Kreftforeningen

Dato: 29.09.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Kreftforeningen NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse - Kunnskap og tiltak Oslo 29.09.2025 Overordnet vurdering Kreftforeningen stiller seg positiv til utvalgets helhetlige tilnærming, som anerkjenner et bredt spekter av faktorer som påvirker kvinners arbeidshelse, fra arbeidsorganisering til systematiske forebyggingstiltak og partssamarbeid. Vi mener imidlertid at det er et stort og uforløst potensial i å løfte frem sammenhengen mellom arbeidsmiljø og risiko for kreft i kvinners arbeidsliv. Forebygging og systematisk HMS-arbeid Vi er svært positive til forslaget om å styrke systematisk HMS-arbeid. Det er et sentralt og effektivt verktøy for å forebygge arbeidsrelatert sykdom. Videre er fokuset på særlig utsatte grupper, inkludert minoriteter, et godt uttalt målt. Dette samsvarer med Kreftforeningens arbeid for sosioøkonomisk utjevning i forebyggende helsearbeid. Vi støtter utvalgets fokus på arbeidsorganisering, og understreker den betydningen arbeidstidsordninger har for helse. Spesielt relevant for forebygging av kreft er effekten av natt- og skiftarbeid. Det er et voksende kunnskapsgrunnlag som peker på en mulig sammenheng mellom jevnlig skift- og nattarbeid og økt kreftrisiko, og vi mener dette må adresseres i den videre strategien. Forskning og datagrunnlag – et sentralt behov Vi er glade for forslaget om en samlet og koordinert forskningssatsning på kvinners arbeidshelse, og poengterer at forskning på yrkesrelatert kreft hos kvinner må være et satsningsområde. Underrapportering og kunnskapshull: Det har tradisjonelt vært forsket i for liten grad på yrkesrelatert kreft hos kvinner. Forskning har i hovedsak vært rettet mot mannsdominerte yrker, der kvinners eksponeringer ofte er lite kartlagt. Vi vet for lite om hvordan kvinnekroppen reagerer på kreftfremkallende eksponeringer, og om dette avviker fra menn. Denne kunnskapsmangelen er en stor barriere for både målrettet forebygging og for å sikre at kvinnelige arbeidstakere får den erstatningen de har krav på ved yrkessykdom. Det er også viktig å ivareta dette perspektivet når det blir flere kvinner i yrker som er ekstra utsatt for kreftfremkallende eksponeringer. Dårlig datagrunnlag: Vi støtter utvalgets påpekning av at dagens datagrunnlag er for dårlig. Registerbasert informasjon om yrkessykdom er avgjørende, og vi støtter fullt ut forslaget om å koble registerdata med levekårsundersøkelser for å få bedre analyser og innsikt i dette feltet. Vi mangler dessverre fullgod statistikk i Norge per i dag. Vi har anslag, estimater eller kilder med delvis oversikt. Vi tror det er stor underrapportering, og mener at bedre tall er en viktige forutsetning for at forebygging blir en helhetlig del av norske virksomheters HMS-arbeid. Nasjonal strategi og partssamarbeid Vi mener en ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi må ha kvinners arbeidshelse som et tydelig satsningsområde. Det er positivt at IA-avtalen skal bidra til økt kunnskap på feltet, men vi mener dette må konkretiseres ytterligere. Spesielt viktig er det at HMS-opplæring i kvinnedominerte yrker også inkluderer risikofaktorer for kreft. Et konkret og svært viktig tiltak er forslaget om at verneutstyr tilpasses kvinner. Dette er et kritisk punkt, særlig i yrker som brannvesen og bygg- og anleggsbransjen, der for stort eller dårlig tilpasset utstyr ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot kreftfremkallende eksponeringer. Yrker og livsfaser Kreftforeningen støtter forslaget om å tilrettelegge for kvinners livsfaser, og mener det er viktig at dette inkluderer vern mot kreftfremkallende eksponeringer relatert til fruktbarhet og graviditet. Vi er positive til utvalgets fokus på kvinnedominerte næringer, men vil understreke at tiltak for å forebygge yrkesrelatert kreft må omfatte kvinner i alle yrker, også der de tradisjonelt har vært underrepresentert, som i offshore, industri og bygg og anlegg. Vi vil også løfte frem viktigheten av å tilrettelegge for retur til arbeid for kvinner etter kreftbehandling. Dette er en fase der arbeidsgivere har et spesielt ansvar, og der fleksible ordninger er avgjørende for å sikre tilknytning til arbeidslivet. Kompetanse og revidering av yrkessykdomslisten Vi støtter forslaget om å øke kompetansen om yrkesrelatert sykdom og kreft i helsetjenesten, fra fastleger til spesialisthelsetjenesten. Helsepersonell er en uvurderlig samarbeidspartner for arbeidstakere og pasienter som opplever at jobben utgjør en risiko eller har bidratt til sykdom, og da er det en forutsetning at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse på feltet. To eksempler er kunnskap om yrkesrelaterte risikofaktorer for lungekreft hos onkologer og lungeleger, eller kunnskap om risiko for brystkreft og kobling til mye natt- og skiftarbeid. Vi er kjent med tilfeller hvor tilnærmet alle innlagte pasienter på en sengepost for kreftbehandling har hatt bakgrunn i samme yrke, uten at sykdom har blitt koblet til en eventuell yrkesbetinget risiko. Kreftforeningen vil også uttrykke stor tilfredshet med utvalgets holdning til jevnlig revidering av yrkessykdomslisten. Dette er et punkt vi lenge har kjempet for, og vi er glade for at utvalget anerkjenner viktigheten av dette for å sikre at yrkesskadeordningen er oppdatert og relevant for dagens arbeidsliv. En slik revidering, basert på et styrket kunnskapsgrunnlag, vil være avgjørende for å sikre at kvinnelige arbeidstakere med yrkesrelatert kreft får den anerkjennelsen og erstatningen de fortjener. Med vennlig hilsen Kreftforeningen Thomas Axelsen Seksjonsleder politikk og samfunnskontakt Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"