Høringssvar fra Handel og kontor i Norge:
Det forrige kvinnehelseutvalget oppnevnt i 2021 ble nedsatt for å utrede kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse. Dette kunnskapsgrunnlaget er svært viktig å se i sammenheng for nåværende kvinnehelseutvalgs arbeid med kvinners arbeidshelse, og særlig for å se på utfordringene i de ulike typer næringer og yrker hvor kvinner er størst representert.
Som en fagforening med en stor andel kvinnelige medlemmer er det avgjørende for HK å rette søkelyset på sammenhengen mellom kvinners helse og arbeid. Kvinners deltakelse i yrkeslivet er svært viktig for Norges økonomi og velferd. Kvinneandelen i norsk arbeidsliv er høy sammenlignet med mange andre land, men samtidig vet vi at deltakelsen i arbeidslivet er lavere blant kvinner enn menn, og at den varierer avhengig av hvilken livsfase kvinnen befinner seg i. Vi vet også at kvinner oftere har lavstatusyrker, høyere sykefravær og er oftere uføretrygdede.
Kombinasjonen av det som er kjente kvinnehelseutfordringer kombinert med hvilke næringer og yrker det er flest kvinner i, må sees i tydelig sammenheng når tiltak skal foreslås som beskrevet i del lll. HK vil ha mer omfattende, og tydeligere bestemmelser om arbeidstid, hviletid og fritid. Nattarbeid er skadelig over tid, særlig for kvinner. HK ønsker at ansatte i varehandelen skal få et sterkere vern mot nattarbeid. Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. Arbeidsmiljøloven stiller også krav til risikovurdering ved alenearbeid, men dette følges ikke godt nok opp av virksomhetene. Kartleggingen baseres i for stor grad på skjønn, her må regelverket må tydeliggjøres.
Vi mener også at helse, og særlig kvinnehelse, ikke kan utredes kun fra et snevert helseperspektiv, men være et større samarbeid mellom flere departementer, så det blir mer sektorovergripende. Kvinners miljø i varehandelen og på kontorarbeidsplasser er grundig beskrevet i kap. 5.2.3 og 5.2.4, og i tråd med det HK er godt kjent med gjennom våre medlemmer og tillitsvalgte. Når vi i tillegg vet at en av tre oppgir at sykefravær skyldes arbeidsrelaterte forhold, og at kvinneandelen her også er høyere, må det gjøres mer for å få ned disse tallene.
Ny og bedre kunnskap om kvinnehelse er grundig beskrevet i rapporten, og det pekes på at arbeidslivsrelevant informasjon kan være grunnlag for ulike tilretteleggingstiltak knytta til ulike livsfaseutfordringer innen helse, som f.eks. overgangsalder, men også under graviditet og i småbarnsfasen. Det vil da være avgjørende med et systematisk arbeid som likebehandler kvinner på tvers av yrkesgrupper og sektorer. Man skal ikke måtte være prisgitt hvor man jobber for å kunne få tilbud om tilretteleggingstiltak.
Rapporten peker også på at til tross for økt kunnskap om kvinnehelse, sviktes det på tiltak og oppfølging av det i HMS-arbeidet i mange virksomheter. Dette mener HK er bekymringsfullt. Dette er et tema som trenger større oppmerksomhet i trepartssamarbeidet dersom vi skal nå målene om bedre arbeidshelse for kvinner, og større deltakelse fra kvinner i arbeidslivet, og HK er positive til tiltak som omhandler en oppdatering i rammene for HMS-opplæring. Det jobber flere kvinner enn menn i varehandelen, og blant dem som jobber fast i detaljhandelen over tid er kvinner overrepresentert, særlig blant de over 30 år. De er også overrepresentert på uførestatistikken, de blir oftere uføre enn ansatte i andre yrker. Dette skyldes både manglende tilrettelegging og slitasjeskader. Det har ikke vært stort nok fokus på forebygging av skader i varehandelen. Mange steder blir ikke HMS-arbeidet prioritert.
Dette gir grunn til å vurdere strukturelle grep for å sikre arbeidstakernes helse gjennom yrkeslivet, slik at flere får en reell sjanse til å jobbe lengre. Lavere organisasjonsgrad i varehandelen, mange små enheter og høy grad av utskiftninger av særlig yngre arbeidstakere gir mindre fokus på denne type tiltak. Partene og myndigheten bør samarbeide om å finne løsninger som bidrar til at flere kvinner har god helse gjennom hele yrkeslivet i varehandelen.
Oppfølging av forpliktelsene om økt involvering av bedriftshelsetjenesten i IA-avtalen i forebyggings- og oppfølgingsarbeid må også intensiveres. Flere av tiltakene som foreslås legges i stor grad opp til at virksomhetene skal følge opp og iverksette tiltak. Eksempelvis arbeidsorganisering og lederstruktur som skal fremme god kvinnearbeidshelse, og økt utvikling av digitale og teknologiske hjelpemidler. For å lykkes med dette må det også stilles krav til hvordan dette tas inn i trepartssamarbeidet. Utvalget foreslår en forskningssatsning på kvinners arbeidshelse, dette støtter HK særlig opp om.
