Dato: 20.06.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse på gjødselbrukforskrift Det vises til høringsnotat fra Landbruksdepartementet om gjødselbrukforskriften datert 20. mars 2024. Vi vil takke for at forskriftene er sendt på høring og med dette gi våre innspill til gjødselbrukforskriften. Denne høringsuttalelsen er signert av forskere på fagområdet: Anne Falk Øgaard Marianne Bechmann Eva Brod Erik Joner Anja Celine Winger Generelle kommentarer Det er positivt at forslaget til ny gjødselbrukforskrift setter begrensninger på hvor mye fosfor som totalt kan tilføres et jordbruksareal. Dette forventes å gi positive miljøeffekter med hensyn til vannkvalitet , bedre ressursbruk i forhold til plantevekstens behov og fosforstatus i jorda samt bedre ressursutnyttelse av fosfor . Det er også positivt at det foreslås at jordanalyseresultater skal leveres til et offentlig register. Dette kan/vil gi et godt datagrunnlag for å følge med på utviklingen av de ulike analyseparameterne i jordbruksjord og målrette tiltaksgjennomføringen for bedre vannkvalitet. Med gjødselbrukforskriftens innretning på å begrense fosfortilførselen til jordbruksareal blir det spesielt nyttig med en offentlig tilgjengelig database for å følge med på fosforstatus i jorda. I tillegg vil vi trekke fram som positivt at det legges opp til faktisk oppfølging av tungmetallgrensene i jord for tillatelse til bruk av gjødselvarer i tungmetallklasse I, II og III. Krav til jordanalyser i disse tilfellene vil også gi oss en bedre oversikt over tungmetallinnholdet i norsk jordbruksjord. Fosforbalanse – jordanalyser I § 20 foreslås at en kan gjødsle til fosforbalanse (inntil 3,5 kg P/daa/år) i stedet for å følge angitte øvre grenser for tillatt fosfortilførsel. Dette skal iflg. forslaget kunne dokumenteres enten gjennom oversikt over fosforstrømmer inn og ut av foretaket, eller gjennom analyseresultater fra jordprøver ved start og slutt av en fireårsperiode som viser at fosfornivået ikke har steget. Etter § 29 er det P-AL analysen som skal ligge til grunn for vurderingen om det har vært balanse eller overskudd med hensyn til fosfortilførsel. Dette er, etter vår vurdering, en lite egnet metode for å dokumentere fosforbalansen over korte tidsintervall. I § 29 kan en få inntrykk av at P-AL angir jordas totale fosforinnhold. P-AL ekstraherer imidlertid kun en mindre andel av jordas totale fosforinnhold. I et datamateriale på 562 jordprøver fra ulike deler av landet (Øgaard, upublisert) var gjennomsnittlig P-AL-andel av total P på 10 % med en variasjon mellom 1 og 34 % av total P. Årsaker til at P-AL er lite egnet til å dokumentere om det har vært overskudd på gårdens fosforbalanse eller ikke er som følger: 1) P-AL-fraksjonen står i likevekt med tyngre løselige fosforfraksjoner . Det betyr at en andel av tilført overskuddsfosfor kan gå inn i fosforfraksjoner som ikke ekstraheres ved AL-analysen. Erfaring viser at det også kan være store tilfeldige variasjoner i P-AL-verdiene på et areal som kan skyldes jordvariasjon når det ikke er nøyaktig den samme jorda som analyseres fra gang til gang. Dessuten er det usikkerhet i selve analysen da metoden for eksempel er sensitiv for ekstraksjonstiden. I tillegg bidrar mulige årsvariasjoner til usikkerhet som skyldes andre (ukjente) faktorer enn gjødslingen. 2) Fosfortap fra jorda . I denne sammenhengen er det spesielt tap av løst fosfor fra topplaget som kan ha betydning for bruk av P-AL-analysen som indikator for fosforbalanse Fosfortapet av løst fosfor er potensielt høyere jo høyere jordas P-AL-verdi er, siden løseligheten av fosforet øker med økende P-AL-verdi (Øgaard m.fl. 2012). Dessuten bindes fosfor i husdyrgjødsel svakere til jorda og har derfor større risiko for å transporteres nedover i jorda enn mineralgjødsel (Øgaard, 1996; Sævarsson, 2014; Øgaard m.fl., 2012). Akkumulering av fosfor i undergrunnsjorda vil ikke framkomme av analyser av jordprøver tatt ut i topplaget. Oppsummert: Dokumentering av fosforstrømmer inn og ut av foretaket er den mest pålitelige metoden for å dokumentere gårdens fosforbalanse . Det bør derfor utvikles gode og enkle verktøy for å beregne fosforstrømmer inn og ut av foretaket. P-AL-verdier gir et bilde av