Dato: 13.06.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til «Forslag til endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier». Siden år 2000 har Klassekampen opplevd betydelig vekst. Vi har nådd ut til stadig bredere grupper, opprettholdt og styrket dekningen av felter som alle andre aviser har sluttet med eller trappet sterkt ned på, og vi er i dag den eneste konsernuavhengige mellomstore avisa igjen i den norske mediefloraen. Produksjonsstøtten har vært avgjørende for denne suksessen. Klassekampen har derfor ved flere anledninger uttrykt vår bekymring for konsekvensene av endringene i den direkte pressestøtten fra 2022. Endringene la store begrensninger på hvor stor en uavhengig avis i Norge kan være, og det skjer i en tid der det å stå utenfor mediekonsernene blir stadig mer krevende. Konsernene vokser, og ytterligere maktkonsentrasjon er ikke det offentligheten trenger. Andelen av Klassekampens omsetning som kommer fra direkte pressestøtte, er avtagende, fra 28,6 % i 2015 til 15,5 % i 2024. Men den er fortsatt helt avgjørende for en bærekraftig drift av avisa. Klassekampen er glad for at Kulturdepartementet nå har sendt ut forslag til justeringer av forskriften på høring. Vi er positive til departementets forslag 3.4 om å prisjustere øvre grenser for årlig tilskudd. En slik justering er nødvendig for å hindre en gradvis reduksjon i pressestøtten. Det har gått mer enn ti år siden forslaget om et tak på 40 millioner ble framlagt i debatten. Den generelle prisstigningen gjør at taket i realiteten er langt lavere i dag enn da forslaget ble lansert. Det er derfor svært positivt at departementet nå vil prisjustere den øvre grensen for støtte. Klassekampen mener også det er positivt at departementet ser behovet for å justere inntektstaket for avkortning av tilskudd. Endringene departementet foreslår vil for Klassekampens del bidra til at avkortningen slår inn noen år seinere, som er viktig for vår økonomiske stabilitet i en uforutsigbar tid med omstilling og sterk prisvekst. Likevel mener vi fortsatt at ordningen er unødvendig og uheldig. For det første fordi det allerede foreligger en øvre grense for tilskudd, som hindrer at en aktør får uforholdsmessig mye tilskudd. For det andre fungerer avkortningsmodellen i dag sånn at en publikasjon som får 75 millioner kroner mer i omsetning, opp fra 225 millioner, må sørge for at 40 millioner av økningen er rent overskudd (for å dekke opp tapet av de 40 millionene i støtte som forsvinner). En så lønnsom vekst er ikke mulig å få til for en avis av samme type som Klassekampen. Derfor vil avkortningen i realiteten fungere som et tak for hvor stor en konsernuavhengig avis kan bli. Et tredje moment: Avkortningen gir sterke insentiv til modelltilpasning, altså at aviser kan bli nødt til å se på måter å organisere driften på for å unngå å bli avkortet. Ifølge stortingsmeldingen “Mangfald og armlengdes avstand” (2018-2019) er det et mål at den direkte mediestøtta i minst mulig grad gir insentiver til uheldige tilpasninger. Skal vi unngå slike tilpasninger, bør ikke statens støtteordninger oppfordre til det. Oslo 13. juni 2024 Harald Fougner, Administrerende direktør Mari Skurdal, Ansvarlig redaktør Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
