Juristforbundet

De aller, aller fleste partnerdrap skjer etter mange forvarsler til offentlige myndigheter. Juristforbundet er derfor glade for at det i tråd med anbefalingene fra partnerdrapsutvalget NOU 2020:17 fremmes forslag om å etablere en permanent og uavhengig undersøkelseskommisjon for partnerdrap.

Selv om det fremstår litt paradoksalt at blant annet Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) er brukt som modell. Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, heretter forkortet til Ukom-loven, er som kjent foreslått avviklet. Det vises her til Juristforbundets høringssvar til Varselutvalgets rapport - Fra varsel til læring og forbedring.

Juristforbundet har forventninger til at de høye ambisjonene for etableringen skal nås. Å øke forståelsen av fenomenet partnerdrap og identifisere forbedringspunkter i offentlige instansers arbeid for å forebygge partnervold og partnerdrap ,er avgjørende for at svært mange kvinner samt noen menn skal leve et trygt liv fritt for vold. Den viktigste begrunnelsen for å etablere en slik fast kommisjon er å bidra til å finne hva som skal til for å avhjelpe manglende informasjonsutveksling mellom instanser og svikt i samordning av forebyggingsarbeidet som ikke fanges opp i allerede etablerte tilsynsordninger, slik partnerdrapsutvalget understrekte. I likhet med voldtektsutvalget.

Juristforbundet velger derfor å gjenta det vi formidlet til departementet i høringen om NOU 2024:4 Voldtekt-et uløst samfunnsproblem:

Skal man lykkes forutsetter det at myndighetene forstår dette samfunnsproblemet og trusselen etter mønster av stortingsvedtaket om etableringen av permanent langtrekkende luftvernsystem over Oslo og den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Eller hvordan organisert kriminalitet truer hele samfunnsstrukturen. Når vi vet at vold i nære relasjoner koster samfunnet 93 milliarder årlig og de samfunnsmessige kostnadene av voldtekt kommer i tillegg, burde utvalgets konklusjoner interessere myndighetene som skal finansiere både raketter og andre trygghetsskapende velferdsgoder fremover

Juristforbundet støtter i utgangspunktet den foreslåtte formålsbestemmelsen i § 1 hvor departementet legger til grunn at den er formulert slik at det kan avdekkes forebedringspotensiale i saker der det isolert sett ikke kan konstateres svikt hos involverte instanser. Dette fordi undersøkelsene og kommisjonens arbeid skal bidra til økt fenomenkunnskap i offentlig virksomhet og til å identifisere forbedringspunkter i forebyggingen av partnervold og partnerdrap.

I høringsnotatet, fremkommer det at departementet ikke ønsker å regulere sekundærbruk særskilt. Datatilsynet påpeker i sitt høringssvar at ordlyden åpner for sekundærbruk av personopplysninger. Juristforbundet deler derfor Datatilsynets oppfatning av at det må foretas en vurdering av personvernkonsekvenser i tråd med personvernforordningen artikkel 35 så raskt som mulig og før kommisjonen igangsetter sitt arbeid.

Juristforbundet registrerer at departementet ikke har gjort en innledende personvernkonsekvensvurdering og heller ikke har rådført seg med tilsynsmyndighetene etter personvernforordningen artikkel 36 nr. 4. Dette tydeliggjør behovet for at Datatilsynets påpekninger drøftes nøye.

Under punkt 4.3.2 Departementets vurderinger og forslag om kommisjonens organisering og sammensetting uttrykker departementet at det er enig med utvalget i at “kommisjonen bør være bredt sammensatt og bemannet med medlemmer fra forskjellige yrkesgrupper og sektorer med relevant kompetanse for å belyse de forhold som skal undersøkes”.

I partnerdrapsutvalgets rapport er denne brede sammensettingen definert som ” politi og påtalemyndighet, helse- og omsorgstjenesten, barne- og familievern, krisesenter, NAV og sosialtjenesten. Utvalget mener også at det bør oppnevnes representanter fra dommerstanden og fra akademia/forskningsfeltet vold i nære relasjoner. Det bør stilles krav om at alle medlemmene skal ha relevant faglig kompetanse, og til at ett eller flere medlemmer har urfolks- og/eller minoritetsbakgrunn. Det er viktig at de som oppnevnes som medlemmer i en slik kommisjon ikke har bindinger som gjør at de er, eller kan oppfattes å være, uhildet, og at de nyter allmenn tillit”.

Juristforbundet tolker det dithen at departementet i motsetning til partnerdrapsutvalget ikke spesifikt drøfter mangfoldskompetanse. Dette antar vi er basert på en inkurie og at feks. Likestillings-og diskrimineringsombudets innspill til Kommisjonens arbeid sammensetting hensyntas.

Juristforbundet understreker videre også at det er særs viktig at det fra påtalesiden oppnevnes representanter fra både høyere påtalemyndighet og fra den integrerte påtalemyndigheten. Advokatsiden bør også involveres. Begge deler for å sikre at gjennomgangen av praksis blir mest mulig virkelighetsnært, samtidig som man har det overordnede og akademiske forskningsblikket.