Dato: 07.06.2024 Svartype: Med merknad Lillestrøm kommune viser til høring om forslag til endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsreform) med høringsfrist 2. juli 2024. Kommunen støtter i all hovedsak de forslag som fremkommer i høringen. Lillestrøm kommune har imidlertid enkelte innspill til de ulike kapitlene i høringen. Kapittel 5 Styrking av barns medvirkning og prosessuelle rettigheter, oppfølging av foreldre mv . I kapittelet foreslår departementet endringer i barnevernsloven om barns prosessuelle rettigheter og oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse og gjenforening. Lillestrøm kommune mener departementet redegjør godt om barnets medvirkning. Etter dagens barnevernslov § 12-3 er barn som har fylt 15 år, part i barnevernssaken. I saker som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som er utsatt for menneskehandel, er barnet alltid part, uavhengig av barnets alder. Med ny barnevernslov ble adgangen for Barneverns- og helsenemnda til å innvilge yngre barn partsrettigheter utvidet. I saker som skal behandles av nemnda, kan nemnda innvilge et barn under 15 år partsrettigheter dersom hensynet til barnet tilsier det, jf. § 12-3 andre ledd. Dette vil bero på en konkret vurdering. I forarbeidene er det framhevet at barnets ønske er et sentralt moment i vurderingen, og nemnda må mene at partsrettigheter vil være i barnets interesse og ikke medføre en urimelig belastning for barnet. Også barn som ikke har partsrettigheter har rett til å medvirke i egen barnevernssak. Departementet viser til at det å gi yngre barn økte prosessuelle rettigheter innebærer en styrking av barnets rettsstilling, i samsvar med prinsippet om barnets beste. Departementet foreslår to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at alle barn vil få partsrettigheter fra fylte 12 år, men med en snever adgang til å nekte innsyn i dokumenter og deltakelse i nemnda hvis det kan skade barnets helse og utvikling. Det vil også være en adgang for nemnda til å innvilge barn under 12 år partsrettigheter, dersom hensynet til barnet tilsier det. Alternativ 2 er at barn under 15 år ikke har partsrettigheter, men at barn fra 12 år får oppnevnt advokat for å ivareta barnets interesser i saker for nemnda, og eventuelt også ved rettslig overprøving i domstolen. Lillestrøm kommune mener at det er for tidlig å endre dagens regelverk, idet nåværende regler har fått virke i for kort tid og det er for tidlig å konkludere om regelverket har fungert etter sin hensikt eller ikke. Det at et barn på 12 år skal få fulle partsrettigheter, inkluderer retten til å se dokumentene i saken vil etter vår vurdering være å utsette barn for vesentlige belastninger. Videre vil det være svært belastende for en 12-åring å få innsyn i svakheter ved foreldrenes omsorgskompetanse. I tillegg er det en risiko for at både nemdsleder og partene vil legge bånd på seg for å skåne barnet. Dermed er det en fare for at saken ikke blir belyst i tilstrekkelig grad. Det kan videre stilles spørsmål ved om sårbare barn allerede ved 12 års alder skal få både kunnskap og rettigheter de ikke vet hvordan de skal ivareta. Lillestrøm kommune mener derfor at det ikke er hensiktsmessig at barn ned til 12 år får fulle partsrettigheter, slik alternativ 1 innebærer. Kommunen støtter imidlertid alternativ 2, om at barn fra 12 år får oppnevnt en egen advokat for å ivareta sine interesser. Departementet foreslår også tiltak ved tilbakeføring til foreldre. Utgangspunktet etter barnevernsloven er at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og målsetningen er at barn og foreldre skal gjenforenes der det er til barnets beste. Departementet viser til at barnevernsloven ikke stiller eksplisitte krav om oppfølging av barn og foreldre ved en tilbakeføring av barnet til familien eller oppfølging etter at tilbakeføringen har blitt gjennomført. I lovens forarbeider er det imidlertid trukket fram at «dersom det besluttes gjenforening, er det viktig at barnevernstjenesten legger en plan for hvordan barnet skal tilbakeføres, herunder hvordan foreldrene skal følges opp i forbindelse med tilbakeføringen.» Departementet viser i høringen til at det er viktig å legge til rette for en god tilbakeføringsprosess både for barnet og foreldrene. Barnet kan ha vært i lengre eller kortere tid utenfor hjemmet, og det kan være en stor overgang