Dato: 25.09.2025 Svartype: Med merknad Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse, Bergen kommune, behandlet høringen i møte 23. september, sak 146/25 og vil gjerne komme med følgende høringsinnspill Rådet mener det er mye bra i høringen, men savner et punkt/avsnitt som går på at kvinner i mye større grad enn menn er ansatt i yrker og på arbeidsplasser med rekrutterings- og bemanningsutfordringer som gjør at de i større grad har mer tidspress og stress på jobb en i yrker uten slike utfordringer. Framskrivninger av befolkningsdemografien viser at dette problemet bare vil øke i de typiske kvinneyrkene framover, f.eks. er det i Bergen pr. d.d. er 4,4 i yrkesaktiv alder pr. person på 67+ mens det i 2050 vil være 2,8 i yrkesaktiv alder pr. person på 67+. Samtidig tar en ikke med den store arbeidsreserven som ligger i kvinner, for de er i flertall i denne gruppen, med nedsatt arbeidsevne. Over 25 000 har vedsatt arbeidsevne i. For å bruke FFO sitt kampanjeslagord «Ikke alle kan jobbe med alt, men alle kan jobbe med noe» og den helsen som ligger i å bli inkludert og få bidra med det en kan er veldig stor. Her kunne kommunene gått i front og utnyttet arbeidsreserven som ligger her og som dermed også kunne avlastet i yrker med bemanningsutfordringer i dag . Et større fokus på universelt utformede arbeidsplasser vil tillate flere å delta i arbeidslivet. Det vil også virke forebyggende på mange helseplager. Å komme i arbeid vil i seg selv kunne virke helsefremmende. Veldig mange kvinnehelseplager forårsakes, eller forsterkes av dårlig arbeidsmiljø. Det vil si at ledelse og oppfølging av sykemeldte bør få større plass i ett slikt arbeid. Kvinner med funksjonsnedsettelser har som oftest en større belastning enn andre kvinner i det som kalles «det tredje skiftet». Både fordi det å ha en funksjonsnedsettelse i seg selv innebærer mer arbeid i kontakt med forvaltning og hjelpeapparat og fordi de ofte møter utfordringer i forbindelse med manglende universell utforming når de skal være en hjelper for sine egne nærmeste. Rådet savner spesifikt et langt og tydelig avsnitt om forhold utenfor arbeidsstedet, nemlig hjemmet. Dette må komme langt tydeligere fram. Kvinner er oftest den som står som omsorgsgiver for sine eldre sårbare foreldre/svigerforeldre som ofte har sammensatte utfordringer/funksjonsnedsettelser. Dette er et arbeid som pågår over mange år og som er utmattende og har innvirkning på hvor mye en klarer å yte i et ordinært arbeid. Mange barn fødes eller erverver ulike funksjonsnedsettelser og kvinner er oftest den som tar største omsorgsbyrden som dette medfører. Å være hjemmearbeidende enten helt eller delvis er krevende og oftest er dette et arbeid over mange år, dette medfører redusert arbeidsevne. Det er ikke tilstrekkelig kommunal avlastning som sikrer at mødre får avlastning slik at de har krefter til å ivareta sitt arbeid. Lovpålagt rettighet som ikke kommunene tilbyr i tilstrekkelig grad. Sikre rettigheter for muskel og skjelettskader som følge av høy arbeidsbelastning i hjemmet Rettigheter i omsorg for barn/unge når de er over myndighetsalder selv om de har et kontinuerlig omsorgsbehov - bør forankres nasjonalt Mange barn og unge utvikler ulike problemer med selvregulering som følge av funksjonsnedsettelse. Dette medfører atferdsutfordringer som medfører at kvinner i omsorgsoppgaver i hjemmet er traumatiserte og sliter mentalt som medfører at de ikke er i stand til å ivareta sine ordinære stillinger. Offentlige og private arbeidsgivere er ofte lite fleksible med å finne ordninger som bidrar til at kvinner kan ivareta sitt arbeid om en har omsorgsoppgaver i hjemmet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
