Dato: 02.07.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra “Hjelp meg stoppe volden” om forslag til endringer i barnevernloven Vi i “Hjelp meg stoppe volden” er spesielt opptatt av barnevernets arbeid i saker der den ene forelderen utøver vold mot den andre og barna. Ofte er denne volden uavdekket når barnevernet kommer inn i familien, og vår erfaring er at selv om en del voldsutsatte får god hjelp av barnevernet, så gjelder det ikke for alle. Meldingene som er sendt til barnevernet, kan ha en annen tematikk enn vold. Vi er bekymret for at forslaget om et “hurtigspor” (i kapittel 12 om saksbehandlingsregler) vil kunne føre til at volden forblir uavdekket, dersom ikke robuste metoder tas i bruk for å avdekke underkommunisert risiko for at det forekommer vold i en familie. I Australia har de tatt i bruk et digitalt verktøy (for barnefordelingssaker) for dette formålet, https://familydoors.com/ , og noe liknende bør tas i bruk i Norge også. I Sverige har forskning vist at kunstig intelligens er bedre enn mennesker til å vurdere alvorsgraden i informasjon om psykisk vold, som er den voldsformen det kan være vanskeligst å avdekke i en barnevernssak. https://psykologisk.no/2023/04/kunstig-intelligens-bedommer-vold-bedre-enn-mennesker/ Når det gjelder kompetansen til de som jobber i det kommunale barnevernet (i kapittel 11), mener vi at de fleste som jobber der må ha en mastergrad eller tilsvarende, f.eks. etterutdanning på toppen av en relevant bachelorgrad. Det viktigste er likevel de personlige egenskapene, og vi foreslår at det lages standarder for veiledning og oppfølging av alle nyutdannede i 5 år. Vi foreslår også at det bør være en obligatorisk praksisperiode, på minst ett år, mellom en bachelorgrad og mastergrad/videreutdanning. I praksisperioden og i de første årene som nyutdannet er utvikling av personlige egenskaper viktig å følge opp, slik at de som ikke har egnede egenskaper kan lukes ut. En av de sentrale egenskapene er å være i stand til å avdekke feil i eget og andres arbeid i barnevernet, og til å rette dem opp umiddelbart. En annen sentral egenskap er evnen til å erkjenne når egen kompetanse kommer til kort, og evnen til å bruke informasjon fra, og samarbeide med, ekspertise innen andre fagfelt. Når det gjelder forslaget om “å presisere at statsforvalter skal behandle alle henvendelser fra barn og foreldre om en barnevernssak, såkalte tilsynsklager” (i kapittel 5), så ønsker vi at det skal settes som standard at om statsforvalteren påviser lovbrudd eller svikt hos barneverntjenesten, så skal kommunen pålegges å rette lovbruddene og svikten. I dag er dessverre praksis hos flere statsforvaltere at tilsynssaker kun brukes til læring framover i tid, og ikke brukes til å pålegge retting i saken som var opphavet til tilsynssaken. Den som klager er heller ikke part i saken, og det varierer i hvor stor grad den som klager får komme med kommentarer og rettelser til uttalelser innsendt i saken. Når det gjelder barns medvirkning (i kapittel 5) er vi opptatt av at man må sikre seg at barna ikke bare er trygge nok til å kunne fortelle, men at de også må ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi god nok informasjon om hva de har vært utsatt for. Mange barn har fått god opplæring i fysisk vold og seksuelle overgrep, men vi er usikre på om dagens opplæring innen psykisk vold er god nok. Barnevernet må sikre seg at barna har en god forståelse for ulike former for vold, når de skal snakke med barn om hva de kan ha blitt utsatt for. Barna må også ha god kunnskap om naturlige reaksjoner på vold, så de evt. kan kjenne igjen, og forstå, egne reaksjoner. Vi vil også vise til “Lov og frihet” (NOU 2024:13), som foreslår endringer i barnevernloven og andre lover, slik at det framheves at vold omfatter både fysisk og psykisk vold. