Dato: 07.08.2024 Svartype: Med merknad NHOs høringsinnspill til endringer i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) om modenhetsvurderinger mm Innledning og hovedbudskap NHO støtter formålet med forslaget til nye bestemmelser i forskriften, som er å legge til rette for at prosjekter med gjennomføringsevne prioriteres i køen for nettilknytning, og forhindre at prosjekter som ikke har den nødvendige modenheten opptar kapasitet og blir en markedsbarriere for andre prosjekter. For næringslivet er det viktig at modenhetsvurderingene for sammenlignbare og like prosjekter vurderes mest mulig likt på tvers av nettselskap, det vil si at kriteriene legger til rette for en mest mulig lik praksis i Norge. Det bør åpnes for minst mulig bruk av skjønn fra nettselskapenes side. NHO mener modenhetsdatoen, av hensyn til forutsigbarhet og likebehandling, må være dato for innsendt tilstrekkelig dokumentasjon på modenhet til nettselskapet, ikke dato for ferdig modenhetsvurdering hos nettselskapet. NHO støtter de foreslåtte minimumskriteriene for modenhetsvurderingen. Vi er imidlertid skeptiske til at det enkelte nettselskap kan fastsette ytterligere kriterier for modenhet utover de som er foreslått i forskriften. NHO er kritisk til forslaget om overgangsregel, hvor de nye bestemmelsene om modenhetsvurdering av prosjekter i NEM gjøres gjeldende også for prosjekter og aktører som allerede har fått reservere kapasitet eller fått plass i kapasitetskø. NHO mener departementet bør gjøre en ny vurdering om innføring av en særskilt bestemmelse om klagefrist. Bakgrunn Et godt utbygd strømnett er en forutsetning for forsyningssikkerhet, næringsutvikling, kraftutbygging, elektrifisering og for realisering av våre klimaforpliktelser. Uten tilstrekkelig nettilgang hjelper det ikke å ha kraftoverskudd. Nettet er transportveien for strømmen fra kraftverkene og frem til forbrukeren. Fremover er det viktig at myndighetene og nettselskapene prioriterer tiltak for å korte ned den samlede tidsbruken og skape mer forutsigbarhet for tilknytningsprosessen. Som del av trepartssamarbeidet om Kraftløftet har NHO og LO kartlagt og dokumentert kraftbehov fra ulike aktører som ønsker å elektrifisere, utvide eller knytte ny virksomhet til nettet. Summen av forespurt og reservert nytt kraftforbruk hos nettselskapene utgjør mer enn en dobling av dagens kraftforbruk i Norge. Samtidig meldes det at nettet er fullt i store deler av Norge, og at det ikke er gjenværende kapasitet for reservasjoner. For å unngå at kraftnettet blir en flaskehals og barriere for næringsutvikling og klimaomstilling, må nettutviklingen i større grad være i forkant både av ny kraftproduksjon og nytt forbruk. Lange tilknytningskøer for aktører som ønsker nettkapasitet, og signaler fra flere nettselskaper om at det ikke er kapasitet i nettet før 2035, gjør at debatten om hvem som skal få prioritet i strømnettet har tiltatt. Tidligere har ikke dette vært en problemstilling, og det har vært "først-til-mølla" som har vært grunnlaget for behandling av søknader. Nettselskapene har etter energiloven både en tilknytnings- og en investeringsplikt til å imøtekomme kundenes forespørsel om nettilknytning eller økt kapasitet, gitt at det vurderes som driftsmessig forsvarlig. Retten til markedsadgang forutsetter at eventuell prioritering mellom kunder skal skje på objektive og ikke-diskriminerende vilkår. I LO og NHOs tiltaksplan for økt kraft- og nettilgang i Norge mot 2030, har vi etterlyst større krav til modenhet i søknadene om tilknytning. Dagens køordning basert på prinsippet om "først i tid, best i rett" kan motivere til å søke om tilknytning i en veldig tidlig fase, og gjerne flere steder samtidig, som igjen kan føre til at mer modne prosjekter må vente. NHO og LO mener prioriteringskriterier utover modenhet vil være vanskelig å utforme uten at man får en umulig diskusjon mellom ulike formål og næringer. Enkeltnæringer bør ikke kunne diskvalifiseres fra å søke om nettilknytning, uavhengig av om de er på land eller til havs. NHO mener det er riktig å prioritere realistiske prosjekter med stor grad av gjennomføringsevne. I en stram situasjon vil det være naturlig å vektlegge utslippsreduksjoner i eksisterende virksomheter. Det bør presiseres ytterligere hvordan denne prioriteringen skal gjennomføres og vurderes av nettselskapet for å unngå skjønnsmessige vurderinger. Rangering av prosjekter basert på modenhetsdato vil i praksis gjøre det vanskelig å prioritere prosjekter i eksisterende virksomheter. Det er viktig at tiltak på land og til havs behandles likt. Om forslagene til endringer i NEM-forskriften For bedrifter og næringsliv, som NHO representerer, er det viktig at innføring av nye modenhetskriterier for nettilknytning gjøres på en forutsigbar måte, som oppleves objektiv og ikke-diskriminerende, både mellom ulike bedrifter, næringer og regioner. NHO støtter formålet med forslaget til nye bestemmelser i forskriften, som er å legge til rette for at prosjekter med gjennomføringsevne prioriteres i køen for nettilknytning, og forhindre at prosjekter som ikke har den nødvendige modenheten opptar kapasitet og blir en markedsbarriere for andre prosjekter. Bestemmelser om krav til modenhet for prioritering av nettkunder, med jevnlig oppfølging av fremdriften for å beholde reservasjonen, vil sikre bedre utnyttelse av kapasiteten i nettet, og hindre at umodne prosjekter blokkerer for andre mer modne prosjekter. Krav