Norsk industri er arealeffektiv
I Norge har vi en industri som er arealintensiv, energieffektiv og produserer med verdens laveste utslipp. Norsk industri har flere egenskaper som begrenser eller kan begrense behovet for å ta i bruk mer natur:
Hytter, boliger og vei er hovedårsak til nedbygging av natur
Naturrisikoutvalget skriver at det mellom 1990 og 2019 ble bygget ned et areal på 1500 km², eller 0,015 % av Norges fastlandsareal årlig. Av utbyggingen i denne 30-årsperioden utgjør ulike former for bebyggelse 43 %, mens veg utgjør 26 %. De resterende 30 % er fordelt på kraftlinjer, grustak, steinbrudd, idrett og andre formål. Industri, kraft og nett har derfor utgjort en liten andel av nedbygging av natur de siste 30 årene.
Det samme gjelder fremtidig utbygging. Miljødirektoratet har sammenstilt alle tilgjengelige data om fremtidige utbyggingsplaner i Norge. Til sammen utgjør disse planene 4000 km². Over halvparten, rundt 2166 km² er satt av til bolig, fritidsbolig og næring, mens rundt 1000 km² er satt av til vei, samferdsel, idrett og andre tiltak.
Miljødirektoratet anslår at ny fornybar kraftproduksjon utgjør mindre enn 1/5-del av arealet som ventes nedbygd. Arealet satt av til utbygging til energiformål er 750 km², hvorav 664 km² vindkraft, 15 km² solkraft, 64 km² nettanlegg og 5 km² vannkraft. Det er på ingen måte gitt at alle disse prosjektene får konsesjon, og om de får konsesjon er det heller ikke alltid det blir bygget ut. I et vindkraftverk er det som regel mellom 1 % og 4 % av planområdet som blir bebygd med veg og oppstillingsplasser. Vi minner om at den faktiske arealbruken er avhengig av hvor mye kraftproduksjon og nett som bygges ut, og at det er lite kraftproduksjon til behandling hos konsesjonsmyndighetene.
Det er verdt å legge merke til at det er planlagt 987 km² til hytter og fritidsboliger, altså 31 % mer enn alt omsøkt areal for kraftutbygging til sammen.
Det samme gjelder fremtidig utbygging. Miljødirektoratet har sammenstilt alle tilgjengelige data om fremtidige utbyggingsplaner i Norge. Til sammen utgjør disse planene 4000 km². Over halvparten, rundt 2166 km² er satt av til bolig, fritidsbolig og næring, mens rundt 1000 km² er satt av til vei, samferdsel, idrett og andre tiltak.
Miljødirektoratet anslår at ny fornybar kraftproduksjon utgjør mindre enn 1/5-del av arealet som ventes nedbygd. Arealet satt av til utbygging til energiformål er 750 km², hvorav 664 km² vindkraft, 15 km² solkraft, 64 km² nettanlegg og 5 km² vannkraft. Det er på ingen måte gitt at alle disse prosjektene får konsesjon, og om de får konsesjon er det heller ikke alltid det blir bygget ut. I et vindkraftverk er det som regel mellom 1 % og 4 % av planområdet som blir bebygd med veg og oppstillingsplasser. Vi minner om at den faktiske arealbruken er avhengig av hvor mye kraftproduksjon og nett som bygges ut, og at det er lite kraftproduksjon til behandling hos konsesjonsmyndighetene.
Det er verdt å legge merke til at det er planlagt 987 km² til hytter og fritidsboliger, altså 31 % mer enn alt omsøkt areal for kraftutbygging til sammen.