Dato: 15.08.2024 Svartype: Med merknad Vi i “Hjelp meg stoppe volden” har en rekke kommentarer til departementets vurderinger i høringsnotatet og har forslag til endringer av lovforslaget. Vi er sterkt bekymret for om personvernet til etterlatte, pårørende og andre berørte personer, blir godt nok ivaretatt i lovforslaget, og synes at det edle formålet ikke kan trumfe menneskelige hensyn. Lovforslaget må endres slik at formålet kan oppnås uten at det finnes risiko for negative konsekvenser for de berørte. Vi har lest Datatilsynets høringssvar og er enige med dem i det meste, men med forbehold rundt forslaget om opprettelse av en generell lov for innhenting og behandling av personopplysninger. Partnerdrapkommisjonens arbeid vil nødvendigvis innebære innhenting av store mengder opplysninger, dersom man reelt skal kartlegge risikofaktorer og bakenforliggende årsaker. Opplysningene er mye mer sensitive enn for mange andre utvalg og kommisjoner, og det vil være svært belastende for de involverte om disse opplysningene blir publisert/gitt innsyn i, selv i anonymisert form. Kanskje er årsaken til at en person ender med å utøve vold mot partneren og til slutt ender med å drepe, at vedkommende selv var utsatt for vold eller overgrep i oppveksten, kanskje fra mormor eller far. Svikten hos offentlige instanser startet kanskje allerede da. Vold går i arv, og man kan fort ende med å sverte hele slekter. Folk i nærmiljøet vil ofte kunne forstå hvem det er snakk om, eller man kan gjenkjenne sakene fra omtale i media, slik også Datatilsynet beskriver. Vi er, som Datatilsynet, svært skeptiske til om man vil klare å anonymisere tilstrekkelig, og vi er svært bekymret for at uvedkommende kan få innsyn i mange opplysninger om familien til drapsmannen, og familien til den drepte, om det bes om innsyn i sakens dokumenter. Selv om et dokument er unntatt offentlighet, så skal det etter offentlighetsloven §13 innvilges innsyn etter at navn og personidentifiserende opplysninger er sladdet. Sensitive opplysninger skal sladdes, men det kan være en belastning at også andre opplysninger blir gitt innsyn i. Noen ganger er det også svikt i sladdingen. Vi kommer derfor med konkrete forslag under for å sikre best mulig at opplysningene ikke spres utenfor kommisjonen. Vi støtter Datatilsynet i at personvernkonsekvensene burde vært bedre utredet i forkant. For oss kan det minne om sosialpornografi, om livene til de involverte skal blottstilles helt, i offentlige rapporter. Kanskje burde man heller ha en felles skandinavisk partnerdrapkommisjon, slik at det er flere drapssaker som undersøkes og man også kan lære av hvordan ting gjøres i våre naboland? Med flere drapssaker per år blir anonymisering enklere. 1. Om formålet og om offentliggjøring Formålet med Partnerdrapkommisjonen er beskrevet i §1 i lovforslaget, og er som følger: “Formålet med loven er å forebygge drap og voldshendelser som begås av fornærmedes nåværende eller tidligere partner, gjennom undersøkelser av offentlige instansers arbeid i saker forut for partnerdrap og partnervold med dødsfølge. Kommisjonens arbeid skal bidra til økt fenomenkunnskap i offentlig virksomhet og til å identifisere forbedringspunkter i forebyggingen av partnervold og partnerdrap.” Kommisjonens formål er altså læring og utvikling, men for å få til dette er det ikke nødvendig at rapportene offentliggjøres . Rapportene bør bare sendes direkte til de aktuelle instansene (f.eks. alle politidistrikt om det avdekkes svikt hos politiet, til alle DPSer om det avdekkes svikt hos DPS etc) og behandles som interne dokumenter, både der og hos kommisjonen. Dermed kan innsyn nektes etter offentlighetsloven §14. Samtidig som man da sikrer at opplysningene ikke spres/offentliggjøres unødvendig, så vil det være større sjanse for at flere offentlige instanser leverer opplysninger som er “lite flatterende”, om egen innsats og egne vurderinger i saken: Det er for noen enklere å erkjenne feil om de vet at dette ikke skal kringkastes for hele verden etterpå, kun