Høringssvar – Antall terminer for betaling av petroleumsskatt
Offshore Norge viser til mottatt høringsbrev av 29. april 2024 vedrørende forslag i kapittel 3 i vedlagte arbeidsgrupperapport (Arbeidsgruppen) om å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt, samt å fordele en eventuell tilleggsbetaling på flere terminer.
Arbeidsgruppen foreslår å øke antall terminer fra dagens 6 terminer til 10 terminer. Konkret foreslår gruppen at terminene skal ha forfall 1. august, 1. september, 1. oktober, 1. november og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. mars, 1. april, 2. mai og 1. juni i året etter inntektsåret.
Offshore Norge er positiv til at antall terminer økes. Offshore Norge mener imidlertid at 12 terminer med betalingsdato den 16. hver måned vil være bedre enn 10 terminer. 12 terminer vil gi terminbetaling hver måned igjennom året. En slipper da betydelige svingninger i arbeidskapitalen fra måned til måned i selskapenes regnskaper. Det gjør også likviditetsstyringen enklere og mer forutsigbar å ha faste månedlige betalinger. Arbeidsgruppen fremhever viktigheten av at « det må være like mange dager fra siste terminforfall i inntektsåret til årsskifte som fra årsskifte til første terminforfall i det påfølgende året ». En slik symmetri oppnås ikke ved betaling den 15. hver måned, imidlertid vil Offshore Norges forslag med den 16. hver måned, sikre symmetri rundt årsskiftet på tilsvarende måte som dagens system.
Arbeidsgruppen påpeker i sin vurdering av 12 terminer at en fremskynding av terminforfall for første termin (15. juli) og (15. januar), innebærer at selskapene må levere sine uttalelser tidligere enn i dag. Arbeidsgruppen mener dette vil medføre at man i større grad må beregne sine anslag for inntekt og skatt på budsjetterte tall og i mindre grad på faktiske tall. Selskapene leverer i dag estimater for skattepliktig inntekt som legges til grunn for utskriving av terminskatt i midten av juni. Dette er så tidlig at det er grunn til å anta at den samme fristen kan opprettholdes, selv om første termin flyttes til 16. juli. Ved flytting av første termin i året etter inntektsåret fra 1. februar til 16. januar, vil det være mer krevende å benytte faktisk inntekt for hele inntektsåret i nytt estimat, men selskapene vil være i stand til å lage gode estimater med utgangspunkt i faktisk netto inntekt for 11 måneder. Endelig skattefastsetting i november året etter inntektsåret, vil uansett normalt fravike noe fra innbetalt terminskatt, og selskapene vil også ha mulighet til å gjøre tilleggsbetaling i mars og april.
Arbeidsgruppen anbefaler videre at tilleggsbetalingene fordeles på flere terminer, slik at ikke én innbetaling blir svært stor. Forslaget er derfor at tilleggsbetalingen for høsten bestemmes av skattyter innen 1. september, og fordeles likt mellom terminene 1. september, 1. oktober og 1. november. Tilsvarende innen 1. mars på våren, fordelt på terminene 1. mars, 1. april og 2. mai.
Offshore Norge er også positiv til at tilleggsbetalingene fordeles på flere terminer. Hvis første tilleggsbetaling skal finne sted 1. september som foreslått i løsningen med 10 terminer, gir det imidlertid svært kort tid mellom det tidspunktet da estimatet for de ordinære terminene blir foretatt og tidspunktet for nytt estimat for tilleggsbetalingene må foretas. Ordinært estimat foretas i midten av juni og nytt estimat vil måtte foretas i midten av august for å rekke betaling innen 1. september. En så kort tid mellom estimatene vil tilsi at det vil være begrenset med ny informasjon og liten sannsynlighet for vesentlig endring mellom estimatene. Offshore Norge vil derfor anbefale at tilleggsbetalinger foretas i 2 terminer før årsskifte med forfall 15. september og 15. oktober. Det vil gi noe bedre tid fra tidspunktet terminskatten først ble fastsatt, hvor en også får med seg faktiske tall for august. Tilleggsbetalingen etter årsskiftet må da også justeres tilsvarende med forfall 15. mars og 15. april.
Også med Offshore Norge sitt forslag om at antall terminer økes til 12, bør tilleggsbetalingene fordeles på to terminer før årsskiftet, som forfaller 16. september og 16. oktober og to terminer etter årsskiftet med forfall 16. mars og 16. april.
Overfor andre skattytere sender skatteetaten ut innbetalingskort med KID før skattebetaling skal foretas. Bruk av KID også for skattytere som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, vil øke sikkerheten rundt skattebetalingen.
