NAV // Arbeids- og velferdsdirektoratet

NAV er en stor og sammensatt organisasjon med et bredt fagspekter, og ELA treffer derfor NAV på flere områder, både innenfor det operative samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetatene i Europa v/EURES, innenfor trygdekoordinering og i spørsmål om trygdemisbruk/-kontroll. Innenfor de to førstnevnte områdene har NAV allerede deltatt i svært velfungerende EU-samarbeid gjennom mange år, som ledes av DG Employment.

NAV ser frem til at ELA-forordningen kommer på plass i norsk lovverk, med følgende bemerkninger:

I første omgang ser vi ingen store behov for endringer av de beskrivelsene som er gjort i høringsnotatet på NAVs område.

Vi har en liten bemerkning knyttet til punkt 6.3 Nærmere om nasjonale etater og oppgaver, under avsnitt 4, hvor det står at (…) Arbeids- og velferdsetaten avdekker trygdesvindel gjennom tips fra publikum, saksbehandling, samarbeid med andre etater og samkjøring av registre. Det bemerkes at dette ikke bør fremstilles som en uttømmende liste over hvordan NAV avdekker trygdesvindel.

Det vil være en fordel om det snarest mulig etter ikrafttredelse av loven kommer en forskrift som klargjør hvilke forvaltningsorganer som er ansvarlig myndighet for å følge opp relevante deler av forordningen.

NAV mener det er behov for en nærmere redegjørelse av vurderingene som er gjort for å gi en hjemmel for unntak av taushetsplikten, samt relevante vurderinger opp mot personvernet. Det etterlyses klarhet i hvilke taushetsregler som gjelder for deling av informasjon mellom landene og behovet for en forskrift hvis samarbeidet er etablert.

Når det gjelder artikkel 13 i forordningen, om mekling i saker der landene ikke blir enige i spørsmål om trygdekoordinering, ønsker NAV å påpeke at det allerede foreligger en dialogprosedyre som er fastlagt i beslutning A1. I tillegg har individuelle borgere mulighet til å ta opp en sak via SOLVIT, som nevnt i notatet.

Vår erfaring med SOLVIT-saker på trygdeområdet er at ett av problemområdene nettopp er at institusjoner i to land ikke blir enige seg imellom. I slike tilfeller er ikke alltid dialogprosedyren etter beslutning A1 hensiktsmessig, samtidig kan det være behov for en avklaring uten at man skal gå til domstolen. Vi tenker derfor at meklingsinstitusjonen i ELA-forordningen kan være nyttig i en del saker som har «gått seg litt fast i systemet», uten at de passer inn i dialogprosedyren.

Når det gjelder utveksling av informasjon/personsensitive data, ønsker NAV å understreke betydningen av at det bør utarbeides mer detaljerte regler for utveksling av informasjon mellom medlemslandene for å unngå unødvendig spredning av opplysninger. Det etterlyses i tillegg en nærmere vurdering-/ønske om informasjon om gjennomførte personvernkonsekvensvurderinger.

Det foreslås at loven eller forskriften bør inneholde detaljer om hvordan opplysninger skal deles, tilgangskontroll, og ansvar for drift av systemet.