Dato: 18.06.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar: NOU 2024:2 I samspill med naturen Roger Bivand[1] Professor emeritus, Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole Høringssvaret er ikke skrevet på vegne av institusjonen eller instituttet. Utredingen er godt gjennomført generelt sett, og kommer med fornuftige forslag. Dette svar tar opp bare fire elementer, som trolig burde vektlegges mer. Utredningen nevner på side 133 og 149 jordhelse som tema, uten å utdype det. Forslag til direktiv fra EU om overvåkning av jord og resiliens kom mens utredningen var under sluttføring, noe som kan forklare mindre oppmerksomhet enn man forøvrig kunne forventet. Norge ser ikke ut pr. idag til å ha overvåkning av jordsmonnets mikrobiomer, noe som også kommer fram i NIBIOs innspill[2] til Miljødirektoratet[3] i forbindelse med arbeid med direktivet. Mange land har kartlagt jordsmonnets biodiversitet med systematisk bruk av 16S rDNA (miljøDNA/metastrekkoding), som for eksempel Frankrike[4]. NIBIO tar dette opp i rapporten[5] 2021-14, del 5.3.2, indikator B04, og kort beskriver metodikken. En begrensning med NIBIOs forslag er at den er avgrenset til jordbruksareal, mens utvalgskriterier bør også ta med kontrollokaliteter i skog og andre type arealbruk. Uten registrering av disse særdeles vesentlige mikrobiomer, vil man ikke kunne observere hvordan jordhelsen utvikler seg over tid. Det er mulig at utredingens omgåelse av dette tema (begrenset til «Soil organic carbon» i figur 3.5, p. 59, bidrag 8) er forårsaket av oppbygging av institusjoner med ansvar for jordhelse i Norge. Det er trolig av stor betydning å satse på slik registrering, helst uten konflikt mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Mens utredningen i kapitlene 7-9 bygger blant annet videre på bruk av scenarioer, ser det ut til at man overser problemene som kan oppstå, når offentlige og private aktører analyserer sin bruk av naturgoder og påvirkning på natur, hver for seg. Siden norsk offentlighet er preget av lite kommunisjasjon over sektorgrenser, som også utredningen nevner, kan det være på plass å vurdere mekanismer for så åpen som mulig deling av utfall av scenario-analyser mellom aktører som kan påvirke hverandre gjennom natur-kanalen. I noen tilfeller, som fiskekvoter, tar man mengdemessig hensyn til gjensidig påvirkning, men det er mange flere måter aktører kan påvirke hverandre på gjennom sine valg. Utredningen nevner ønskeligheten av overordnede overblikk over målbare indikatorer, men de skuer vel tilbake i tid. Det er trolig viktig at også aktørenes risikovurderinger framover deles åpent i den grad det er forsvarlig; her vil kanskje bransjeorganisasjoner kunne fungere som koordinerende ledd. For eksempel, skulle en analyse kaste lys på en risikofaktor som ikke var allment kjent, bør denne kunnskapen gjøres tilgjengelig på en effektiv måte, slik at andre analyser kunne ta hensyn til den. Åpen publisering og åpen tilgang til data og analyseredskaper ville være blant tiltakene som kunne anvendes, samt regelmessige kontakter mellom aktører. Det vesentlige her blir å gjøre nedstrømsaktører kjente med vurderingene gjort av deres relevante oppstrømsaktører, fordi oppstrømsaktørene kan handle slik at forutsetningene som nedstrømsaktører bruker kan bli uaktuelle. Mens arealbruksendringer, ganske riktig, går gjennom hele utredningen som en hovedårsak til tap av naturgoder m.v., utredningen omhandler ikke samferdsel eksplisitt som kilde til fare for naturen. Det kan være gode grunner til dette valget, men siden endringer i tilgjengelighet påvirker arealbruk, og fremmer endringer i arealbruk, og arealbruksendringer igjen påvirker etterspørsel etter transportkapasitet, virker fravær av drøfting av samferdsel merkelig. Både politisk og administrativt virker det som om man helst ser bort fra sammenhengene mellom endringer i samferdsel og endringer i arealbruk. I begge tilfeller har man nevnt null-mål (ingen arealbruksendring fra natur/matjord til nedbygging; ingen vekst i personbiltransport), men siden disse hevdes hver for seg, undergraves de begge av iverksatte tiltak på andre siden (endring i arealbruk