langtidseffekter av P-balanse, men P-AL-analysen er uegnet til å erstatte dokumentering av fosforstrømmer inn og ut av foretaket på kort sikt. Siden P-AL-analysen er uegnet til å dokumentere fosforbalansen over korte tidsintervall, er krav om jordanalyser hvert 4. år unødvendig hyppig. På grunn av bufring av P-AL-fraksjonen, endres verdiene langsomt uten store endringer i fosforbalansen. Muligheten for å ta ut jordprøver bare hvert 8. år som i gjeldende forskrift, er likevel vurdert til å være for lenge mellom prøvetakingene med tanke på å følge med på fosforstatus i jord. Vi mener at krav om jordanalyser hvert 5. eller 6. år er mer passende med tanke på både nytte og kostnad for jordanalyser. Uttak av jordprøver I § 29 foreslås det at jordprøvene skal tas ut av en kvalifisert og uavhengig konsulent. Siden P-AL-verdiene er uegnet som grunnlag for å dokumentere fosforbalanse, er dette kravet unødvendig og fordyrende for bonden. Vi antar at NLR-rådgivere, som i dag utfører en stor andel av jordprøvetakingen, ikke kan anses som en uavhengig konsulent, siden NLR er en medlemsorganisasjon. Kravet om koordinatfesting av prøvepunktene er derimot et nyttig krav med tanke på å følge utviklingen i jordas fosforstatus. Som nevnt over, kan jordvariasjonene på et skifte være store. Det betyr at det uten koordinatfesting av prøvepunktene ikke er mulig å dokumentere om en endring i jordanalyseverdiene skyldes en endring i fosforgjødslingen eller jordvariasjon. Vi anbefaler at det utvikles en offentlig veileder for jordprøvetaking for å sikre at dataene i det offentlige registeret skal bli av best mulig kvalitet. NLR har i samarbeid med Tore Krogstad, NMBU, laget en god fagartikkel om jordprøvetaking som det kan bygges på (https://www.nlr.no/fagartikler/jord/ostlandet/uttak-av-jordprover). Den gir bl.a. detaljerte råd om kartfesting og prøveuttak i en sirkel på 2- 5 meter rundt punktet. Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam I § 20 og 22 framgår det at det bare er den plantetilgjengelige andelen av fosforet i avløpsslam som inngår i fosforkvoten for tillatt tilførselsmengde. Estimering av plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam er imidlertid komplisert, fordi det finnes ulike typer avløpsslam med ulike bindingsformer for fosfor. Det meste av avløpsslammet i Norge er kjemisk felt med aluminiums- og/eller jernsalter. Noen renseanlegg inkluderer kalk i slambehandlingen. Uten kalkbehandling er fosforet i avløpsslam hovedsakelig bundet til aluminium og/eller jern, mens kalket slam også inneholder fosfor som er bundet til kalsium (Øgaard & Brod, 2016; Alvarenga m.fl., 2017). I tillegg har vi noen få renseanlegg som leverer biologisk felt slam som inneholder lite jern og aluminium. Verken analyse av P-AL eller Olsen P (som angitt i gjødselvareforskriften) er gode metoder for å estimere mengden plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam felt med aluminiums- og/eller jernsalter (Øgaard & Brod, 2016). Det er utviklet alternative modeller for estimering av plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam (Brod m.fl., 2022). Disse krever analyse av totalt innhold av jern og aluminium i kjemisk felt slam som ikke er kalkbehandlet, mens for kalkbehandlet slam kan Olsen P i kombinasjon med totalt kalsiuminnhold gi en brukbar indikasjon på plantetilgjengelighet av fosforet. For biologisk felt slam har vi lite data, men undersøkelsen til Krogstad m.fl. (2004) viste at fosfor i biologisk felt slam hadde god plantetilgjengelighet. Vi antar derfor at plantetilgjengelighet av fosforet i biologisk felt slam vil være like god som husdyrgjødsel, forutsatt liten tilleggsbruk av jern-/aluminiumsalter for å klare rensekravet for fosfor. Oppsummert : Det anbefales å lage en egen veileder for hvordan andel plantetilgjengelig fosfor i ulike slamtyper skal estimeres. Andre fosforkilder med redusert/lav plantetilgjengelighet Med en begrensning på hvor mye fosfor som kan tilføres et areal blir det viktig at gjødselprodukter basert på resirkulert fosfor inneholder fosfor med en god plantetilgjengelighet. Aktuelle resirkulerte fosforkilder (i tillegg til avløpsslam) som i forsøk har vist redusert fosfortilgjengelighet sammenlignet med mineralgjødsel