Dato: 19.06.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill fra Hadeland Bonde- og Småbrukarlag til ny gjødselbrukforskrift Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har sendt høringsnotat med utkast til ny gjødselbrukforskrift på høring 20. mars 2024, med høringsfrist 20. juni 2024. I dette høringsinnspillet gir Hadeland Bonde- og Småbrukarlag innspill til noen av forslagene i høringsutkastet. Som naturforvaltere og gårdbrukere er vi i utgangspunktet positive til alle tiltak som ivaretar vannkvalitet og jordsmonn - vi er helt avhengig av rent vann og riktig næringsinnhold i jorden for gode avlinger og drift. På Hadeland er vi heldige å ha et aktivt landbruk med kombinasjonsbruk og familiegårder, men jordbrukspolitikken som har vært ført de siste årene har også påvirket oss. Mange har spesialisert seg og intensivert driften og er dermed avhengig av å benytte andres spredeareal. Det motsatte er også tilfellet da planteprodusenter og økologiske bønder er avhengig av ekstern husdyrgjødsel i sin drift. Denne måten å drive på vil i stor grad ikke la seg rettferdiggjøre kostnadsmessig med den nye gjødselbruksforskriften, samt at vi ser at nye regionale miljøkrav langt på vei dekker de uheldige sidene ved sentralisert husdyrproduksjon allerede. To forskrifter; ett mål Hadelandsregionen blir underlagt den nye Forskriften om regionale miljøkrav i jordbruket i Oslo og Viken for virkeområder i Buskerud og på Hadeland. De utfordringene vi møter med økt fosforavrenning blir i stor grad tatt hånd om gjennom nye RMK, da redusert jordarbeiding på høsten og øvrige krav i stor grad vil mitigerer mange av utfordringene den nye gjødselbrukforskriften dekker. Jordsmonnet på Hadeland binder også fosfor godt og aktive gårder i drift med riktig pH sikrer god binding av fosfor. Det blir dermed dobbel opp med nye krav til gårdbrukerne på Hadeland uten at det nødvendigvis blir dobbelt så mange fordeler for miljøet, da det er mye overlapp i ønsket måloppnåelse. Det som derimot blir en konsekvens er økte kostnader for bonden, flere strukturelle utfordringer for jordbruket og økt arbeidsbelastning for kommunen. Økte kostnader ved jordprøvetaking Flere av forslagene i høringsutkastet vil ha økonomiske konsekvenser for bonden. Et av dem er forslaget om at uttak av jordprøver skal utføres av en kvalifisert og uavhengig konsulent, og at prøvene skal tas hvert fjerde år. I dag kan bonden selv ta ut jordprøver, og kravet er at det gjøres minst hvert åttende år. Vi er enige i departementenes vurdering av at det trengs strengere oppfølging/kontroll av jordprøvetaking, men vi kan ikke se at kostnadene dette vil ha for bonden er anslått i høringsnotatet. Vi har derfor gjort et kostnadsanslag, basert på NLR sine priser for ikke-medlemmer per 29.4.24. NLR Jordprøvetaking Pris eksl. mva. Oppmøte 540 kr Reisekost./kjøring Ja Prøvetaking 1760 kr per time Analyse (Eurofins) eksl. porto 259 per prøve Et typisk bruk på Hadeland på 250 mål og gjennomsnittlig skiftestørrelse på 10-15 mål vil ha ca. 20 skifter å ta jordprøver på. Vi legger til grunn at det går med en arbeidsdag til dette (7,5 timer). Dermed blir pris på prøvetaking 13 200 kr eks. mva. og for analyser 5180 kr + mva. Totalt blir dette 23 650 kr inkl. mva, i tillegg kommer reise- og kjørekostnader. Her er nærmeste kontor Land - bil og henger med 1 time hver vei og totalt 10 mil ender opp på 3500 kr. Totalt blir det da ca. 27 000 kr for et gjennomsnittlig bruk på Hadeland hvert 4. år. Fordi det er en grunnkostnad ved kjøring og oppmøte på ca. 4000 kr, vil kostnaden per dekar bli høyere jo mindre areal man har, og slik sett blir kostnaden høyere for de minste brukene. Mange av de større produsentene drifter også en del småteiger som er på grensa til å ikke være økonomisk drivverdige, og kostnadene ved de foreslåtte kravene om jordprøvetaking kan være med å bidra til at disse arealene går helt ut av drift - særlig der disse småteigene ikke ligger nært større areal som