til modenhet vil motvirke tidlig innmelding av prosjekter som ikke har avklart lokalisering, kapasitetsbehov, fremdrift og oppstart. NHO støtter presiseringen om at tiltak for å kunne gjennomføre nettilknytning og håndtere forbruksøkninger hos uttakskunder skal gjøres uten ugrunnet opphold. Vi er også positive til forslaget om at eksisterende virksomheter skal prioriteres, dersom to prosjekter vurderes likt med hensyn til modenhet og fremdrift. Departementet ber om innspill på hvem som skal gjennomføre modenhetsvurderingen. Forslaget er at saker om 30 MW skal gjøres av overliggende regionalnettselskap, og saker over 100 MW skal vurderes av Statnett. For næringslivet er det viktig at modenhetsvurderingene for sammenlignbare og like prosjekter vurderes mest mulig likt på tvers av nettselskap, det vil si at kriteriene legger til rette for en mest mulig lik praksis i Norge. Det bør åpnes for minst mulig bruk av skjønn fra nettselskapenes side. NHO viser til innspillet fra Fornybar Norge, som fremholder at det er et viktig prinsipp i bransjen at det er tilknyttende nettselskap som er ansvarlig for modenhetsvurderingene. I dag praktiserer Statnett en grense på 100 MW, og flere steder fungerer det slik at det regionale nettselskapet og Statnett gjør modenhetsvurderingen sammen. Fornybar Norge mener en slik praksis er bedre enn å overlate ansvaret for modenhetsvurderingene til overliggende nettselskap. NHO mener modenhetsdatoen, av hensyn til forutsigbarhet og likebehandling, må være dato for innsendt tilstrekkelig dokumentasjon på modenhet til nettselskapet, ikke dato for ferdig modenhetsvurdering hos nettselskapet. Departementet bør også fastsette en frist for nettselskapene å ta stilling til om innsendt dokumentasjon er tilstrekkelig. I områder med liten nettkapasitet vil det oppleves vilkårlig og uforutsigbart at saksbehandlingstiden hos nettselskapet skal være avgjørende for hvem som prioriteres for reservasjon og nettilknytning. NHO støtter de foreslåtte minimumskriteriene for modenhetsvurderingen. Vi er imidlertid skeptiske til at det enkelte nettselskap kan fastsette ytterligere kriterier for modenhet utover de som er foreslått i forskriften. Dette svekker forutsigbarheten for nettkundene, og gjør tilknytningsprosessen mindre enhetlig, transparent og oversiktlig. Dersom dette likevel gjennomføres, bør RME godkjenne slike kriterier for å sikre at de er objektive og ikke-diskriminerende, og unngå usaklig forskjellsbehandling mellom sammenlignbare prosjekter på tvers av nettselskap og landsdeler. Hensynet til tidlig planlegging av nettiltak tilsier at minimumskravene for å bli vurdert som tilstrekkelig moden ikke bør være for strenge innledningsvis. NHO er kritisk til forslaget om overgangsregel, hvor de nye bestemmelsene om modenhetsvurdering av prosjekter i NEM gjøres gjeldende også for prosjekter og aktører som allerede har fått reservere kapasitet eller fått plass i kapasitetskø. Aktører gis en tidsfrist på seks måneder fra ikrafttredelse til å sende inn dokumentasjon på oppfyllelse av modenhetskriteriene. Dersom aktøren ikke vurderes som moden, skal kapasiteten trekkes tilbake. NHO mener som et minimum at fristen bør endres til seks måneder etter at nettselskapene har bedt sine kunder om dokumentasjon når forskriftsendringen er trådt i kraft. NHO ber departementet revurdere forslaget om overgangsregel, ikke minst med tanke på forutsigbarhet for nettkundene, og mulige konflikter med juridisk bindende privatrettslige avtaler eller anskaffelser som kunden har inngått i god tro om at kapasiteten i nettet er reservert. Bestemmelsen om å trekke tilbake reservert kapasitet eller fjerne aktøren fra kapasitetskøen er for streng. Departementet foreslår at "Ved vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelse av modenhetskriteriene på grunn av forhold som de relevante nettselskapene ikke er direkte eller indirekte ansvarlig for eller må bære risikoen for, skal nettselskapene trekke tilbake reservert kapasitet eller fjerne aktøren fra tildelt plass i kapasitetskøen." NHO mener denne bestemmelsen er for streng sett fra aktøren som skal knytte seg til nettet sitt perspektiv. Det kan være forhold som nettselskapet ikke er ansvarlig for, men som aktøren heller ikke kan holdes ansvarlig for. RME foreslo i sin anbefaling til departementet å innføre en særskilt klagefrist på tre uker ved tilbaketrekning av reservasjon/køplass, samt at aktøren som mister sin reservasjon eller plass i køen for hele eller deler av den etterspurte kapasiteten i praksis skulle beholde kapasiteten til klagefristen var utløpt eller endelig vedtak var fattet av RME eller Energiklagenemnda. Departementet tilbakeviser RMEs forslag og skriver at de ikke ser behov for å innføre en særskilt klagefrist eller praksis for dette. NHO er uenig i dette, og det bør etter vårt syn etableres en effektiv mekanisme som håndterer uenighet om nettkapasiteten mellom nettkunde og nettselskap. NHO mener departementet bør gjøre en ny vurdering om innføring av en særskilt bestemmelse om klagefrist. Departementet legger til grunn at nettselskapet først gjør en modenhetsvurdering, og deretter vurderer om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig (en såkalt DF-vurdering). NHO er uenig med departementet og mener derfor at DF-vurderingen bør gjøres først. Med vennlig hilsen Anniken Hauglie Viseadministrerende direktør i NHO Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
