Dato: 18.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Hjelpekilden Norge: Taushetsplikt i trossamfunnsloven Hjelpekilden Norge tillater seg med dette å gi innspill til høringen om taushetsplikt i trossamfunnsloven. Vi deltok ikke i første høringsrunde, men ble gjort oppmerksom på denne saken gjennom vårt samarbeid med andre fagmiljøer. Vår kompetanse bygger på langvarig arbeid med personer fra lukkede trosmiljøer, og vi ønsker derfor å bidra med erfaringer som kan være relevante for vurderingen av de foreslåtte lovendringene. 1) Hvorvidt personkretsen er klart nok definert. Hjelpekilden vurderer at personkretsen i bestemmelsen fortsatt er for uklart avgrenset, særlig sett i lys av hvordan mange lukkede og hierarkiske trossamfunn fungerer i praksis. I flere av de miljøene vi arbeider med, er det ofte uformelle ledere, eldstebrødre, sjelesørgere, «tjenere», samt smågruppeledere som mottar fortrolige betroelser, ikke nødvendigvis personer med formelle titler. Dersom taushetsplikten kun knyttes til formell posisjon, risikerer man både at personer med faktisk makt og sjelesorgsfunksjon ikke omfattes, og personer med administrative roller feilaktig omfattes. Vi anbefaler derfor at bestemmelsen presiserer at taushetsplikten følger funksjonen, ikke bare tittelen. Den som utøver religiøs eller livssynsbasert samtale- og veiledningsfunksjon bør omfattes. 2) Bruk av begrepet «åndelig og eksistensiell omsorg» Begrepet fremstår som uklart for store deler av trossamfunns-Norge. Mange miljøer bruker ikke dette språket, selv om praksisen er identisk med sjelesorg eller fortrolige religiøse samtaler. Vi frykter at begrepet kan tolkes for snevert, og at viktige situasjoner, spesielt der barn eller utsatte voksne betror seg, faller utenfor fordi de ikke betegnes som «eksistensiell omsorg». Vi anbefaler derfor at begrepet enten presiseres med eksempler eller erstattes med et mer funksjonelt begrep, som “fortrolig religiøs eller livssynsmessig samtale/veiledning”. Dette vil gi større rettssikkerhet for konfidenten og tydeligere rammer for trossamfunnene. 3) Unntak ved alvorlig bekymring for barn. Barnevernsloven §13-2 Hjelpekilden støtter forslaget om en lovfestet adgang til å melde bekymring til barnevernstjenesten. Vår erfaring er at religiøse ledere ofte er de eneste voksne utenfor familien som får vite om vold, omsorgssvikt, tvangsekteskap, psykisk press eller sterk negativ kontroll. I dag hemmes mange av en oppfattet absolutt taushetsplikt. Vi vil samtidig understreke at en adgang alene ikke garanterer at religiøse ledere vil handle. I mange miljøer er det sterk intern motstand mot å involvere eksterne myndigheter, og lojalitetskrav gjør det vanskelig å melde. For at ordningen skal få reell effekt i praksis, mener vi at det bør vurderes tiltak som kan hjelpe religiøse ledere å håndtere bekymringer for barn på en trygg og forsvarlig måte. Dette kan for eksempel være: utvikling av nasjonal veiledning og opplæring, gjerne i samarbeid med Bufdir og Kompetanseteamet, tilgang til anonym drøfting med barnevernstjenesten ved tvil, eller andre ordninger som på en tydelig og praktikknær måte styrker forståelsen av grensen mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergingsplikt. 4) Unntak ved fare for liv og helse Hjelpekilden støtter også dette unntaket. I samtaler med voksne ser vi ofte at det foreligger risiko for selvskading, vold i nære relasjoner, fluktfare eller alvorlig psykisk belastning, uten at religiøse ledere føler seg trygge på å varsle. Samtidig er vurderingen av «fare for liv og helse» krevende, og religiøse ledere har ofte ikke barnefaglig eller psykososial kompetanse. Vi anbefaler derfor: at departementet tydeliggjør hva som ligger i begrepet, at det gis eksempler på situasjoner som utløser unntaket at religiøse ledere oppfordres til å drøfte anonymt med relevante faginstanser dersom de er i tvil. 5) Implementering og opplæring Departementet legger hovedansvaret for opplæring på tros- og livssynssamfunnene selv. Våre erfaringer viser at dette vil gi svært ulik praksis. Mange miljøer mangler både barnefaglig kompetanse og kunnskap om avvergingsplikt, meldeplikt og vurdering av risiko. For at regelverket skal fungere etter intensjonen, bør implementeringen ikke overlates til hvert enkelt trossamfunn alene. Vi anbefaler at det utvikles nasjonal veiledning og opplæring i samarbeid med Bufdir, samt at tiltak vurderes for å sikre at informasjonen faktisk når fram til miljøer med svake strukturer og sterke interne normer. 6) Taushetskultur og negativ sosial kontroll Høringsnotatet omtaler taushetsplikt i en juridisk og strukturell forstand, men sier lite om negativ sosial kontroll, som for mange er den praktiske rammen rundt fortrolige samtaler i lukkede religiøse miljøer. I slike miljøer kan taushetsplikt tolkes som et religiøst ideal eller som en norm om lojalitet og intern konfliktløsning. Dette gjør det vanskelig for religiøse ledere å melde bekymring, også når loven åpner for det. Dette perspektivet bør anerkjennes i det videre arbeidet, da manglende forståelse for negativ sosial kontroll kan gjøre at barn og sårbare voksne ikke får hjelpen de trenger, til tross for lovendringen. Avsluttende bemerkninger Hjelpekilden mener at lovendringen kan styrke rettssikkerheten til barn og voksne i trossamfunn. For at endringen skal fungere i praksis, må den følges av nasjonal veiledning, kompetanseheving og samarbeid mellom myndigheter, tros- og livssynssamfunn og sivilsamfunnsorganisasjoner. Vi anbefaler også at implementeringen evalueres etter noen år. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
