Dato: 12.08.2024 Svartype: Med merknad Høring - «Forslag til lov om statens kommisjon for partnerdrap». Høgskulen i Volda viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 11. juni 2024, med høringsfrist 15. august 2024 Vi har følgende merknader, og nummereringen under følger høringsnotatet. 4.2 Arbeidsområde – saker som skal undersøkes Typen relasjon Høgskulen i Volda vil understreke at det er positivt at kommisjonen får et ansvar for å undersøke ikke bare partnerdrap, men også drap som omfatter kjæresterelasjoner, jf. Istanbul-konvensjonen artikkel 3 bokstav b. Ifølge Istanbulkonvensjonen er Norge forpliktet til å gi kjærester samme vern mot vold i nære relasjoner som partnere (jf. Ørum, 2023). 4.4. kommisjonens oppgaver Partnerdrapsutvalget anbefalte at kommisjonen selv bør få avgjøre omfanget av sine undersøkelser og hvilken metode som skal benyttes. Videre burde kommisjonens undersøkelser «gjøres med en systematisk, samordnet og helhetlig tilnærming for å avdekke svikt i offentlige instansers tidligere håndtering av saken». Høringsnotatet nevner avvergingsplikten (straffeloven § 196) i kap. 5.3.2. Høgskulen i Volda anbefaler at vurderinger knyttet til avvergeplikten eksplisitt blir gjort til en del av kommisjonens oppgaver. Høringsnotatet viser til at i flertallet av partnerdrap har både offer og gjerningsperson vært i kontakt med hjelpeapparatet før drapet (jf. Vatnar m.fl., 2017). Videre viser denne forskningen risikovurdering kun ble gjort i et mindretall av sakene og at vurdert risiko bare ble videreformidlet til andre instanser i 14 % av tilfellene (jf. Vatnar, 2015). Vi viser også til at Riksrevisjonen har avdekket mangelfull kunnskap om avvergeplikten blant profesjonsutøvere i Norge (Riksrevisjonen 2022). Avvergingsplikten er et sikkerhetsnett som skal bidra til å hindre både alvorlig partnervold, partnerdrap og en rekke andre alvorlige straffbare handlinger. På denne bakgrunnen vil vi framheve at vurderinger knyttet til avvergingsplikten bør være en sentral del av kommisjonens undersøkelser, og et nødvendig punkt å ta stilling til for å konkludere med om det har vært svikt i offentlige instanser oppfølging i forkant av et drap. Kilder: Riksrevisjonen (2022). Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Dokument 3:8 (2021-2022) Vatnar, S.K.B. (2015). Partnerdrap i Norge 1990-2012. En mixed methods studie av risikofaktorer for partnerdrap. Oslo universitetssykehus: OUS-forskningsrapport. ISBN 978-82-473-0036-7. Vatnar, S.K.B., Friestad, C., Bjørkly, S. (2017). Intimate partner homicide in Norway 1990–2012: Identifying risk factors through structured risk assessment, court documents, and interviews with bereaved. Psychology of Violence, 17 , 395-405. Ørum, I. L. (2023). Hva med kjærestene? Tidsskrift for strafferett , 23 (3), 184-207. https://doi.org/10.18261/strafferett.23.3.1 Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