påtvinger økning i personbiltransport, økning i transportkapasitet, selv til å redusere rushtidskork, muliggjør og fremmer arealbruksendring). I forhold til pendling over kommunegrenser, har man trolig å gjøre med insentiver til å flytte på registrerte bosteder til skatteytere, siden arbeidsmarkedsregioner er jevnt over dårlig tilpasset kommunegrenser. Muligens kunne forpliktende rapportering av tap av naturgoder fra arbeidsmarkedsregioner eller lignende aggregerte enheter benyttes for å forsøke å belyse motsetningen mellom kort- til mellomsiktige gevinster på kommunalt nivå mot langsiktig tap av naturgoder. Noe av det samme gjelder for hyttependling; større tettsteder påvirke sine hytteomland markert, og særlig når transportkapasitet øker, men naturtap registeres på hyttekommuner. I del 8.4.2, påpekes det at konsekvensutredninger kan bli bedre, noe som uten tvil stemmer. Det også nevnes at det er (inntil flere) insentivproblemer i arbeidet med konsekvensutredninger, men ikke at et underliggende problem er hvordan konsulentene som produserer konsekvensutredninger er utdannet. Det er noe typisk at studier som det 2-årige «Master of Science in Ecology and Environmental Management»1 ved Universitetet i Sørøst-Norge krever bachelorgrad i relevante naturvitenskapelige emner. Studiet er sikkert naturvitenskapelig godt begrunnet, men rommer ikke samfunnsvitenskapelige emner. Noe av det samme, med motsatt fortegn, finnes i «Energy, natural resources and the environment»2 ved Norges Handelshøyskole. Altså, for å prøve å lage bedre konsekvensutredninger og andre analyser og vurderinger av naturrisiko, trenger man trolig konsulenter som er utdannet i både naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner. Det aktuelle tilbud av utdanninger i by- og regionplanlegging3 gir noe håp, men ser ut delvis til å vende heller mot eiendomsutvikling, og delvis å prøve å rendyrke planleggingsprofesjonen med utsikt til karrierer i konsulentbyrå eller lokal- eller regionalforvaltning. Studiene ser ikke ut til å tilby dybdeinnsikt verken i naturvitenskapelige eller samfunnsvitenskapelige tenkemåter og tilnærminger, der begge er nødvendige for å lage analyser og konsekvenseutredninger som ikke er kun tilbakeskuende, og som ikke bygger mest på trygge og unyttige mal. Noe av problemet i Norge sikkert ligger i fordypninger allerede i videregående opplæring, der få muligheter gjenstår til å fordype seg «på tvers» av kulturene4. Mens man har kommet et stykke på vei med kommunikasjon av (noe forenklet) naturvitenskap, forståelse av samfunnsvitenskapelige tenkemåter hos realister kan også utvilsomt forbedres, særlig i forbindelse med hvordan man oppfatter kostnaden av å vente, også der det er vanskelig eller umulig å prissette det man venter på. Utredningen setter disse problemstillinger fram flere steder, for eksempel knyttet til den statlige utredningsinstruksen, og påpeker betydningen av ikke-prissatte virkninger, men det er vanskelig å nå fram med argumenter for tilbakeholdenhet i forhold til slike virkninger hvis man ikke forstår hverandres tenkemåter. [1]https://www.nhh.no/en/employees/faculty/roger-bivand/ [2] https://www.nibio.no/om-nibio/horingsuttalelser/horingsuttalelser-fra-2023/_/attachment/inline/fd40b23c-f1e3-49df-8868-6c5b19050317:7365eb6e3a042ac9c6abee543850ca104ca1456c/Innspill%20til%20nytt%20direktiv%20om%20overv%C3%A5kning%20av%20jord.pdf [3] https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2023/juli-2023/forslag-til-nytt-direktiv-om-overvakning-av-jord/ [4] https://doi.org/10.1371/journal.pone.0186766 [5] https://www.nibio.no/publikasjoner/nibio-rapport?year%5B%5D=2021-2021&filters=1&q=&page=20#publication--1d95f2cd6-47b9-4e0e-bb68-59a9fef893ca-collapse [6] https://www.usn.no/english/academics/find-programmes/master-of-science-in-ecology-and-environmental-management/ [7] https://www.nhh.no/en/study-programmes/msc-in-economics-and-business-administration/energy-natural-resources-and-the-environment/ene-major/ [8] https://utdanning.no/utdanningsoversikt/-_og_regionplanlegging [9] https://doi.org/10.1017/S1062798718000595 Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