Med en økning av antall terminbetalinger bør renteavregningen moderniseres slik at den gjenspeiler avviksstørrelsen på den enkelte terminbetaling.
Arbeidsgruppen foreslår å øke antall terminer fra dagens 6 terminer til 10 terminer. Konkret foreslår gruppen at terminene skal ha forfall 1. august, 1. september, 1. oktober, 1. november og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. mars, 1. april, 2. mai og 1. juni i året etter inntektsåret.
Offshore Norge er positiv til at antall terminer økes. Offshore Norge mener imidlertid at 12 terminer med betalingsdato den 16. hver måned vil være bedre enn 10 terminer. 12 terminer vil gi terminbetaling hver måned igjennom året. En slipper da betydelige svingninger i arbeidskapitalen fra måned til måned i selskapenes regnskaper. Det gjør også likviditetsstyringen enklere og mer forutsigbar å ha faste månedlige betalinger. Arbeidsgruppen fremhever viktigheten av at « det må være like mange dager fra siste terminforfall i inntektsåret til årsskifte som fra årsskifte til første terminforfall i det påfølgende året ». En slik symmetri oppnås ikke ved betaling den 15. hver måned, imidlertid vil Offshore Norges forslag med den 16. hver måned, sikre symmetri rundt årsskiftet på tilsvarende måte som dagens system.
Arbeidsgruppen påpeker i sin vurdering av 12 terminer at en fremskynding av terminforfall for første termin (15. juli) og (15. januar), innebærer at selskapene må levere sine uttalelser tidligere enn i dag. Arbeidsgruppen mener dette vil medføre at man i større grad må beregne sine anslag for inntekt og skatt på budsjetterte tall og i mindre grad på faktiske tall. Selskapene leverer i dag estimater for skattepliktig inntekt som legges til grunn for utskriving av terminskatt i midten av juni. Dette er så tidlig at det er grunn til å anta at den samme fristen kan opprettholdes, selv om første termin flyttes til 16. juli. Ved flytting av første termin i året etter inntektsåret fra 1. februar til 16. januar, vil det være mer krevende å benytte faktisk inntekt for hele inntektsåret i nytt estimat, men selskapene vil være i stand til å lage gode estimater med utgangspunkt i faktisk netto inntekt for 11 måneder. Endelig skattefastsetting i november året etter inntektsåret, vil uansett normalt fravike noe fra innbetalt terminskatt, og selskapene vil også ha mulighet til å gjøre tilleggsbetaling i mars og april.
Arbeidsgruppen anbefaler videre at tilleggsbetalingene fordeles på flere terminer, slik at ikke én innbetaling blir svært stor. Forslaget er derfor at tilleggsbetalingen for høsten bestemmes av skattyter innen 1. september, og fordeles likt mellom terminene 1. september, 1. oktober og 1. november. Tilsvarende innen 1. mars på våren, fordelt på terminene 1. mars, 1. april og 2. mai.
Offshore Norge er også positiv til at tilleggsbetalingene fordeles på flere terminer. Hvis første tilleggsbetaling skal finne sted 1. september som foreslått i løsningen med 10 terminer, gir det imidlertid svært kort tid mellom det tidspunktet da estimatet for de ordinære terminene blir foretatt og tidspunktet for nytt estimat for tilleggsbetalingene må foretas. Ordinært estimat foretas i midten av juni og nytt estimat vil måtte foretas i midten av august for å rekke betaling innen 1. september. En så kort tid mellom estimatene vil tilsi at det vil være begrenset med ny informasjon og liten sannsynlighet for vesentlig endring mellom estimatene. Offshore Norge vil derfor anbefale at tilleggsbetalinger foretas i 2 terminer før årsskifte med forfall 15. september og 15. oktober. Det vil gi noe bedre tid fra tidspunktet terminskatten først ble fastsatt, hvor en også får med seg faktiske tall for august. Tilleggsbetalingen etter årsskiftet må da også justeres tilsvarende med forfall 15. mars og 15. april.
Også med Offshore Norge sitt forslag om at antall terminer økes til 12, bør tilleggsbetalingene fordeles på to terminer før årsskiftet, som forfaller 16. september og 16. oktober og to terminer etter årsskiftet med forfall 16. mars og 16. april.
Overfor andre skattytere sender skatteetaten ut innbetalingskort med KID før skattebetaling skal foretas. Bruk av KID også for skattytere som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, vil øke sikkerheten rundt skattebetalingen.
Med en økning av antall terminbetalinger bør renteavregningen moderniseres slik at den gjenspeiler avviksstørrelsen på den enkelte terminbetaling.