for en mindre krets. Det er større sjanse for at formålet oppnås, om rapportene ikke offentliggjøres. Som skrekkeksempel på publisering av sensitive opplysninger i en kommisjonsrapport som er for dårlig anonymisert, er Ukoms rapport etter drapene på Kongsberg i 2021. De skriver ikke navnet på drapsmannen i rapporten, men hvem det er snakk om er publisert bredt i media. https://ukom.no/rapporter/helsehjelp-til-personer-med-alvorlig-psykisk-lidelse-og-voldsrisiko-copy/sammendrag Kommer man til å gå over lik for å oppnå formålet til partnerdrapkommisjonen, i betydning av å utsette de etterlatte og drapsmannens familie for store belastninger via offentliggjøring? Vi tror at departementet sterkt undervurderer hvor belastende det er at sensitive opplysninger ligger ute i offentlige dokumenter, når anonymiseringen er for dårlig. Det samme gjelder forsåvidt publisering i media i forbindelse med rettssaker/straffesaker. Folk i nærmiljøet klarer ofte finne ut hvem det er snakk om, slik at personvernet blir en illusjon, både i media og i kommisjonens rapporter. Vi synes også at det er noe overdrevet hvor mye kommisjonen vil bidra til generell fenomenforståelse innen vold i nære relasjoner. Opprettelsen av kommisjonen vil kun føre til at en liten del av saksfeltet “vold i nære relasjoner“ får økt oppmerksomhet og økt fenomenforståelse, nemlig kun de tilfellene det ender med drap eller at de dør på grunn av grov mishandling. For hver drepte kvinne er det 20-30 000 i live, som også har krav på at det kartlegges hvordan ulike instanser svikter dem. Vi er redd for at kommisjonen blir en sovepute for departementet/regjeringen; at de nå tror de dekker hele feltet “vold i nære relasjoner”, mens de i stedet kun ser på de få som får dødelig utfall. 2. Om kommisjonens arbeidsområde, og hva man allerede vet Vi er enige i departementets vurdering når det gjelder å utvide, men også begrense, arbeidet til å gjelde kjærestedrap og drap etter §283 og at evt utvidelser av mandat utover dette kan bli vurdert ved den første evalueringen. Vi er opptatt av at kommisjonen ikke gjentar/dupliserer det arbeidet som Ukom og Kripos allerede har gjort når det gjelder å konstatere at det er svikt i kommunikasjonen mellom helsevesenet og politiet, i (andre) drapssaker. På dette området trengs det ikke flere undersøkelser eller rapporter, det trengs umiddelbar handling, i 2024, for å rette svikten man allerede har avdekket. Det er dette som reelt kan forhindre drap i 2025, ikke en ny konstatering av det samme i Partnerdrapskommisjonens første rapport (i 2026 tidligst). Kommisjonen bør legge stor vekt på de sakene der det (tilsynelatende) ikke har vært kontakt med hjelpeapparat/politi på forhånd (som i enkelte av drapssakene i 2024), og på de sakene som omhandler det Partnerdraputvalget kalte for “uverdige kriminalitetsutsatte”: De som ikke passer inn i stereotypiene om at drapsmenn er fattige, rusmisbrukere, innvandrere og/eller psykisk syke, og det samme med de utsatte. Forskning har allerede avdekket at opphopning av levekårsutfordringer gir (noe) større risiko for vold/drap, men også tilsynelatende veltilpassede innbyggere ender med å drepe både partner og barn. Dette er det forsket mindre på, og her kan kommisjonen virkelig utgjøre en forskjell: Svikten er ekstra stor når de aktuelle personene ikke en gang har oppsøkt hjelp: Hvorfor mislykkes offentlige instanser i å fange opp alle som trenger hjelp? 3. Om kommisjonens sammensetning og oppnevningsperiode Her vil vi presisere viktigheten med å utnevne medlemmer av komiteen i forskjellige perioder/varighet til å begynne med, for å sikre kontinuitet. Det er ikke heldig om alle byttes ut på en gang. Leder bør være forsker/ha forskerkompetanse, og det må selvsagt være med ekspertise på vold i nære relasjoner (f.eks. fra NKVTS og/eller Alternativ til vold). 4. Om kommisjonens oppgaver Se også punkt 1 og 2 over: Vi mener kommisjonen ikke skal publisere sine rapporter. 