uansett skal prøvetas. Som kjent skiller jordbruket seg fra mange andre næringer ved at prisen bonden får for sine varer delvis er regulert gjennom jordbruksavtalen. Bl.a. for å sikre rimelige priser til forbruker, kommer en økende del av bondens inntekt fra tilskudd som finansieres over jordbruksavtalen (statsbudsjettet). Fordi det er begrenset mulighet til å ta ut økt inntekt gjennom økte priser, mener vi at kostnadene ved de foreslåtte kravene om jordprøvetaking bør dekkes via overføringer over statsbudsjettet. Da vil det være mest målrettet og effektivt at staten finansierer jordprøvetakingen og analysene direkte, istedenfor at man øker f.eks. areal- eller husdyrtilskuddet. I dag tar de fleste bønder jordprøver selv. Vi vil peke på at det i dag er mangel på kapasitet hos de som tilbyr jordprøvetaking og lang ventetid. Det vil også være viktig å regulere prissetting hvis det blir det pålegg om at alle må bruke ekstern kompetanse til å ta jordprøvene. Departementene foreslår at jordprøveresultatene skal registreres i et offentlig register, da dette etter departementenes vurdering er miljøinformasjon som skal være offentlig tilgjengelig. Det virker urimelig for HBS at prøveinformasjon som skal være til offentlig bruk blir sponset av bøndene. Dersom det blir krav om at jordprøver skal tas hvert fjerde år av en ekstern konsulent, mener vi at alle kostnader ved dette må dekkes av det offentlige, i en 50/50-fordeling mellom Landbruks- og matdepartementets og Klima- og miljødepartementets budsjetter. Strukturelle utfordringer for jordbruket Jordbruket på Hadeland har som sagt føyet seg etter den rådende jordbrukspolitikken. Vi har som mange andre prøvd å skape best mulig økonomi i drifta ved å maksimere husdyrtall ift spredeareal. Problemet nå er at det er for mye husdyrmøkk i vårt område, per det nye regelverket, og vi trenger andre måter å behandle eller frakte gjødselen til mer planteproduserende områder. HRA gjenvinningsstasjon og deres produksjon av biogass har blitt sett på som en mulig løsning, men den bioresten som kommer ut fra HRA inneholder enda mer lettløslig fosfor enn møkken som originalt kom inn gjør, samt at det ikke er økonomisk å frakte den over store avstander. Videre vil bønder som mottar biorest fra HRA oppleve at gjødselen deres blir sambehandlet med andres gjødsel i biogassanlegget og at de da må ta hensyn til tungmetallet i denne gjødselen når de får den i retur. Dette er ikke et krav om man kun gjødsler med egen gjødsel, men det ansees som usannsynlig at anlegget kan øremerke hvilken biorest man får i retur. Konsekvensen er at bønder med for høye tungmetallverdier ikke kan ta sin egen råtnerest i retur og da oppstår det et håndteringsproblem for biogassproduksjonen, samt et tap for den sirkulære gjødselutvinningen. HBS vil gjerne fremme et forslag om at det legges inn midler for å undersøke om produksjon av Struvitt kan hjelpe på dette strukturelle problemet. Når man har væske som inneholder løst fosfat og ammonium og magnesium i rett innbyrdes konsentrasjon og hvor pH og temperatur er optimal, dannes krystaller spontant. Disse krystallene kalles struvitt og klarer man å felle krystallene kontrollert, får man et rent pulveraktig stoff som kan brukes direkte som råvare i produksjon av mineralgjødsel. På denne måten kan man redusere fosforinnholdet i bioresten slik at bruksmengden per arealenhet kan økes, samt skape et produkt som lett kan transporteres til områder der det ikke er høy konsentrasjon av husdyrprodusenter. HIAS på Hamar produserer allerede Struvitt og vi ser på det som en mulig løsning for å utnytte biorest bedre. Utfordringer for økologisk produksjon Vi ønsker også å løfte utfordringene og kostnadene det nye regelverket vil ha for økologiske bønder. Per idag drifter flere økologiske gårder med basis i husdyrgjødsel fra omkringliggende gårder. Dette gir mer spredeareal for de konvensjonelle bøndene og en verdifull og kostnadseffektiv næringstilførsel for