever ferdigheter utover det å være en dyktig fagperson innen de respektive fagområdene som skal være representert i kommisjonen. Det er ikke politifaglig gransking vi snakker om, men gransking av alvorlige hendelser i komplekse systemer. Når dette for de fleste også vil være timebasert arbeid, vil kompetansebygging være krevende. Det bør vurderes hvordan man kan sikre at kommisjonen har god og stabil kompetanse, ved enten å endre den foreslåtte rotasjonen eller se på tiltak knyttet til kompetansesammensetningen av kommisjonens medlemmer.
Tilknytning til andre gransknings- og sikkerhetsfaglige miljøer vil også kunne være et viktig tiltak for å sikre slik kompetanse. Dette er også drøftet i forslaget. Vi støtter at det vurderes mulige allianser med aktører som driver med sanksjonsfrie undersøkelser, slik som UKOM, SHK m.m.
Tilknytning til andre gransknings- og sikkerhetsfaglige miljøer vil også kunne være et viktig tiltak for å sikre slik kompetanse. Dette er også drøftet i forslaget. Vi støtter at det vurderes mulige allianser med aktører som driver med sanksjonsfrie undersøkelser, slik som UKOM, SHK m.m.
Taushetsplikt og beskyttelse av partene
Høringsbrevet gir en utførlig beskrivelse av dilemmaer rundt taushetsplikt. Denne blir svært viktig da saker i et lite land som Norge fort kan bli identifiserbare. Samtidig må dette balanseres mot muligheten til å formidle funn på en meningsfull og virksom måte. Selv med forsøk på anonymisering vil det, med så få saker, være fare for at data kan føres tilbake til enkeltsaker. Spørsmålet blir da om nært berørte (nærmeste familie) og gjerningsperson (levende eller død) bør ha en juridisk talsperson som ivaretar deres interesser. Dette innebærer at talspersonen ser gjennom rapporten før publisering og kan gi innspill på om personvernet er tilstrekkelig ivaretatt for partene. Å redusere rapporter til ren statistikk kan naturligvis redusere behovet for dette, men vil samtidig kunne redusere nytten av kommisjonens arbeid.
Inklusjonskriterier
Det er foreslått at kun saker hvor døden har vært utfallet, skal inkluderes i kommisjonens arbeid. Dette reduserer antall potensielle saker betydelig, noe som forsterker problemet med taushetsplikt. Hvorvidt døden er utfallet, kan også tidvis være tilfeldig. Ved å kun forholde seg til ofre som ikke lenger kan fortelle sitt perspektiv, reduseres muligheten for å få perspektivet til nettopp den man ønsker å beskytte med lovforslaget. Vi mener derfor at selv om kommisjonen kan ha et hovedfokus på drap, bør det i lovteksten være rom for å undersøke saker med alvorlig vold hvor døden like gjerne kunne vært utfallet. Dette vil gi en dypere innsikt og en viktig stemme til ofrene.
Det er drøftet om drap utført av kjærester, ikke bare samboer og ektefelle, skal inkluderes. Vi støtter dette, da det vil være en unaturlig og uhensiktsmessig avgrensning å ikke se på disse sakene.
Det er drøftet om drap utført av kjærester, ikke bare samboer og ektefelle, skal inkluderes. Vi støtter dette, da det vil være en unaturlig og uhensiktsmessig avgrensning å ikke se på disse sakene.
Oppfølging av anbefalinger
Det er klart at en slik kommisjon ikke kan ha instruksjonsmyndighet overfor etater den gir anbefalinger til, og dermed kan disse ikke pålegges å iverksette konkrete anbefalinger. Det kan likevel stilles spørsmål ved om nevnte instanser bør ha en forpliktelse til å gi en tilbakemelding på kommisjonens anbefalinger, og eventuelt tiltak de ønsker å iverksette. Dette vil kunne gi kommisjonen en viktig læringsmulighet ved å se hvordan dens arbeid blir mottatt, og sikrer også at mottakere av anbefalinger ikke kan legge disse i en skuff uten å aktivt forholde seg til dem.
Med vennlig hilsen
Heine Hagenberg
Heine Hagenberg