er fiskeslam (avføring + fôrrester) og kjøttbeinmel, spesielt i jord med pH > 6 (Brod m.fl., 2015; Brod & Øgaard, 2021). Disse produktene inneholder stabile kalsiumfosfater som løses sakte i jord med anbefalt pH-nivå for bygg og hvete. Det bør derfor vurderes om det skal stilles krav til resirkulerte fosforprodukter om at de må inneholde en minsteandel ekstraherbart fosfor med gitt ekstraksjonsmetode. Dette vil sikre tilstrekkelig mengde plantetilgjengelig fosfor med de gitte begrensningene for total fosfortilførsel. For eksempel kan det bety at gjødselprodusenter må behandle råvarer med stabile kalsiumfosfater med metoder som øker løseligheten. Dette vil fremme reell resirkulering av fosfor i organiske avfallsstrømmer og sikre tilstrekkelig fosforforsyning til plantene ved foreslått begrensning i fosforgjødsling. Nitratdirektivet I § 19 angis begrensning for nitrogentilførsel med husdyrgjødsel i sårbare områder i henhold til nitratdirektivet (direktiv 91/676/EØF). Vi stiller spørsmål ved nytteverdien av å iverksette denne delen av nitratdirektivet i regioner med relativ lav husdyrtetthet, fordi det ikke gis begrensning på hvor mye nitrogen i mineralgjødsel som kan tilføres i tillegg til husdyrgjødsla. Nitratdirektivet gir en øvre grense på 17 kg/N/dekar/år fra husdyrgjødsel. Husdyrgjødsel inneholder organisk nitrogen som vil frigjøres (mineraliseres) så lenge det er forhold for mikrobiell nedbrytning i jorda. Mineraliseringen kan dermed også foregå i perioder hvor det ikke er plantevekst som kan ta opp mineralisert nitrogen. En begrensning på hvor mye nitrogen som kan tilføres med husdyrgjødsel kan redusere mengden nitrogen som frigjøres fra organisk materiale i husdyrgjødsel utenom vekstsesongen. En slik begrensning gir mening i husdyrtette regioner. I mindre husdyrtette regioner er en nærliggende løsning på gårdens overskudd av husdyrgjødsel etter nitratdirektivet, å spre overskuddet hos naboer med lite eller ingen husdyr. Dette vil ikke påvirke nitrogenavrenningen i nedbørfeltet utenom vekstsesongen fra mineralisert organisk nitrogen. Sammenlignet med plantenes behov gir tillatt mengde husdyrgjødsel etter fosforgrensen ikke overdosering av nitrogen under de fleste forhold i områdene der nitratdirektivet gjelder i dag. Det betyr at borttransport av husdyrgjødsel for ikke å overskride nitrogengrensen i nitratdirektivet, vil gi økt bruk av mineralgjødsel for å tilfredsstille plantenes nitrogenbehov på gården som transporterer bort husdyrgjødsel. I pågående revidering av nitratdirektivet (Se her), foreslås det at mineralsk nitrogen gjenvunnet fra husdyrgjødsel ikke skal inngå i nitrogenkvoten på 17 kg N/dekar/år med begrunnelse i at produktene har en agronomisk effektivitet tilsvarende mineralgjødsel. De har dermed mindre risiko for nitratutvasking sammenlignet med husdyrgjødsel. Dette viser at organisk nitrogen i husdyrgjødsel er en viktig årsak til nitrogengrensen for tilført mengde husdyrgjødsel i nitratdirektivet. I forklaringen til §19 står det at grensen er noe strengere enn spredearealkravet, men dette gjelder kun for dyreslag med høyt N/P-forhold i gjødselen (f.eks. melkeku). For flere dyreslag er spredearealkravet allerede i dag strengere enn nitratdirektivet. Nedmolding av organisk gjødsel Det er ikke samsvar mellom §15 (Krav til spredning) og forklaringen til §15. I forklaringen til § 15 angis at kravet om nedmolding skal gjelde ved spredning på åpen jord , og ikke åpen åker , mens det i § 15 ikke er gitt en slik differensiering Overvintring i stubb eller direktesåing av høstvekster gir god beskyttelse mot erosjon og tap av næringsstoffer. Det kan derfor være god grunn til å gjøre unntak for krav om nedmolding dersom husdyrgjødsel tilføres på sensommeren på arealer som skal overvintre i stubb med direktesåing av høstvekster slik det er foreslått i utkast til forskrift. Husdyrgjødsel som ligger på overflaten gir imidlertid økt risiko for tap av løst fosfor. Det bør derfor stimuleres til at all husdyrgjødsel spres om våren på arealer med åpen åker i sårbare områder. Et krav i forskriftforslaget er at det skal høstes eller etableres en plantevekst etter siste spredning. Gjødselspredning på sensommeren er imidlertid ikke gunstig