for familien å skulle være samlet igjen og på nytt fungere som en familie. Familien kan i denne perioden ha stor nytte blant annet av å ha noen å rådføre seg med, og som kan veilede familien slik at tilbakeføringen og den første tiden etter tilbakeføring, kan skje på best mulig måte. Departementet foreslår derfor å lovfeste krav om oppfølging av barn og foreldre ved oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Lillestrøm kommune støtter samtlige forslag om styrking av barnets foreldre. Ved at tiltak rundt tilbakeføring blir vedtatt i nemnd blir det større forutsigbarhet og bedre rammer for godt samarbeid. Kapittel 6 Stabilitet i fosterhjem I kapittel 6 om stabilitet i fosterhjem foreslås det tiltak som skal bidra til bedre rekruttering av fosterhjem og økt stabilitet i fosterhjem. Dette skal oppnås gjennom bedre oppfølging og støtte og mer forutsigbare rammer. Lovforslagene vil bli supplert av tiltak i fosterhjemsmeldingen som departementet tar sikte på å legge fram våren 2024. Lillestrøm kommune støtter tiltakene som foreslås i kapittelet, men vil presisere at det er noe utfordrende å ta stilling til innholdet i forslaget uten å vite hva de supplerende tiltakene i fosterhjemsmeldingen vil være. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om nivået på godtgjøringen og utgiftsdekningen bør reguleres i lov eller forskrift, eller om nivået bør framgå av veiledende satser i faglige anbefalinger. Lillestrøm kommune mener at det vil være hensiktsmessig at dette bør fastsettes i veiledende satser i faglige anbefalinger. Dette vil gi kommunene noe mer handlingsrom i de sakene som trenger det. Departementet foreslår videre å lovfeste at barnevernstjenesten skal kompensere frikjøpte fosterforeldre for manglende opptjening av tjenestepensjon. Lillestrøm kommune ser at dette vil styrke fosterforeldres rettigheter på en positiv måte, men ser også at dette vil skape noen utfordringer i praksis. Vi legger til grunn at det her vil komme tydelig veiledninger som sikrer lik praksis på tvers av kommunegrenser, og at kommunene blir kompensert for denne merutgiften. Departementet foreslår også å gi fosterforeldre klagerett på vedtak om flytting etter omsorgsovertagelse etter barnevernsloven § 5-5. Dette for ytterligere å styrke fosterforeldres stilling. Lillestrøm kommune støtter forslaget. Fosterforelder har i dag svært få rettigheter, noe som i mange sammenhenger er problematisk. Dette vil styrke rettssikheten til fosterforeldre, samt ivareta dem i større grad. Departementet foreslår en ny hjemmel for barnevernstjenestens leder til å treffe akuttvedtak om stans av samvær dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom samværet gjennomføres. Lillestrøm kommune støtter forslaget da dette vil bedre rettsikkerheten til barna, samt tydeliggjøre de rettslige rammene for barnevernstjenesten. Kapittel 7 Tiltak for barn der målet om gjenforening anses oppgitt Kapittel 7 tar utgangspunkt i Barnevernsutvalgets forslag som skal bidra til økt ro og kontinuitet for barn som ikke kan flytte tilbake til foreldrene. I dag framgår det av loven at barnevernstjenesten, som en del av oppfølgingen etter en omsorgsovertakelse, skal vurdere om det er grunnlag for å fremme sak om tilbakeføring. Departementet foreslår å innta i bestemmelsen at barnevernstjenesten også skal vurdere om det er grunnlag for å fremme sak om andre tiltak, for å gi barnet ro og stabilitet. Det kan for eksempel gjelde endring av samvær eller adopsjon. Departementet foreslår videre å lovfeste at nemnda, i en sak om tilbakeføring, skal vurdere målet om gjenforening mellom barn og foreldre. Det kan gi økt forutberegnelighet for barn og foreldre om oppholdets varighet. Hvis nemnda har lagt til grunn at gjenforeningsmålet er oppgitt, foreslås det å heve terskelen for å fremme ny sak om tilbakeføring eller samvær. Departementet foreslår at nemnda i slike tilfeller bare skal behandle en ny sak dersom det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnet eller foreldrenes situasjon. Departementet foreslår også en ny ordning der foreldreansvaret kan overføres fra foreldrene til fosterforeldrene, med utgangspunkt i Barnevernsutvalgets forslag om oppvekstadopsjon. Videre foreslår departementet at nemnda skal kunne vedta besøkskontakt også for søsken etter vedtak om adopsjon, og at barnet fra fylte 12 år må samtykke