5. Om behandling av personopplysninger/ hva slags opplysninger som skal innhentes og om plikt til å uttale seg I § 5 står det: “Kommisjonen kan behandle personopplysninger som er nødvendige for formålet med kommisjonens arbeid.” Vi er enige med Datatilsynet at hvilke opplysninger som skal innhentes må spesifiseres/eksemplifiseres, men vi vil framheve at for kartlegging av risikofaktorer og årsakssammenhenger er det krevende for den som avgir opplysninger å vite (uten å ha helheten, som kommisjonen vil få), hvilke av opplysningene som kan virke irrelevante isolert sett, men som samlet sett gir et tydeligere bilde av faktorer som til slutt utløser et drap. (Det kan handle om problemer på jobben, med naboer, med slektninger, om hvilke type jobber de klarer få, eller hvilken suksess eller fiasko de har i yrket sitt (f.eks. som forretningsmenn eller advokater) …) Det er et motsetningsforhold mellom å samle inn minst mulig og samtidig oppnå formålet om å kartlegge risikofaktorer og bakenforliggende forhold. Hva som er “overskuddsinformasjon”, som Datatilsynet kaller det, er ikke nødvendigvis klart. 6. Varsel til kommisjonen Her har vi ingen kommentarer. 7. Tiltak for å fremskaffe opplysninger I §7 står det bl.a.: “ Offentlige instanser som nevnt i andre ledd skal også opplyses om retten til å få utkast til rapport forelagt, jf. § 11.” Her mener vi at også privatpersoner som har bidratt med opplysninger må opplyses om det samme. Vi mener også at det som regel ikke er tilstrekkelig å kun innhente opplysninger fra gjerningspersonen og den nærmeste pårørende til den avdøde, om man reelt skal sikre seg at man kjenner til de bakenforliggende årsakene, helt fra drapsmannens oppvekst. 8. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger I §8 står det bl.a.: “Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi kommisjonen opplysninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid.” Her mener vi at det må stå at de skal bidra med opplysninger. Vi mener det ikke kan være frivillig å avgi opplysninger om man har opplysninger i saken. Om de er relevante, blir opp til kommisjonen å vurdere. Det står også: “ Utkast til rapport og uttalelser til rapporten etter § 11 kan unntas offentlighet.” Vil dette innebære at om noen ber om innsyn så vil de få innsyn i en sladdet versjon? Er det ikke bedre at alt (utkast og andre dokumenter) klassifiseres som interne dokumenter, for da kan ingen få innsyn i sladdede versjoner? 9. Kommisjonens taushetsplikt Her har vi ingen kommentarer. 10. Begrensninger i innsynsretten Når det gjelder forholdsmessighetsvurderingen, syns vi den er riktig vurdert opp imot oppheving av taushetsplikt og innhenting av informasjon, men vi er ikke enige når det gjelder oppbevaring av denne informasjonen og offentliggjøring av rapportene. Vi støtter, som nevnt, delvis Datatilsynets forslag om å opprette en generell lov når det gjelder personvern for alle kommisjoner og utvalg. Vi er ikke enige at en partnerdrapskommisjon burde bli tillagt de samme retningslinjene som f.eks. en flyhavarikommisjon eller Ukom da en offentliggjøring av informasjonen rundt partnerdrap er veldig inngripende for gjenlevende slektninger på begge sider Selv om tilfellene anonymiseres, er det ikke vanskelig for de som kjenner litt til de aktuelle familiene å identifisere dem. Her må hensynet til de berørte familiene gå foran allmennhetens innsynsrett, men selvsagt ikke foran plikten staten har til å forebygge og forhindre nye partnerdrap. Dette foreslår vi løst ved at ingen skal få innsyn i hverken dokumenter som kommisjonen utarbeider selv, eller dokumenter som de innhenter. Rapporten skal ikke offentliggjøres og må dermed også være interne dokumenter hos mottakerne av rapportene, som etter vår mening kun er de instansene som det avdekkes at har et forbedringspotensial. De som har gjort det de skal, trenger ikke få rapporten tilsendt; de kan få beskjed om at de kan fortsette som før. For å sikre at innsyn ikke innvilges foreslår vi to tiltak: 1) Å legge til en egen paragraf i Offentlighetsloven for å gi unntak på krav om innsyn (lik de andre spesialtilfellene hvor det er unntak i dag; i offentlighetsloven §§ 17-26) og 2) en presisering i lovforslagets §10 om at all dokumentasjon som kommisjonen utarbeider eller mottar som del av undersøkelsene graderes om interne, slik at innsyn kan nektes ut fra §14 i Offentlighetsloven. §13 i offl.loven (om sensitive opplysninger) gir ikke sikkert nok personvern for de etterlatte og utøverens familie, for dokumenter som er unntatt offentlighet. Man får altså innsyn i (muligens dårlig) sladdede versjoner av dokumentet. 