Barnevernstjenesten i Senja-Sørreisa

Fosterhjemsmeldingen som nylig er publisert er et steg i riktig retning slik som også man ser i forslaget som her legges frem.

Det er store endringer innen norsk barnevern nå, og samtidig som man ønsker å gi fosterforeldre større mulighet til å ta avgjørelser for barnet erfarer man at foreldres rettigheter også styrkes. Det er viktig at rettsikkerhet ivaretas for alle partene i en sak, og dette gjøres på dette området best ved å ha helt konkrete linjer for hvilke avgjørelser som kan tas av hvem og at dette er så klart at det ligger som en del av «premissene» i saken. Dette er spesielt viktig når man beveger seg mer og mer mot frivillige plasseringer og plasseringer i nettverk.

Det er gjennomgående og allment kjent at man har 20% turnover i det kommunale barnevernet. Man må, som det kommer frem i notatet ta dette på alvor gjeldende ansattgruppa og det er flere tiltak som forhåpentligvis vil gjøre at turnoveren kan bli mindre.

Likevel er det ikke bare tiltak gjeldende allerede ansatte man må tenke på.

Det utdannes for få med etterspurt grunnkompetanse. For Troms og Finnmarks del utdannes det årlig færre enn det som antallet som går ut av jobb. Dette medfører at: 1) man er «tvunget» til å ta inn andre yrkesgrupper som igjen skal videreutdannes og ivaretas slik at de er i stand til å utføre de oppgaver som er tillagt oss i loven, og 2) dette medfører igjen en ekstra slitasje på ansattgruppa da det igjen hviler større ansvar og behov for kolegaveiledning

Forslag: Det må tilrettelegges for flere studieplasser. For å nå nye grupper med studenter må studiene legges som samlingsbaserte og da gjerne til lokale studesentre.

Forslag om endring av kompetansekrav: Det kan synes som at endringen som forslås er før man har prøvd ut den ordningen som tross alt nylig er vedtatt. Det kan virke som en vel lettvint løsning når man foreslår å endre kompetansekravene i stedet for å legge til rette for flere videreutdanninger slik at ansatte kan nå kravet.

Med tanke på de krav som tillegges ansattes kompetanse (Ref Veilederen «Faglige anbefalinger om kompetansekrav og utdanning for ansatte i kommunalt barnevern) og det faktum at det er stadig større krav til partenes rettsikkerhet synes det som et lite klokt valg å sette ned kompetansekravet.

Regjeringa bevilger tilstrekkelig med midler slik at det blir flere studieplasser på videreutdanningene og at kommunene får tilskudd for deltakelse på disse.

Det etableres flere studieplasser gjeldende masterutdanningen og at studieløp tilpasses også andre grupper enn dagens unge studenter.