til besøkskontakt. Lillestrøm kommune støtter tiltakene i kapittelet. Dette vil sikre at praksisendringene som følge av EMD-dommene ikke går ut over dommenes rammer, men tydeliggjør handlingsrommet i de sakene der gjenforeningsmålet er oppgitt. Kapittel 9 Begrepsbruk i barnevernsloven Departementet foreslår i kapittel 9 endring av enkelte begreper i barnevernsloven. Departementet foreslår at grunnvilkåret i barnevernsloven § 6-2 første ledd endres fra «har vist alvorlige atferdsvansker» til «utsetter sin utvikling for alvorlig fare», og at tilleggsvilkåret i dagens § 6-2 bokstav c endres fra «utpreget normløs atferd» til «alvorlig skadelig handlemåte». Departementet foreslår en gjennomgående endring av lovens øvrige bestemmelser som inneholder formuleringer av begrepet «atferd» med nødvendige tilpasninger, tilsvarende ordlyden i forslag til endringer i § 6-2. Lillestrøm kommune støtter ikke forslagene, og mener at det er unødvendige endringer av begreper i regelverket. Forslagene vil gjøre det mer uklart enn det er i dag, og vil ikke bidra til å styrke rettsikkerheten for barn og ungdom. Vi mener for eksempel at begreper som «atferd» er et objektivt ord, men tillegges mye følelser. Kapittel 10 Alternative tiltak utenfor hjemmet I kapittel 10 om alternative tiltak utenfor hjemmet foreslås regulering av et nytt, kommunalt forankret og frivillig botiltak. Departementet henviser til at det i dag mangler gode alternativer for barn som ikke får eller ønsker et fosterhjem, og som heller ikke trenger et institusjonstilbud. Dette vil i særlig grad gjelde ungdom som ikke har omfattende oppfølgingsbehov. Lillestrøm kommune støtter forslagene i dette kapittelet. Forslaget vil være særdeles viktig for at barn og unge skal få tiltak til rett tid, på rett nivå, og ikke mer inngripende enn nødvendig. Dette vil også bidra til at flere barn og unge i barnevernet kan sikres nødvendig helsehjelp, samt få hjelp i egen kommune. Kapittel 11 Krav til kompetanse og veiledning i barnevernet Ansatte i barnevernstjenesten som skal arbeide med visse kjerneoppgaver må som hovedregel ha barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå. I en tidsbegrenset periode fram til 1. januar 2031 kan kravet også oppfylles gjennom en kombinasjon av relevant bachelorutdanning, fire års arbeidserfaring fra barnevernet og barnevernsfaglig eller annen relevant videreutdanning på minst 30 studiepoeng. Departementet foreslår en justering i kompetansekravet for ansatte i det kommunale barnevernet. Hensikten er å sikre den erfaringskompetansen som er i tjenestene i dag, hindre økt turnover og gjøre det enklere for kommunene å oppfylle kompetansekravet fram til 2031, uten at det går på bekostning av tilbudet til barn som trenger hjelp og beskyttelse fra barnevernet. Forslaget innebærer at kompetansekravet – utover relevant utdanning på mastergradsnivå – fram til 1. januar 2031 skal kunne oppfylles på to måter: relevant bachelorutdanning og fire års arbeidserfaring fra barnevernet, eller relevant bachelorutdanning, to års arbeidserfaring fra barnevernet og relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng. Lillestrøm kommune er opptatt av å styrke vilkårene for utsatte barn, unge og familiene deres gjennom å sørge for at samfunnsmandatet, oppgavene og kompetansen barnevernsansatte innehar, er hensiktsmessige og kan bidra til best mulig oppvekst og hjelp i kontakt med barnevernstjenestene. Barnevernstjenestene skal møte barn, unge og familier med respekt, kunnskap og tilpasset hjelp ut fra konteksten barnet lever i. Med utviklingsøkologisk tilnærming og barnevernfaglig kompetanse er vi sentrale i det tverrfaglige arbeidet rundt barn og unges oppvekst. Det krever at de ansatte jobber særlig med å analysere, observere og kritisk reflektere for å kunne hjelpe og styrke omsorgsbetingelsene i samarbeid med barn, unge og familiene deres. I tillegg forventes det, og det er helt nødvendig at vi i barneverntjenestene samhandler på en god og hensiktsmessig måte med andre instanser rundt barnet. Det at vi i Norge har en egen utdanning som kvalifiserer for arbeid med utsatte barn og unge og deres familier sier noe om våre verdier, og at vi anerkjenner barndommens egenverdi. Vi mener det er et viktig arbeid å jobbe med stadig forbedring av utdanningene og kompetansen til barnevernsansatte – til barns beste. Det å