for å få god utnyttelse av næringsstoffene, særlig for vekster som kun oppnår begrenset plantedekke om høsten. I store deler av høstkornområdet tar høstkorn kun opp meget små mengder næringsstoffer på høsten, og krav om at det skal etableres ny plantevekst på høsten har da liten betydning for risiko for utvasking. Undersådd fangvekst derimot, vil ta opp betydelig mer nitrogen enn høstkorn, og vil derfor ha betydning for utvaskingsrisiko. NIBIO anbefaler at gjødselmengden som spres på sensommeren må være i balanse med gjennomsnittlig planteopptak på høsten for den aktuelle veksten. Tillatt bruksmengde av gjødselvarer ut fra tungmetallinnhold Angående § 24 viser vi til NIBIOs høringsuttalelse om forskrift til gjødsel vare forskrift, siden gjødselbruksforskriften her bygger på gjødselvareforskriften. Vi anser det som nødvendig at det gjøres endringer i tungmetallklassene (§ 21 i gjødselvareforskrift), og begrunner forslagene våre i høringsuttalelse om forskrift til gjødselvareforskrift. Endringsforslagene i gjødselvareforskriften gir konsekvenser for tillatt bruksmengde av gjødselvarer ut fra tungmetallinnhold (§ i 24 gjødselbrukforskrift). Annet - I forslaget til nytt regelverket angis flere steder et krav om at væskeoverskudd fra næringsrike substrater må infiltrere i grunnen for å unngå utlekking til vann. Vi gjør oppmerksom på at dette kan være en god strategi for å unngå fosfortap til vann, men er en mindre egnet strategi for å redusere nitrogentap til vann. Løst nitrogen kan nå fram til vassdrag også via grunnen. - Høstspredning av husdyrgjødsel. Det henvises til NIBIO Rapport 7(50) i 2021 hvor det angis at høstspredning av husdyrgjødsel i kombinasjon med nedmolding kan være bedre senhøstes enn tidlig i september, fordi man slik unngår at gjødsla blir utsatt for avrenningsepisoder gjennom en lang periode på høsten. I departementenes vurdering angis det at dette gjelder bare for områder der vintrene er stabile. Vi mener at økt avrenningsrisiko i september og oktober vil gjelde uansett værforholdene påfølgende vinter, og at kravet om etablering av vekst etter spredning innen 1. september ikke er tilstrekkelig til å ta opp næringen som tilføres med husdyrgjødsel opp mot fristen 1. september. Referanser Alvarenga, E., Øgaard, A.F. & Vråle, L. 2017. Effect of anaerobic digestion and liming on plant availability of phosphorus in iron- and aluminium-precipitated sewage sludge from primary wastewater treatment plants. Water Science and Technology, 75(7): 1743-1752. doi: 10.2166/wst.2017.056. Brod, E., Øgaard, A.F., Hansen, E., Wragg, D., Haraldsen, T.K. & Krogstad, T. 2015. Waste products as alternative phosphorus fertilisers. Part I: inorganic P species affect fertilisation effects depending on soil pH. Nutr. Cycl Agroecosys., 103(2) : 167-185. Brod, E. & Øgaard, A.F. 2021. Fosforeffekt av organisk avfall. NIBIO Rapport 7(30). 59 s. Brod, E., Øgaard A.F., Müller-Stöver, D.S. & Rubæk, G.H. 2022. Considering inorganic P binding in bio-based products improves prediction of their P fertiliser value. Science of the Total Environment 836. http://dx.doi.org/10.1016/j.scitotenv.2022.155590 Hjelt, A.L., Dombu, S.V., Pettersen, I., Bjugan, M., Øgaard, A.F., Bechmann, M. & Bonesmo, H. 2021. Samfunnsøkonomisk effektiv håndtering av økt gjødseloverskudd – Supplerende utredning til revisjon av gjødselregelverket. NIBIO Rapport 7(50). 93 s. Krogstad, T., Sogn, T.A., Sæbø, A. & Asdal Å. 2004. resirkulering av fosfor i slam. Grønn kunnskap 8(7). 41 s. Sævarsson, H.T 2014. Nedvasking av fosfor gjennom ulike jordprofiler fra Jæren. Lysimeterforsøk. Masteroppgave NMBU. 89 s. Øgaard, A.F. 1996. Effect of fresh and composted cattle manure on phosphate retention in soil. Acta Agric. Scand., Sect. B, Soil and Plant Sci., 46: 98-105. Øgaard, A.F., Kristoffersen, A.Ø. & Pedersen, R. 2012. Fosforgjødsling – betydning for fosforkonsentrasjon i jord og tap til vann. Bioforsk RAPPORT, 7 (147). 47s. Øgaard, A.F. & Brod E. 2016. Efficient phosphorus cycling in food production: Predicting phosphorus fertilization effects of sludge from chemical wastewater treatment. Journal of Agricultural and Food Chemistry, 64(24): 4821-4829. Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