11. Foreleggelse av utkast til rapport Her er vi enig, men også private må få lese gjennom de delene som handler om det de selv har opplyst om, og de må ha rett til retting. 12. Forbud mot bruk som bevis i straffesak eller sivil sak Her er vi enig. 13. Ikrafttredelse Ingen kommentar her, bortsett fra at vi vil ha inn en paragraf om evaluering av kommisjonen, som da blir ny §13. 14. Om (sekundær) bruk av opplysningene til forskning Vi mener at hindring av offentliggjøring er viktigere enn at forskningsinstanser skal få innsyn i opplysningene og bruke dem. Vi vil ikke at de etterlatte skal være uten kontroll av videre bruk av opplysninger. Forskningsmiljøene må skaffe seg opplysningene på egen hånd, evt. via tillatelse fra de aktuelle som det er registrert opplysninger om (som til sammen kan være svært mange privatpersoner i familie og omgangskrets). 15. Om evaluering av ordningen Vi mener evalueringen må lovfestes og vi foreslår en ny § 13 og at nåværende § 13 blir § 14. Den bør inneholde hva kriteriene for suksess skal være, og hva stopp-kriteriene skal være. Skal eventuelle psykiske belastninger for pårørende (i tidligere undersøkelser, offentliggjorte eller ikke) være tungtveiende eller ikke? For oss er det viktigere at systemene faktisk endres enn at man skal fortsette å undersøke for undersøkelsens egen del. Det er nevnt at man skal bruke rapportene for å se etter bedring i tjenestene, men vi mener at det må finnes andre måter å måle forbedring på. For eksempel kan den aktuelle instansen (f.eks. politiet) bli avkrevd rapportering av hvordan feilen er forsøkt rettet, sammen med en rapportering av utfall i nye mulige drapssaker. Det må f.eks. rapporteres om antall meldinger fra DPS til politi som politiet håndterer på en slik måte at drap med stor sannsynlighet blir avverget. Oppsummering av konkrete forslag til endringer av lovforslaget § 3 Vi vil presisere viktigheten med å utnevne medlemmer av komiteen til forskjellige varighet, slik at det sikres kontinuitet. Første periode må være minst 2 år. Leder bør være forsker/ ha forskerkompetanse, og det bør være med ekspertise på vold i nære relasjoner (f.eks. fra NKVTS og/eller Alternativ til vold). § 4 Her vil vi det skal endres til at rapportene ikke skal publiseres, men at de skal sendes til den instanstypen hvor det er påvist svikt (politi, fastleger, NAV, DPS, barnevern), slik at de kan lære og evt. endre systemene/arbeidsmåter. § 7 “ Offentlige instanser som nevnt i andre ledd skal også opplyses om retten til å få utkast til rapport forelagt, jf. § 11. ” Dette må også gjelde privatpersoner. § 8 Ordlyden er litt forvirrende. Er det opptil den som skal gi informasjonen eller kommisjonen? Vi foreslår å endre ordlyden til: “ Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi kommisjonen opplysninger som kommisjonen mener er nødvendige for (kommisjonens) dens/deres arbeid. Dette gjelder også opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd ”. “ Enhver kan uten hinder … ” Vi mener det skal stå " skal uten hinder ". Vi mener det må legges til: “Alle har plikt til å gi relevante opplysninger, om de har slike opplysninger. ” § 13 blir til § 14 ny § 13 Evaluering av kommisjonen “ Kommisjonens arbeid og videre drift skal evalueres 5 år etter opprettelsen. Følgende kriterier skal brukes i evalueringen… ” Eventuelt at det skal lages en egen forskrift av hva evalueringen skal bygge på og hvordan den skal gjennomføres. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