endre eller lempe på kravet om videre utvikling og økt kompetanse i tjenestene er et forslag som Lillestrøm kommune ikke støtter. Det å ha en videreutvikling og økt kompetanse i det kommunale barnevernet vil være viktig i fremtiden også når man ser mot oppvekstreformen. Der vil det kreves enda mer erfaring og kompetanse når man i enda større grad skal jobbe med «kjernebarnevern» nemlig de aller mest alvorlige sakene barnevernsansatte skal håndtere. Da vil lavterskeltilbud kunne ha et lavere utdanning og kompetansenivå enn kommunalt ansatte i barnevernstjenestene. At man foreslår å skille innad i barnevernstjenestene med noen må ha master, mens andre ikke trenger det ut fra arbeidsoppgaver er et konstruert og uheldig skille som raskt vil kunne lage A og B lag. I tillegg er det ikke slik at de som utfører veiledning vurderes til å «kun» måtte ha bachelor. I dag har de aller fleste som veileder familier mer kompetanse og flere videreutdanninger enn de andre i barnevernstjenestene, nettopp fordi de må kunne analysere, observere og kritisk reflektere om hvordan tiltaket utføres, skjer det endring og er det godt nok, og riktig tiltak som er satt inn. Departementet foreslår å senke kravet til kompetanse for å hindre turnover. Lillestrøm kommune mener imidlertid at en konsekvens av forslaget vil være økt turnover, der de som i dag som har tatt mastergrad vil søke seg bort. Endring av kompetansekravene har vært vedtatt lov i flere år og barnevernstjenestene er i gang med å sikre oppnåelse av kravet. Mange ansatte er godt i gang med å gjennomføre utdanning, nettopp fordi det har vært et kommende krav. Å reversere dette gir et signal om at kompetansebehovet i barnevernet allikevel ikke er et prioritert område. Dette fremstår som i strid med tidligere uttalelser om kvalitetsreformen: «Tiltakene i kvalitetsreformen skal bidra til at barn og familier i større grad enn i dag opplever at barnevernet er tilgjengelig og har tilstrekkelig tid og bemanning, samtidig som de blir møtt med fagmiljøer som har god erfaring og kompetanse. Dette forutsetter at ansatte i både det kommunale og statlige barnevernet er godt rustet til å håndtere krevende saker, har gode arbeidsforhold og får nødvendig oppfølging og støtte i arbeidshverdagen» Som tjeneste merker kommunen at ansatte som har tatt masterutdanning har en god analytisk kompetanse som det er behov for i barnevernet. Det bør derfor være et langsiktig mål at dette er et krav for alle. Å beholde ansatte med erfaring er et fokusområde for kommunen og det er ønskelig med kompetansekrav som sikrer disse videre gode arbeidsvilkår. Dette skal imidlertid ikke gå på bekostning av å lempe på masterkravet. Lillestrøm kommune viser til at barnevernsområdet bør se til utdanningssektorens system for og kompensasjon rundt utdanningskrav til lærere. Dette vil kunne imøtekomme mindre kommuners utfordringer med å oppnå utdanningskravet. Lillestrøm kommune viser til at det er den lærende barnevernsansatte som det må satses på i fremtiden. Å ha krav om videreutdanning vil derfor være viktig, og det å fjerne krav om minimum 30 studiepoeng i tillegg til 4 års erfaring er svært uheldig. Et alternativ vil være å endre regelverkskravet til 2 års relevant arbeidserfaring med 30 studiepoeng. Kapittel 14 Barnevernsregister Kapittel 14 om barnevernsregister gjelder forslag om en ny bestemmelse i barnevernsloven om nasjonalt barnevernsregister, samt forskrift med nærmere bestemmelser om registeret. Tilgang til god styringsinformasjon og statistikk er en nødvendig forutsetning for å kunne vurdere kvalitet i tjenestene og tilstanden i barnevernet. Et viktig element i kvalitetsreformen er derfor å sørge for mer helhetlig informasjon om den faktiske tilstanden i barnevernet, og om hvordan det går med barn som mottar ulike typer barnevernstiltak. Utvikling av statistikk og analyser om barnevernet forutsetter behandling av personopplysninger. Bedre og mer oppdatert styringsinformasjon fører til et økt behov for å behandle personopplysninger. På denne bakgrunnen foreslår departementet en tydeligere regulering av grunnlaget for utvikling av statistikk og analyser om barnevernet. Lillestrøm kommune støtter forslaget. Endringen i regelverket vil sikre kommunene bedre tallgrunnlag for å vurdere kvalitet og tilstand i egen tjeneste. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