Som en fagforening med en stor andel kvinnelige medlemmer er det avgjørende for HK å rette søkelyset på sammenhengen mellom kvinners helse og arbeid. Kvinners deltakelse i yrkeslivet er svært viktig for Norges økonomi og velferd. Kvinneandelen i norsk arbeidsliv er høy sammenlignet med mange andre land, men samtidig vet vi at deltakelsen i arbeidslivet er lavere blant kvinner enn menn, og at den varierer avhengig av hvilken livsfase kvinnen befinner seg i. Vi vet også at kvinner oftere har lavstatusyrker, høyere sykefravær og er oftere uføretrygdede.
Kombinasjonen av det som er kjente kvinnehelseutfordringer kombinert med hvilke næringer og yrker det er flest kvinner i, må sees i tydelig sammenheng når tiltak skal foreslås som beskrevet i del lll. HK vil ha mer omfattende, og tydeligere bestemmelser om arbeidstid, hviletid og fritid. Nattarbeid er skadelig over tid, særlig for kvinner. HK ønsker at ansatte i varehandelen skal få et sterkere vern mot nattarbeid. Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. Arbeidsmiljøloven stiller også krav til risikovurdering ved alenearbeid, men dette følges ikke godt nok opp av virksomhetene. Kartleggingen baseres i for stor grad på skjønn, her må regelverket må tydeliggjøres.
Vi mener også at helse, og særlig kvinnehelse, ikke kan utredes kun fra et snevert helseperspektiv, men være et større samarbeid mellom flere departementer, så det blir mer sektorovergripende. Kvinners miljø i varehandelen og på kontorarbeidsplasser er grundig beskrevet i kap. 5.2.3 og 5.2.4, og i tråd med det HK er godt kjent med gjennom våre medlemmer og tillitsvalgte. Når vi i tillegg vet at en av tre oppgir at sykefravær skyldes arbeidsrelaterte forhold, og at kvinneandelen her også er høyere, må det gjøres mer for å få ned disse tallene.
Ny og bedre kunnskap om kvinnehelse er grundig beskrevet i rapporten, og det pekes på at arbeidslivsrelevant informasjon kan være grunnlag for ulike tilretteleggingstiltak knytta til ulike livsfaseutfordringer innen helse, som f.eks. overgangsalder, men også under graviditet og i småbarnsfasen. Det vil da være avgjørende med et systematisk arbeid som likebehandler kvinner på tvers av yrkesgrupper og sektorer. Man skal ikke måtte være prisgitt hvor man jobber for å kunne få tilbud om tilretteleggingstiltak.
Rapporten peker også på at til tross for økt kunnskap om kvinnehelse, sviktes det på tiltak og oppfølging av det i HMS-arbeidet i mange virksomheter. Dette mener HK er bekymringsfullt. Dette er et tema som trenger større oppmerksomhet i trepartssamarbeidet dersom vi skal nå målene om bedre arbeidshelse for kvinner, og større deltakelse fra kvinner i arbeidslivet, og HK er positive til tiltak som omhandler en oppdatering i rammene for HMS-opplæring. Det jobber flere kvinner enn menn i varehandelen, og blant dem som jobber fast i detaljhandelen over tid er kvinner overrepresentert, særlig blant de over 30 år. De er også overrepresentert på uførestatistikken, de blir oftere uføre enn ansatte i andre yrker. Dette skyldes både manglende tilrettelegging og slitasjeskader. Det har ikke vært stort nok fokus på forebygging av skader i varehandelen. Mange steder blir ikke HMS-arbeidet prioritert.
Dette gir grunn til å vurdere strukturelle grep for å sikre arbeidstakernes helse gjennom yrkeslivet, slik at flere får en reell sjanse til å jobbe lengre. Lavere organisasjonsgrad i varehandelen, mange små enheter og høy grad av utskiftninger av særlig yngre arbeidstakere gir mindre fokus på denne type tiltak. Partene og myndigheten bør samarbeide om å finne løsninger som bidrar til at flere kvinner har god helse gjennom hele yrkeslivet i varehandelen.
Oppfølging av forpliktelsene om økt involvering av bedriftshelsetjenesten i IA-avtalen i forebyggings- og oppfølgingsarbeid må også intensiveres. Flere av tiltakene som foreslås legges i stor grad opp til at virksomhetene skal følge opp og iverksette tiltak. Eksempelvis arbeidsorganisering og lederstruktur som skal fremme god kvinnearbeidshelse, og økt utvikling av digitale og teknologiske hjelpemidler. For å lykkes med dette må det også stilles krav til hvordan dette tas inn i trepartssamarbeidet. Utvalget foreslår en forskningssatsning på kvinners arbeidshelse, dette støtter HK særlig opp om.