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-13/id3046261/ De foreslår bl.a. endring i barnevernlovens § 5-1 Første ledd bokstav a: “Endringen tydeliggjør at mangler ved den omsorgen barnet får omhandler både fysisk og psykisk omsorg. Formålet med forslaget er å tydeliggjøre gjeldende rett og å signalisere at psykisk omsorgssvikt kan medføre alvorlige skadevirkninger for barn.” Når det gjelder saksbehandlingsregler så er vi opptatt av at måten feil i dokumentasjon rettes opp på, må endres. I dag er praksis at opprinnelig versjon (med feil) ikke erstattes med en rettet versjon, men at foreldre får lagt inn egne dokumenter med rettinger i saksmappene. Vår erfaring er at dokumentene med rettinger ikke synliggjøres godt nok i mappene, slik at disse altfor ofte blir oversett, slik at følgefeil oppstår. Vi er også bekymret for at gamle/utdaterte dokumenter blir liggende i mappene, selv om de ikke lenger er relevante. Dette kan også føre til følgefeil. Vi er, som mange andre, bekymret for den ujevne kvaliteten på barnevernets arbeid. Barneombudet uttalte for et par år siden at det er som et lotteri å få en god saksbehandler i barnevernet, og dette stemmer med vår erfaring. Noen får god hjelp, mens andre ikke får det. I mars 2024 ble det lagt fram en ny forskningsrapport om barnevernets arbeid i voldssaker, og alvorlig svikt ble avdekket, selv i saker der volden var avdekket og barna hadde fortalt om vold. Vi er spesielt bekymret for funnene som viste at enkelte av saksbehandlere som var intervjuet, viste liten interesse for vold mot mor og at flere saksbehandlere ikke var gode nok på å skille mellom jevnbyrdige foreldrekonflikter og vold i nære relasjoner, der den ene forelderen utøver vold mot den andre og barna. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/barneverntjenestens-arbeid-vold-overgrep For å heve kvaliteten på barnevernets arbeid generelt, og i voldssaker spesielt, foreslår vi at barnevernet organiseres på fylkesnivå istedenfor på kommunenivå. Dette vil sikre større fagmiljøer og vil sikre at man ikke risikerer å få en saksbehandler fra sitt nabolag eller sin bekjentskapskrets. Vi mener også at det kreves spesiell kompetanse for å jobbe med å avdekke den uavdekkede volden i familier, spesielt familier som fremstår helt vanlige eller ressurssterke ved første øyekast. Vi mener det må finnes egne ekspertgrupper i alle barnevernkontor, som foreldre og barn skal kunne kreve at skal involveres i saken. Bruk av ekspertisen og deres faglige vurderinger for/imot om at det forekommer vold i familien må dokumenteres. Digitale verktøy må gjerne tas i bruk. Målet vårt er at det skal brukes mindre skjønn, og mer forskningsbasert og oppdatert kunnskap om vold i nære relasjoner. Vår erfaring er at det er stort sprik i kompetansen på vold og ikke minst, kompetanse på traumereaksjoner på voldsutsatte (både barn og voksne). På generell basis mener vi at foreldre og barn må ha lovfestet rett til å få byttet saksbehandler underveis i saken, og til å få en ny vurdering, ved et annet barnevernkontor. Som et alternativ til å løfte barnevernet til fylkesnivå, vil vi foreslå å gi Statens barnehus nytt og utvidet mandat. Vi mener det er undervurdert hvilken kompetanse som kreves for å avdekke om det forekommer vold i en familie, og vi har tidligere foreslått at både barnevernssaker og barnefordelingssaker skal løses hos “Nye Statens barnehus” (bl.a. i en høring hos Stine Sofies stiftelse nå i juni 2024). Det løftes stadig fram at det er vanskelig å få til godt samarbeid mellom ulike aktører som er involvert i saker om vold mot barn (og den ene forelderen), så vi foreslår derfor at antall instanser reduseres fra tre (politi, barnevern og familievern/rettsvesen/barnefordelingssak) til én. Vi ser for oss at “Nye Statens barnehus” bruker tverrfaglige team (som foreslått av Stine Sofie stiftelse), hvor flere fagpersoner jobber sammen for å avdekke om det har forekommet vold, fastsetter samværsordning, og hjelper de utsatte med nødvendig psykisk helsehjelp/traumebehandling eller henviser dem til tilbud lokalt. Vi ser for oss at “Nye Statens barnehus” er lokalisert sammen med/ved sykehus, og at man kan henvises dit (via meldinger fra skole, helsevesen etc) eller ta kontakt selv. Vi ønsker å “løfte” arbeidet med å avdekke vold i familier til et spesialistnivå, for det å være utsatt for vold er like alvorlig som andre lidelser man får hjelp til fra spesialisthelsetjenesten. Det må også her kreves relevant grunnutdanning, men ikke minst spesialisert videreutdanning eller mastergrad. Hjelp meg stoppe volden Org. nr. 933527174 Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