økobøndene. Med nye krav vil de konvensjonelle bøndene muligens miste muligheten for å spre hos andre og må nedjustere sin produksjon, samtidig som den økologiske produksjonen vil gå ned som følge av suboptimal gjødsling. I et bærekraftsperspektiv virker det urimelig at de økologiske bøndene skal kjøpe inn kunstig framstilt handelsgjødsel istedenfor å ta imot lokal gjødsel, så fremt avrenning blir hensyntatt. Videre, hvis man kun kan ta imot gjødsel i klasse 0 vil dette påføre den økologiske bonden en betydelig ekstra kostnad i forbindelse med testing av tungmetaller hvert fjerde år, samt at det vil være vanskelig å få tak i nok gjødsel i denne klassen. HBS ønsker å understreke at den nye forskriften legger så strenge føringer på gjødsel mottatt fra andre at det må ansees som sannsynlig at flere økologiske bruk ikke vil kunne ha en driveverdig økonomi hvis de som en konsekvens må gå over til å kun bruke handelsgjødsel. Vi gjentar at det vil være mer gunstig for alle parter å gjøre noe med avrenningen enn å begrense fosfornivået, da fosfor kun er et problem når det er på feil sted. Arbeidsbelastning for kommunen Departementene foreslår at kommunen fortsatt skal ha ansvaret for tilsyn og kontroll med den nye gjødselbrukforskriften, mens myndighet til å stille strengere eller mer lempelige krav til bl.a. fosformengde og spredetidspunkt løftes til statsforvalteren. Det er allikevel mange nye arbeidsområder som tilfaller kommunen og vi stiller oss spørsmål om det medfølger midler til økt bemanning. Vi biter oss merke i følgende: Som følge av at all gjødsling av innmarksbeite forutsetter at arealet innehar godkjenning, må kommunene påregne flere søknader for slik godkjenning. Det anslåes at behandlingstid per sak er ett dagsverk. Kommunenes arbeidsmengde vil øke gjennom en kombinasjon av mer rutinemessig tilsyn og oppfølging av de mest krevende sakene. Maksgrenser for gjødselspredning skal nå gjelde på tvers av gjødselslag - og ikke bare husdyrgjødsel. Oppsummert må kommunene påregne mer tidsbruk med oppfølging av revidert gjødselregelverk sammenliknet med i dag. For å sikre etterlevelse av revidert regelverk, er det behov for økt tilsyn og kontroll med at kravene i den nye gjødselbrukforskriften følges. Kommunene må derfor påregne økt arbeid med oppfølging av det reviderte regelverket. I tillegg til mer oppfølging vil det tilkomme behandling av unntakssøknader i tilfeller der hvor gårdbrukeren ønsker å søke om balansegjødsling eller “4års unntaket” hos grønnsaksprodusenter. Dette skal søkes om på forhånd og i kommuner med lav kapasitet vil ikke disse søknadene bli behandlet i tide og muligheten for unntak utgår i praksis. Oppsummering og innspill HBS er bekymret for konsekvensene innføringen av to omveltende forskrifter i løpet av ett driftsår vil ha for Hadelandsbonden. Det vil bli vanskeligere med driftssamarbeid og å spre gjødsel for andre, da det tilkommer strenge krav om kvalitetskontroll for gjødsel mottatt eksternt. Muligheten for samarbeid og optimalisering av drift gjennom partnerskap er noe av det som gjør at Hadelandsbonden har et trygt nettverk, samt tilrettelegger for kombinasjonsbruk og variert drift i området. Færre husdyr vil ha konsekvenser for gjengroing i utmark, samt et endret kulturlandskap som følge av dyrket mark som legges brakk. Vi har anslått at det foreslåtte kravet om jordprøvetaking hvert fjerde år av en ekstern konsulent vil ha en kostnad på 27 000 kroner for et gjennomsnittlig bruk på Hadeland. Dette kommer på toppen av en allerede presset økonomisk situasjon og kostnader ved investeringer i utstyr og gjødsellager som følge av nye regionale miljøkrav. Dersom dette kravet innføres, mener vi at staten må ta regningen. HBS ønsker å bemerke at ønsket utfall er at øvre fosforgrense ikke innføres, men at det opprettholdes strenge krav til rutiner for å unngå avrenning. Hadeland Bonde- og Småbrukarlag v/ styret Jevnaker, 17.06.2024 Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
